Traume oppstår ved livstruande skade som krev ei effektiv behandlingskjede om ikkje liv skal gå tapt. Kjeda har tre ledd med tid og kvalitet som avgjerande faktorar: (1) hjelp på skadestaden (primærhelseteneste og ambulanse), raskast muleg transport til (2) stabilisering ved lokalsjukehus/”traumesjukehus”) og overføring til (3) traumesenter, kirurgisk behandling og rehabilitering. Alle ledd er tidskritiske. Tida frå skade til stabilisering er truleg mest kritisk.

Vi hadde to sjukehusnivå før Helse Nord: lokalsjukehus og regionsjukehus/universitetssjukehus. I rapporten blir kategorien “traumesjukehus” innført som nivå over andre lokalsjukehus som blir delt i to undernivå: “lokalsjukehus med noko større evne til lokal handtering av traume” og “andre lokalsjukehus”. I praksis grupperer rapporten sjukehusa i heile fire nivå.

Helse Nord har 10 lokalsjukehus (organisert i 4 helseforetak) i tillegg til regionsjukehuset i Tromsø. Tidlegare hadde alle lokalsjukehusa fødeavdeling og heildøgns akuttkirurgi. Gravdal og Mosjøen har under Helse Nord mista desse funksjonane. I praksis er dei to sjukehusa under avvikling som lokalsjukehus. Traumerapporten rår til at det “skal være minimum fire akuttsykehus/traumesykehus, ett i hvert foretak, i tillegg til det regionale traumesenteret som er Universitetssykehuset i Nord-Norge i Tromsø”. Det er eit varsel om at Helse Nord kan tenke seg å redusere talet på fullverdige lokalsjukehus (akuttsykehus/“traumesykehus”) frå 10 til 4.

På Helgeland og i nord fører dette til “kamp” mellom Sandnessjøen og Rana, mellom Narvik, Stokmarknes og Harstad om å overleve som fullverdige lokalsjukehus. Siktemålet med traumerapporten og høringa burde ha vore å redde menneskeliv, men har i staden vorte snudd til kamp for å redde lokalsjukehus, ein nødvendig kamp nettopp for å redde menneskeliv!

I Helse Nord har “Akuttmedisinsk klinikk” ved Universitetssjukehuset i Tromsø høgast traumekompetanse. Akuttmedisinsk klinikk daterte høringssvaret sitt 15.09.2010, men dette er ikkje tilgjengeleg frå Internettsida til Helse Nord. Grunnen kan vere at kompetansesenteret “slaktar” traumerapporten. Eg refererer frå samandraget:

“Akuttmedisinsk klinikk UNN-HF har prinsippielle innvendinger til “Traumerapporten”s innstilling. Tross svakheter, representerer lokalsykehusene akuttmedisinske hjørnesteiner i dagens helseberedskap i Region Nord. De kan ikke erstattes av ambulanser eller kommunale “lokale akuttmedisinske team” uten betydelig risiko for unngåelige traume-dødsfall.

1. Vi er uenige i at det skal etableres en ny intermediær type sykehus – kalt “traumesykehus” i den planlagte traumeorganiseringa i Helse Nord. Et slikt tre-delt sykehussystem med “lokale akuttsykehus”, “traumesykehus” og “traumesenter” skaper betydelig uklarhet i nomenklatur og faglig innhold. Denne organiseringen strider mot godt dokumenterte internasjonale erfaringer bygget på prinsippet om “ett traumesenter”, og mot gjeldende nasjonale planer.

2. Alle definerte lokale akuttsykehus i regionen vil også i framtiden komme til å motta skadde pasienter fra sitt nærområde, og må derfor beherske initial livreddende stabilisering av traumer samtidig som de i samråd med det regionale traumesenter iverksetter rask overflytting av rett traumepasient med rett ressurs til regionens traumesenter.

Akuttmedisinsk klinikk ved UNN har i høringssvaret ei tilråding i 5 punkt. Punkt 4 har denne ordlyden: “Alle akuttsykehusene må trappe opp den faglige standarden mht traumehåndtering og tildeles en utvetydig plass i behandlingskjeden for traumepasienter.”

Eit avsnitt i høringssvaret frå Akuttmedisinsk klinikk har overskrifta “Tidskritisk men tidkrevende”. Eg siterer derifrå: “Det sentrale organisatoriske målet må derfor være raskest mulig tilgjengelighet på enkel og grunnleggende livreddende førstehjelp på skadestedet, avansert livreddende førstehjelp under transport til nærmeste sykehusenhet med enkel kirurgisk akuttberedskap der mer avansert stabilisering kan skje med etablering av luftvegskontroll, toraksdrenasje, blødningskontroll, bekken- og frakturstabilisering samt hypotermiforebygging og smertebehandling – og videre evakuering i tett samspill med logistikksystemer som bringer den alvorlig skadde til et traumesenter som kan gjenomføre skadebegrensende livreddende kirurgi uten tidstap, seinere anatomisk rekonstruksjon og rehabilitering.”

Heile høringssvaret på knappe 8 sider er svært lesverdig, forståeleg og viktig, men det er ikkje rom til å sitere alt i eit avisinnlegg, så eg avrundar med dette sitatet frå siste sida i høringssvaret:

“De prehospitale tjenestene vil trolig kunne styrkes ved å opprette flere luftambulansebaser, men slike strukturelle endringer vil på denne bakgrunn (tid, tilgjengelighet, kompetanse, fysiske arbeidsforhold) – ikke kunne erstatte lokalsykehusenes akuttberedskap. Vi tror derfor ikke at en økt satsning på større avhengighet av bil- og luftambulansetjenestene vil styrke den regionale traumeomsorgen, dersom dette tenkes som erstatning for akuttsykehusenes beredskap.

Ei betre behandlingskjede for traume krev auka kvalitet og redusert tidsbruk i alle ledd. Viss ein kombinerer auka kvalitet knytt til stabilisering ved lokalsjukehus/traumesjukehus med auka tidsbruk i første leddet (frå skadestad til stabilisering), må sluttresultatet bli “unngåelige traume-dødsfall”. Slik vurderer UNN sin Akuttmedisinske klinikk situasjonen. Det burde ha fått fylkestinget til skarpt å avvise traumerapporten og til å kreve kompetansemessig opprusting av alle lokalsjukehus som “traumesjukehus”!

Einar Jetne