Det synliggjør en grell kontrast mellom den pengesterke oljebransjen og
den store folkebevegelsen mot oljeboring som har oppstått i nord. Folk
flest har ikke oljebransjens muligheter til å spandere dyre middager
eller eksklusive utflukter på politikerne for å sikre at deres
argumenter blir hørt. At Lo-Ve Petro-sjef Ørjan Robertsen får delta på
møtet mellom ordførerne og statsministeren, mens de kritiske røstene må
stå på utsida med sitt budskap, vitner om et alvorlig demokratisk
underskudd i norsk energipolitikk.
Styrkeforholdet mellom
smilende oljelobbyister med løfter om nye arbeidsplasser og
Folkeaksjonen Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja er ujevnt, og
Folkeaksjonens oppslutning skyldes at de har lykkes i å vise at det ikke
er mulig med sameksistens mellom olje og fisk, at oljevirksomhet
faktisk kan føre til færre arbeidsplasser. Det er på tide å ta et
oppgjør med forestillinga om at det som er bra for Statoil er bra for
folk. Framtidas næringspolitikk må ha en miljøinnretning og i Nordland
har vi allerede en stor næring bygget på fornybare ressurser og
miljøvennlig drift, nemlig fiskeriene.
Regjeringen leter nå
febrilsk etter løsninger som kan redde det rødgrønne samarbeidet og
samtidig tilfredsstille en innflytelsesrik og profitthungrig
oljeindustri. En av løsningene som diskuteres er at Lofoten og
Vesterålen fredes midlertidig, men at en åpner området som grenser opp
til den nye delelinjen i Barentshavet. Å omtale et slikt vedtak som et
kompromiss er fullstendig misforstått. Det er ikke som om det er mindre
miljøfiendtlig eller risikobelagt å bore etter olje i Barentshavet enn
utafor Lofoten, Vesterålen og Senja. Dersom det åpnes for boring i
Barentshavet viser det at regjeringen slett ikke tar klimaproblemene på
alvor og at de setter kortsiktig økonomisk gevinst foran helt
grunnleggende miljøhensyn.
Alle forstår at det ikke er mulig å
stoppe norsk oljeproduksjon i morra. Men hvis vi skal ta vårt ansvar for
klimakuttene på alvor er det tvingende nødvendig med endringer i norsk
energipolitikk. Rødt ønsker en kontrollert nedtrapping av
oljeproduksjonen, først og fremst ved å ikke åpne nye felt for
prøveboring og utvinning. I stedet bør en effektivisere dagens
energiproduksjon ved å ruste opp eksisterende vannkraftverk og bytte ut
gamle turbiner. Det er lønnsomt, og krever ikke nye naturinngrep. I
tillegg må det satses tungt på fornybar energi, blant annet på solenergi
der Norge er verdensledende i teknologiutviklinga.
Ingeborg Steinholt, Rødt Nordland
