De ressursene vi andre har, kan ikke på noen måte sammenlignes med de ressursene Statoil og tilhengerne av oljeboring har. Likevel er muligheten til å vinne kampen stor. Hovedgrunnen er at fornuften og framtida er på vår side.

Lokal verdiskapning basert på fornybare ressurser og en verdifull og bærekraftig matproduksjon, fins knapt noe annet sted i verden. Det er vanvittig å slippe til ei oljenæring som historisk og over alt i verden har en overordna hensikt – å håve inn profitt til sine eiere.

Lokalsamfunn, andre næringsinteresser, miljø og natur har i altfor mange sammenhenger måttet vike for verdens mektigste næring. En seier for et oljefritt Lofoten og Vesterålen kommer ikke av seg sjøl – det kreves stort engasjement og hard jobbing i tida framover.

Mange vil hevde at oljenæringa i landet vårt er mer sivilisert og at det er politikerne som styrer oljeutviklinga i Norge. På det formelle planet kan det se ut til å være slik. Men i praksis er verden en annen. Da Statoil ble omdanna til aksjeselskap innebar det også at selskapet som alle andre aksjeselskaper fikk inntjening/profitt som viktigste målsetting.

Den politiske styringa av Statoil er sterkt begrensa, og maktpolitikere ønsker heller ikke å ha styringa, men lar Statoil ha hovedstyringa. Det er reine forretningsmessige retningslinjer som styrer de gigantiske finansielle - og kompetanseressursene og ikke minst deres enorme muligheter til lobbing for å oppnå sine mål. Politikere gir selskapet i tillegg et stort spillerom for påvirkning på mange områder i norsk samfunnsliv.

Høsten 2010 har selskapet drevet en svært aktiv utadretta politikk overfor næringslivet, media, lokalpolitikere og andre i Lofoten og Vesterålen for å gjøre seg lekker. De har vært

godt hjulpet av deres lokale stråmenn som kaster skitt i eget reir. I Lofoten, Vesterålen og Senja, har statoildirektører blitt tatt i mot som statsmakta sjøl av de lokale ordførerne og de har innlemmet dem i de politiske prosesser.

Det italienske oljeselskapet ENI gjorde noe lignende i forkant av Goliat-utbyggingen i Finnmark. Hasvik kommune ble her forespeilet store ringvirkninger av en mulig landføring. Et enstemmig fylkesting krevde ilandføring og lokale arbeidsplasser. Lokalpolitikere sto på barrikadene for oljeselskapet. Resultatet ble bøyelasting og ingen ilandføring! Historia til den tidligere Hasvikordføreren, som på en ærlig måte har vært med på å anskueliggjøre dette, og som nå advarer Lofoten og Vesterålen mot oljenæringa. Han er en, av alt for få, som viser oljeselskapenes egentlige spill og rollene til sentrale politikere.

De som tror oljenæringa og deres medløpere er mor Theresa for Lofoten og Vesterålen, vil få seg en blåmandag.

Felles uttalelse fra Rødt Sortland, Rødt Vågan og Rødt Hadsel.