Det er ikke den faktiske verdien på verken middager eller flybilletter som er poenget her. Jeg forsøker å sette fingeren på et generelt problem i energipolitikken, nemlig at lobbyister som LoVe Petro har større adgang til de politiske beslutningstakerne enn folkelige grasrotbevegelser. Dette ser vi en rekke eksempler på, blant annet den årlige Sanderstøl-konferansen der oljebransjen samler egne representanter, lobbyister og politikere bak lukkede dører. At det er enklere for Robertsen å skaffe seg adgang til politikerne enn det er for Folkeaskjonen er hevet over en hver tvil.

Robertsen framstiller sin iver etter en konsekvensutredning om oljeboring utafor Lofoten, Vesterålen og Senja som et utslag av nyssgjerrighet og vitebegjær. Det er det selvsagt ikke. Robertsen ønsker en konsekvensutredning fordi han veit at det er det første nødvendige skrittet mot oljeboring. Det eneste Robertsen og jeg kan enes om er behovet for et styrka næringsliv og nye arbeidsplasser i nord. Jeg tror imidlertid at olja vil føre til færre, ikke flere, arbeidsplasser. Vi ser allerede i dag fiskere som blir kompensert for tapt fangst på grunn av seismikkskyting. Man trenger ingen kosekvensutredning for å slå fast at olja er en av de største produsentene av klimautslipp i Norge. Fisken er derimot en fornybar og miljøvennlig ressurs som kan vare evig hvis vi verner om den.

Ingeborg Steinholt, fylkestingsrepresentant for Rødt i Nordland.

Les Robertsens innlegg og resten av debatten her