Kommunenes interesseforening for lokalsykehusene (KIL) lanserte 15. mars rapporten «Helsesektorens økonomiske og organisatoriske utfordringer». Rapporten er skrevet av professorene Bjarne Jensen og Stein Østre ved Høgskolen i Hedmark og rådgiver Unni Hagen i Fagforbundet. Rapporten viser at Samhandlingsreformen er trinn to i markedsrettingen av norsk helsevesen, der sykehusreformen fra 2001/2002 var det første trinnet.

Rapporten avdekker at reformen har hentet mye av sitt tankegods fra en rapport som tankesmien Visjon helse 2015 la fram i 2006. Denne tankesmien hadde sterke innslag av private økonomiske interesser i helsesektoren og bant annet var legemiddelindustrien sterkt representert. Tankesmien bruker systematisk betegnelsen samhandling, slik Bjarne Håkon Hanssen gjorde, i stedet for samarbeid og samordning som tidligere var mer vanlig.

I rapporten fra KIL heter det: «Tankesmien peker mot en ny modell. Fortsatt skal det offentlige ha hovedansvaret for finansieringen av helsetjenestene. Pasientenes behov og rettigheter skal fortsatt stå sterkt. Men det offentlige forsyningsansvar for helsetjenestene og behandlingstilbudene skal avvikles og i stedet ivaretas i et marked for kjøp og salg av helsetjenester.»

Utgangspunktet for «tankesmien» er følgende formulering som vi også finner i stortingsmeldingen om Samhandlingsreformen: «Vi bruker mer penger til helse per innbygger enn alle land utenom USA».

Rapporten fra KIL dokumenterer at dette er feil. Helseutgiftene per innbygger, korrigert for rellønnsnivået i Norge og med helseutgifter definert på samme måte, er relativt likt i de nordiske landene. Når Norge sammenlignes med andre høyinntektsland i OECD er vårt utgiftsnivå moderat.

Rapporten fra KIL trekker fram at Tankesmien mener at lokalsykehusene ikke blir lagt ned raskt nok. Et sentralt medlem i Tankesmien uttalte for eksempel på spørsmålet om hva den største svakheten ved helsetjenesten i Norge var: «Den politiske beslutning om å ikke nedlegge noen lokalsykehus». I rapporten fra KIL kommenteres dette slik: «Lokalsykehusene er hovedredskapet i det offentlige forsyningsansvaret for sykehustjenester. Lokalsykehusene er godt desentraliserte og er lokale monopoler. De begrenser mulighetene for å innføre en markedsmodell. Kan det være en årsak til motviljen fra flere sentrale hold mot lokalsykehusene?»

Rødt har hele tiden påpekt at målet med sykehusreformen var å omdanne sykehusene til markedsstyrte bedrifter. Vi har også sett på Samhandlingsreformen i hovedsak som et skritt videre på denne veien. Reformen skal behandles av Stortinget i slutten av april, og med rapporten fra KIL har vi fått dokumentert hvor tankegodset er hentet fra og hvilke konsekvenser reformen kan få. Vi er nå inne i en ny runde i kampen mot sentralisering av sykehustilbudene. Denne gangen er det ikke bare snakk om nedbygging, men direkte nedlegging av lokalsykehus slik som Aker sykehus i Oslo og lokalsykehusene i Lærdal og Nordfjordeid. Det mobiliseres også til kamp i Kristiansund og Volda. Det er tydelig splittelse i regjeringa der Ap applauderer det som skjer, mens SV og SP er mot fordi det bryter med formuleringene i Soria Moria II.

Det politiske presset mot regjeringa må trappes opp i tida framover slik at helseministeren blir nødt til å stoppe nedleggingsplaner og rasering av sykehustilbudet i store deler av landet.

Gunnvald Lindset, leder Nordland Rødt

________________________________

Lindset har tidligere skrevet om samme tema. Her er en artikkel fra 2006; Sykehuskampen - folkelig opprør mot staten og helsebyråkratene.