Dei akademiske matematiske bevisa for “frikonkurransen” sitt himmelrike er juks.  Dei føreset produksjonsforhold som ikkje eksisterer – som ikkje har eksistert og som heller ikkje kan eksistere – i den verkelege verda.  Dei same akademikarane veit at monopol (eller oligopol: nokre få store) ikkje gir konkurransegevinst, men det motsette.  Og dei veit at “fri” konkurranse skaper monopol:  Dei små og svake blir feia av banen – og nokre få “sterke”  blir igjen med “all makt”.

Innafor samferdselsektoren har vi fått fersk påminning om dette.  Politikarane til kapitalen – i og utafor EU – krev “fri konkurranse” om offentlege oppdrag (for å “spare” pengar).  Og vegstyresmaktene hentar inn tilbod på asfaltlegging i den “frie marknaden”.  Men konkurrentane i denne marknaden er ikkje “uendeleg mange”, som teorien (“teologien”) føreset, men ein handfull storselskap med god kunnskap om kvarandre og med nær kontakt til kvarandre .  Som i andre bransjar deler desse selskapa marknaden seg imellom (i staden for å konkurrere) – og prisar tenestene for å sikre maksimal gevinst/profitt.  Slikt samarbeid er hemmeleg og ulovleg, og det normale er at det hemmelege blir verande hemmeleg!

Slik røvarverksemd skjer ikkje berre innafor asfaltbransjen, men allment der offentleg sektor kjøper tenester i “den frie marknaden”.  Frå framlegget til Nordland fylkesting si sak 92 i 2010 (“Statsbudsjettet 2011 – Statens vegvesens budsjettforslag”) siterer eg:

“Statens vegvesen har store utfordringer som følge av kostnadsvekst for blant annet drift og vedlikehold i forhold til det man var kjent med da NTP 2010-2019 ble utarbeidet.  Prisen for nye driftskontrakter har økt med 41 pst. i 2008, 44 pst. i 2009 og over 60 pst. i 2010 utover generell prisstigning.” (NTP=Nasjonal transportplan)

Denne ekstreme prisstiginga skjer samtidig som den globale finanskrisa i teorien skulle skjerpe konkurransen om oppdrag – og føre til kostnadssenking.  Det finst inga anna forklaring på denne prisutviklinga enn at “fri konkurranse” er ein illusjon (eit bedrag):  Nokre få selskap deler marknaden seg i mellom og set pris med sikte på eiga maksimal forteneste – til skade for alle som brukar vegane.

Monopola sine politikarar i AP, H, Frp og andre parti veit kven dei skal hjelpe – berre det blir usett!

Einar Jetne

Fylkestingsrepresentant for Raudt i Nordland