Dagens finansieringsvolum ville ikke holde. Et slikt senario ville stille oss overfor valget mellom 2 ytterligheter: enten måtte vi redusere standarden på våre velferdsordninger, eller så måtte finansieringsgrunnlaget økes. Partisekretær Raymond Johansen valgte heldigvis i denne sammenheng,- i samsvar med arbeiderbevegelsens beste tradisjoner, å ikke gå for en standardreduksjon. Finansieringsgrunnlaget måtte økes,- det vil si at vi måtte belage oss på høyere skatter.

Rama-skriket lot ikke vente på seg. Jan Tore Sanner (JTS), Høyres finanspolitiske talsmann, førte an i dette sjokkerte hylekoret over hele mediespekteret, - også i et leserinnlegg i vår lokalpresse Han kommer med flere påstander som ikke kan stå ukommentert.

• JTS: ”Velferden trygges ikke av økt skatt”

Dimensjoneringa og innretninga på de offentlige velferdsordningene bestemmes av Stortinget i forbindelse med vedtak i årets viktigste sak,- statsbudsjettet. Kvaliteten på disse tjenestene bestemmes av det totale økonomiske armslaget og Stortingets politiske standard for prioritering. Å påstå at økt skatt, - skatt er som kjent en av samfunnets viktigste inntektskilder, ikke er med på å legge grunnlaget for standarden på velferdsordningene, kan knapt tas på alvor.

• JTS: Det skal ennå finnes et betydelig effektiviseringspotensiale i det offentlige

Et konsulentfirma skal i følge JTS ha funnet ut at hver fjerde krone sløses bort. Nå kunne det vært fristende å raljere litt over hvilke ”funn enkelte konsulenter og forskere har gjort” i det siste, men det skal her utelates. I stedet vil vi tillate oss den usaklighet å tilbakevise påstanden som det reine sprøyt. Etter et heilt liv i forskjellige roller i det offentlige mener vi oss å ha en viss innsikt i det såkalte effektiviseringspotensialet. Det har vært ”omstilling” etter ”omstilling. Færre og færre ansatte skal ivareta flere og flere oppgaver. Brukerne har heller ikke fått flere eller bedre velferdstjenester. Vår egen kommune mangler ti-talls millioner for å komme opp på de minimumstandarder som JTS’s Storting har vedtatt. Hvor fjern går det an å bli!?

Det er ikke kommet mye mer ut av disse omstillingene enn trøtte og frustrerte ansatte, ei overdimensjonert forestilling om lederskapets magi med påfølgende lønnsplassering og sist, men ikke minst, velfødde konsulenter som selvsagt har sett et betydelig inntektspotensiale i å få kommunene til å tro at de ved å omstille kan oppheve tyngdekrafta.

Av Christoffer Ellingsen og Ove Eirik Jensen, kommunestyrerepresentanter for Rødt, Sortland.