Rødt

Kart over Norge

Lokallag

Nei til tvangssammenslåing av kommuner!

Foto: Tore Stemland
Navngivelse-Ikkekommersiell-Ingen Bearbeidelse (by-nc-nd)

Helsedirektør Larsen og utdanningsdirektør Skarheim, stod for ei stund siden fram som fanebærere for tvangssammenslåing av kommuner. Leder i Akademikerne, Knut Aarbakke, som er en varm tilhenger av markedsstyring og sentralisering, var raskt ute med støtte. De to toppbyråkratene innenfor helse og skole mener at helse- og skoletilbudet ikke er godt nok i landets kommuner, mens Akademikernes leder er opptatt av å få flere administrative stillinger.

Tidligere har Forbrukerrådet, merkelig nok, støttet kravet om sammenslåinger. De argumenterer med hensynet til forbrukerne uten å legge fram noen form for dokumentasjon. Fra før vet vi at både Høyre og FrP er for tvangssammenslåing, og tidligere i høst kastet Helga Pedersen, parlamentarisk leder i Ap, seg på lasset. Når det gjelder sistnevnte er det grunn til å tro at det bl.a. handler om Samhandlingsreformen og de såkalte samkommunene som foreslås opprettet. Helsedirektørens utspill har nok også med reformen å gjøre.


Rødt Nordland mener det er en uting at byråkrater kommer med politiske utspill. Det har de ingen ting med! De burde i stedet for å lansere politiske kampanjer, beordres til å gå gjennom den strie strømmen av pålegg de sender ut til kommunene. Hvis ikke forordningene og rundskrivene lar seg gjennomføre i små kommuner, er det kanskje rundskrivene det er noe galt med, ikke kommunene. Helsedirektøren burde heller følge opp rapporten fra sitt eget direktorat i 2007 om at dagens finansieringssystem i sykehusene med stykkpris fører til at ”lønnsomme” pasienter prioriteres. Dette fører til, sitat: ”Feilprioritering av pasienter, dårligere kvalitet på behandlingen og uforutsigbarhet for sykehusenes økonomi.”


Det er påvist gjentatte ganger at sentralisering ikke fører til bedre tilbud, men tvert i mot svekker tilbudet til befolkningen i distrikts-Norge. Helseforetaksreformen og mye av skolesentraliseringen er gode eksempler på dette. Befolkningen opplever at det viktigste av alt, opplevelsen av nærhet og trygghet, blir borte. I mange små kommuner er det tette bånd og forpliktelser som lett forsvinner i store byråkratiserte organisasjoner. Avisa Nationen kontaktet noen av landets minste kommuner etter byråkratenes utspill. Svaret de fikk i disse kommunene viser at de takler de viktigste oppgavene sine godt. Når staten pålegger kommunene nye krav, gjennom for eksempel Samhandlingsreformen, kan de samarbeide med nabokommuner.


Hovedproblemet med statlige reformer og pålegg er at staten ikke overfører nok penger slik at kommunene får svi økonomisk. Små kommuner har utfordringer på områder som barnevern, rus og psykiatri, men også de store kommunene sliter med dette. Eller som ordfører Jarle Nilsen (Ap) i Utsira sier til Nationen: ”Problema blir ikkje borte fordi om kommunen er stor”. Ordfører Aina Willumsen (Ap) i Træna sier at folk lager seg en mal og det som ikke går inn i malen blir dømt nord og ned. ”Vi er ein øykommune, som ligg langt til havs. Vi må leve på våre premiss. Og avstandane er som dei er, uavhengig av kommunestorleik”, sier hun. Undersøkelser viser at befolkningen i små kommuner er mer fornøyd med velferdstjenestene enn de som bor i store kommuner. Det er ikke noe folkekrav om sammenslåing av kommuner. De som ivrer mest for kommunesammenslåing tilhører den politiske og byråkratiske makteliten i Norge.


Gunnvald Lindset, leder i Rødt Nordland

Publisert: