Elastisiteten i tråden er allerede strukket det den tåler. Når man så trekker tråden mot det ene punktet, vil all fysisk innsikt tilsi at avstanden til det andre punktet øker i samme forhold. At man overraskes første gangen dette oppleves, er forståelig og akseptabelt. Men hvis viktige personer i det politiske miljø blir like overrasket hver gang man står overfor liknende problemstillinger, har vi alle et problem.

Oi er et spontant verbalt uttrykk for overraskelse. I den siste tids debatt omkring skolekutt,- og dermed også leirskolekutt, har det kommet reaksjoner fra kommunepolitikere som må tyde på at man har hatt en slik oi-opplevelse.

For Rødt er det en politisk hovedoppgave å prioritere,- hvor slitsomt og ubehagelig det enn måtte være. I samsvar med ei slik tenking ba vi gjennom OKF (skolestyret) formannskapet om å legge til rette for at kommunestyret kunne ta en ny gjennomgang av den økonomiske fordelinga mellom enhetene. Rødt så for seg at dette kunne gi et større overblikk over den totale økonomiske situasjon. Kanskje ville det vise seg mulig og nødvendig å omfordele midler mellom enhetene,- alt etter behovenes presserende karakter.

Da formannskapet i stedet valgte å uttrykke utilfredshet med utvalgets handlemåte, reiste Rødt et forslag i kommunestyret (utsette inndekning av tidligere års underskudd) som, dersom det ikke bare hadde fått våre 2 stemmer, kunne ha gitt skoleverket større armslag på kort sikt. Leirskoleoppholdene kunne for eks. vært avviklet for dem som hadde planlagt dette for høsten høst

Kommunestyrets overveldende flertall valgte i stedet igjen å ta rådmannens kuttforslag til orientering. Dette er etter Rødt’s oppfatning politisk ansvarsfraskrivelse. Når man så i ettertid blir en smule opprørt over å se konsekvensene av sine vedtak, slik representanter for Høyre nå ser ut til å bli, er det egnet til å forundre. Alle sider ved den økonomiske situasjon var nemlig godt redegjort for i dokumentene fra rådmannen. Leirskolen var oppført på rådmannens kutt-liste for utdanning med samme tydelighet som de øvrige kuttene. Minst like bemerkelsesverdig er det at ordføreren i ettertid sier at han ikke kjente godt nok til konsekvensene av vedtaket. Bedre blir det heller ikke når det antydes at innsparinga ved leirskolekuttet kan vise seg å bli betydelig mindre enn antatt.

”De kunne funnet penger”. Slik siteres Arne Emil Iversen i et oppslag i Bladet Vesterålen. Med de går det fram at han mener posisjonen. Med det vedtak kommunestyrets flertall gjorde, - med Høyres og Arne Emil Iversens bifall, er det formelt sett bare et sted det kan letes etter penger; nemlig i budsjettet for utdanning. Kommunestyret har nemlig avvist Rødt’s forslag om omfordeling. Rådmannen må dermed forholde seg til de rammer som ble lagt i budsjettmøtet før jul i fjor,- rammer som allerede før nedskjæringa framtvang et forbruk på 3.200.000,00 kr utover tilgjengelig budsjett. Det hadde derfor sikkert vært til god hjelp både for posisjonen, rådmannen og allmennheten om Høyre hadde antydet hva man nå ville kutte til fordel for leirskolen

.

Leirskole er bra på alle vis. Men sett i lys av at sortlandsskolene mangler nesten 10.000.000,00 kr for å komme på høyde med skolene i sammenlignbare kommuner, blir ikke de 2 – 300.000,00 kr som kuttes i leirskolebudsjettet, det største hodebryet for Rødt. Stillingskutt, utilstrekkelig tilpassa opplæringa og dermed økt behov for spesialundervisning bekymrer oss mer. Bare ca. 50% av det tilrådde behovet for spesialundervisning kan imøtekommes, så konsekvenslinja for negativ utvikling slutter heller ikke her. Vi har imidlertid forståelse for at kommunen må ta det økonomiske ansvaret for bestillinger/ avtaler som ikke kan omgjøres.

Det samme kommunestyreflertallet hadde ingen problemer med å gå inn for 500.000,00 kr til videre planlegging av kulturfabrikken. En ting er dette beløpet, penger og arbeidsinnsats som allerede er brukt,- en annen ting er at denne bevilgningen bærer bud om at de samme politikerne fortsatt er villige til å lede kommunen inn i nye risikable økonomiske eventyr som iallfall ikke vil gjøre økonomien bedre.

Av Christoffer Ellingsen og Ove Eirik Jensen, Rødt Sortland