I fylkesrådet si grunngiving for løyvet står blant anna dette:

“Gjennom offentlig utlysning, samt kommunal- og fagetaters behandling, er det ikke avdekket motstridende konfliktpotensiale i forhold til andre brukerinteresser tilknyttet den konkrete omsøkte lokaliteten av en slik karakter at akvakulturvirksomhet skulle måtte vike for andre interesser.”

På det tidspunktet løyvet vart gitt – og i mange månader før dette tidspunktet – var motstridande interesser knytt til den aktuelle lokaliteten svært godt kjent. Interpellasjonen min i april 2010 refererte også til desse konfliktane. Etter at løyvet vart gitt har både Fylkesfiskarlaget og Naturvernforbundet skriftleg klaga på løyvet. Klagen reknar eg med blir behandla på statleg nivå, og kanskje deretter i rettsapparatet.

Juridisk har kanskje fylkeskommunen ryggdekking for å gje løyve, men overføringa av avgjerdskompetanse frå Fiskeridirektoratet til fylkeskommunen oppfatta eg som ei ønska styrking av folkestyret. Framfor alt burde dette gjelde avveging mellom interesser i konfliktområde. Striden om løyve til Mainstream i Narvik er godt kjent. Over 6000 personar som bur i nærområdet har skrive under på krav om at Ofotfjorden må bli verande eit oppdrettsfritt område. Narvik kommunestyre har snudd frå å ønske fiskeoppdrett i det aktuelle området til å gjere vedtak mot.

Dette ser eg som ei klassisk konfliktsak der kapitalinteresser (Mainstream) står mot lokalbefolkning, naturverninteresser og kystfiskarinteresser. Slike interessekonfliktar krev politisk avgjerd: Fylkesrådet er gitt “kompetanse” til å avgjere kva interesser som må vike.

I interpellasjonen min i april stilte eg dette spørsmålet til fylkesrådet:

Kan fylkesrådet førebu sak som på breitt grunnlag gjer det muleg for fylkestinget snarast råd å forme politikk for arealbruk og handtering av brukskonfliktar, både næringskonfliktar og konfliktar med natur- og fritidsinteresser på sjø i kystsona?

Eg oppfatta svaret frå fylkesrådsleiaren som unnvikande eller avventande.  Sjølvsagt skal kommunane i sitt planarbeid ta stilling til arealbruk, men i forhold til brukskonfliktar vil eg ikkje oppfatte fylkeskommunen som kontrollinstans. Den rolla har staten via blant anna fylkesmannen.

Fylkeskommunen er eit eige folkevald politisk nivå som sjølvsagt må gjere seg kjent med synet til kommunane og ulike faginstansar, men framfor alt bør fylkeskommunen sikre folkestyre på område som gjeld regionar av fleire kommunar innafor eit fylke. Kor vidt Ofotfjorden skal bli verande oppdrettsfri, det er eit politisk spørsmål som i dag berre kan bli behandla på fylkeskommunalt nivå.

Fiskeoppdrett er biologisk produksjon der naturen på ulike nivå set grenser. Merdoppdrett av laksefisk har miljøeffekt via utslepp av fôr, ekskrement, sjukdomsmitte, lakselus ikkje minst, akkurat no. Dagens omfang av oppdrett av laksefisk her i landet krev ei fôrmengd som blir produsert av 2,5 – 3 millionar tonn “industrifisk”, eit volum på nivå med samla norsk fiskefangst eller rundt 3 prosent av verdas samla fiskefangst. Noko av fisken som blir brukt til fiskefôr kunne alternativt vore menneskemat. Ein stor del er denne industrifisken er ledd i næringskjeda til viktig matfisk som blant anna torskefisk. Også på dette nivået blir det interessekonflikt mellom oppdretts- og fiskerinæring.

På grunn av problema knytt til spreiing av lakselus, er det sterk politisk vilje nasjonalt til å vente med produksjonsauke inntil næringa får bukt med lusa med middel som miljømessig kan bli oppfatta som forsvarlege. I denne situasjonen kan større samanhengande oppdrettsfrie område vere svært verdifulle. Folk i Ofoten synest ønske ein slik status for aktuelle havområde.

Eg kan ikkje sjå at fylkestinget så langt har forma eigen politikk for arealbruk og handtering av brukskonfliktar. Med dagens problem knytt til oppdrettsnæringa kan slik politikk heller ikkje vere fast over lengre tid. Han må bli justert med endra omfang på samla produksjon og med endra og auka kunnskap om havmiljø m.v. Fylkestinget bør etter mitt syn forme og revidere oppdrettspolitikk minst ein gong i kvar valperiode, kanskje ein gong i året.

På bakgrunn av det som er skrive ovafor, har eg desse spørsmåla til fylkesrådet:

1. Deler fylkesrådet synet mitt på den politiske rolla til fylkeskommunen i saker som gjeld løyve til å bruke areal til fiskeoppdrett?

2. Kan fylkesrådet førebu sak som på breitt grunnlag gjer det muleg for fylkestinget med jamne mellomrom å forme politikk for arealbruk og handtering av brukskonfliktar, både næringskonfliktar og konfliktar med natur- og fritidsinteresser på sjø i kystsona?

3. Kan det vere tenleg om fylkestinget ein gong kvar valperiode (helst tidleg i perioden) drøfta og forma politikk med kvantitative mål for utvikling av havbruksnæringa, mål som kunne styre løyvepolitikken til fylkesrådet? Aktuelle mål kunne vere produksjonsvolum, lukka oppdrettsanlegg, utsleppsavgrensing, oppdrettsfrie soner m.v.

Tjøtta, 29. november 2010

Einar Jetne, Raudt