Vi for vår del mener at praksis og erfaringer med supermaktsledere bør telle mer enn luftige ord om "change"?  Og forandring til hva?  I løpet av Obamas korte tid i Det hvite Hus har vi alt opplevd noen tvilsomme forandringer:

* opptrapping med 30000 i Afghanistan fulgt av en erklæring om at krigen der ikke lenger handler om å bygge demokrati, men om å forsvare USA og Storbritannia. Fredspolitikk?

* aksept av en enda mer aggressiv politikk fra Israels side mot palestinerne. Og når angrepet på Gaza for mindre enn et år siden blir fordømt som klart folkerettsstridig av FNs granskingskommisjon, gjør Obamas administrasjon alt som står i dens makt for å hindre at kritikken av Israels overgrep skal få internasjonal tyngde? Fredspolitikk?

* gjenopptaking av den svarte tradisjonen med USA-regisserte kupp mot demokratisk valgte ledere i Latin Amerika - nå sist i Honduras. Fredspolitikk?

 

Skal vi feire at Obama belønnes for fredsskapende arbeid når USA med han bak rattet daglig forårsaker lidelse og død over flere kontinenter? Skal vi la all kunnskap om hvilken praksis han faktisk er ansvarlig for fare og bare hengi oss til troen på at Obama i sitt innerste ønsker det beste?

 

De som tenner en fakkel for årets fredsprisvinner risikerer å havne blant dem som alltid går på limpinnen når stormaktsledere kommer med sine proklamasjoner om at det er for fredens skyld at de må drepe - bare litt til. Vi for vår del sier: Det er på handling en bør vurdere talen – ikke omvendt.

 

Jostein Greibrokk,

Rødt Bodø

 

PS

Ekspertkommentatorer er fra seg av begeistring over at Obama nå ser ut til å avlegge klimamøtet i København en snarvisitt. Og det er strålende - ikke sant? At lederen i det landet som forurenser desidert mest i hele verden, der for eksempel en 25 øres øking av bensinprisene sees på som et overgrep mot menneskerettighetene - at denne lederen er så ufattelig sjenerøs at han stikker innom og kaster sin glans over et møte der resten av verden er samlet for å diskutere framtida til en klode som er på vei mot stupet, en ferd hans eget land altså er en vesentlig årsak til! Det er nesten ikke til å tro. Vi må straks stille en ny parole: Verdens miljøpris til Obama - i København (hvis han har tid)! Halleluja! En fakkel til! 

DS