Det er snakk om millioner av kroner. Er dette virkelig mulig i Narvik i 2010, bare 3 år etter Terra skandalen traff oss? Også denne skyld i politikernes manglende økonomiske nese, og neglisjering av risikoanalyser.

I Fremover 15 juni vil Millerjord selge alt. Uten å vite hva det faktisk er å spare på salg av eiendommer og bygninger! Det er greit nok at FRP har som ideologi å nedbygge det offentlige. Det er derimot freidig av Millejord å skjule seg bak og skylde på Terra som årsak til salg. Videre bygger han sine argumenter på salg av eiendommer på Fremovers redaktør- Bergersens meningsytringer. Joda, salg av eiendommer vil pynte på budsjett. På kort sikt. Løsningen for kommunen ved salg, er å leie de samme lokalene for en rimelig penge, der huseier står for vedlikehold. Hva med langt sikt? Leieavtalene går ut. Da skrues leia kanskje opp? Hvor skal partiene og administrasjonen hente penger fra da? Det er for så vidt uinteressant for dagens politikere, da enkelte har kommet på sykehjem når den tid kommer, og slipper å forholde seg til virkeligheten til neste generasjon politikere.

Uføret med dårlig befatning av offentlige bygg, er IKKE Terra skyld i. Det har bakgrunn i stadig dårligere vedtatte vedlikeholdsbudsjett av de samme politikerne spesielt de seneste 15 årene. En trenger ikke være rakettforsker for å vite at dersom du skal spare penger og ikke maler en vegg, vil du antakeligvis måtte skifte hele panelet etter noen år. Utgiftene har mangedoblet seg. Det snakkes om at det skal være nye seks år med vedlikeholdsfrie offentlige bygg. Da vil de samme byggene være i ennå dårlige befatning, og en har et ennå større argument for å selge bygningene. Hva skal Millerjord skylde på da? Selv vil jeg skylde på politikerne som kuttet på vedlikeholdsbudsjettet, og ikke Terra. At Millerjord skylder på sistnevnte, får være hans egen oppfatning i selvransakelsens navn.

AP’s Edvardsen kan ikke tallfeste annet at han er for 30-100 prosent salg i samme artikkel som over. Hva er dette? Er det lotto? Har ikke Ap satt seg bedre inn i saken? Nei, det går jo ikke siden det de ikke vil ha en konsekvensanalyse. Da er vi tilbake til at alt blir vedtatt med bakgrunn i politikernes følelsesliv, og ikke kalde fakta. Hvorfor akkurat 30 prosent, og ikke to?

Nå blir jeg ikke overrasket dersom en skal bruke Narvikgården AS som kjøper ved salg, og som et ”trygghets” argument ved salg. Det gjennomgående argumentet vil nok bli at kommunen ikke mister kontroll over bygg siden Narvik kommune står som 100% eier av firmaet. Det er derimot en selvmotsigelse i dette. Narvikgården er et aksjeselskap som skal tjene penger. Hvilke garantier har en mot videre salg? Eksisterer Narvikgården om 10- 20 år? Tilliten til Narvikgården som sådan er vel heller ikke den største, siden den drives av Lars Skjønnås, som ifølge Dagens Næringsliv satt som leder i Studentskipnaden i Narvik når en feilinvesterte og tapte 33 millioner.

Selvfølgelig skal Narvik kommune kjøpe og selge enkelt- eiendommer og bygg i den utvikling de til enhver tid er i. Det er derimot noe annet å panikk-selge alt, til en står tilbake med ingenting. Uten å forholde seg til kartlegging av de faktiske forhold. I rapport av mars 2006 for Kommunal- og regionsdepartementet utført av NKF konkluderes det dessuten at det ikke har gitt mer ressurser og bedre vedlikehold ved å opprette kommunale foretak.

Fredag 18.06 avviser et samlet rådmannsteam leie av bygg kommunen skal selge. Fordi en ikke har penger til leie heller. De avviser altså Millerjords og Edvardsens argument om leie, og viser at Millejord og Edvartsen overhodet ikke har kontroll. Agendaen er klar; en kvitter seg med alt for evig og alltid. Rådmannen nevner videre som eksempel at hele teamet skal dele kontor. Det er mulig de ønsker å fremstå som visjonære og foregangspersoner for sin egen organisasjon. Antakeligvis for å motivere ansatte om at alle ledd i organisasjonen må ta i et tak. Flott. Hva er de faktiske besparelsene etter at sykehjemmet er omgjort fra pasientrom til kontorer? Hva koster bare parkeringsplassene som ikke eksisterer idag?

I en konsekvensanalyse er det mulig å ta med alle momenter fra leie, salg, investeringer og langsiktig planlegging. Statens Bygningstekniske Etats rapport fra 2008 om kommunenes manglende vedlikehold, har følgende løsning for å unngå forfall innad i kommunene; kompetanse, riktige rammebetingelser og langsiktige helhetlige planer med finansiering. Videre et sterkt fokus på fortløpende vedlikehold. Leder i Norsk Kommunerevisor Forbund uttrykker 15 april i Kommunal Rapport at manglende vedlikehold av kommunale bygg heller ikke kan skyldes på som årsak ved valg av regnskapsprinsipper. Hvilken kompetanse innehar Millerjord og Edvardsen? Hvilke rammebetingelser gir de og hvilke bevis har vi for deres langsiktige planlegging når de ikke vil ha konsekvensanalyse?

Tilbake til Millejord. Historien gjentar seg i FRP. En gang var det Trældal som ga Dagny Pettersen skylden for Terra. Hun var jo den eneste som stilte kritiske spørsmål. Nå er det Fagforbundet ved Børre Libeck og Knut Nilsen som får skylda av Millerjord. Det eneste de gjør er å stille spørsmål. Og etterlyser en konsekvensanalyse ved salg. Millejord satt i bystyret under Terrasaken og det kommer ikke frem i KPMG- rapporten at han utpreget seg nevneverdig om å ta hensyn til risikoanalysene her heller. Hvorfor ønsker en ikke en konsekvensanalyse kan en begynne å spørre seg? Saken stinker spør du meg!

Går du i banken og ønsker å låne penger, gjør banken en analyse av dine betalingsevner. FRP opererer med store tall ved salg; fra 40- 150 millioner i besparelser for kommunen. På kort sikt. At Millerjord ikke vil ha en gang analyse av om fortjenesten blir 40 eller 150 er spesielt. Ikke er det hans egne penger en gang, og han vil selge alt! Så fremst politikerne ikke krever en konsekvensanalyse vet vi hvem som har skylda. Dagens politikere med Millerjord og Edvartsen i spissen. Vi er på vei til å få en ny Terra- sak, uten tvil. Problemet er bare at vi ikke vil få det i fjeset før om 10- 20 år.

La meg avslutte med en liten historie fra virkeligheten. For en del år siden var jeg i kontakt med en tidligere ordfører som bodde på et sykehjem. For øvrig i en annen landsdel enn Narvik. Vedkommende hadde i sin tid kjempet for bygging av det samme sykehjemmet hvor han nå var pasient. På grunn av at politikerne stadig kuttet i budsjettet til kommunen, ble det stadig nedskjæringer av personal og dårligere kvalitet på tjenestene. Han var svært bitter og misfornøyd. Hans sinne og oppgitthet gikk ikke mot personalet, men mot politikerne som ikke gjorde annet enn å skylde på ”vi må pynte på budsjett” og ”tenke realistisk”. Da han gråt sa han følgende, som jeg alltid vil huske; ”Hva er realistisk? Jeg sitter her med det jeg får- jeg er ikke en gang på budsjettet. Er ikke jeg en realitet?”.