Økonomi
Kommunens mildt sagt skakk-kjørte økonomi kan tydelig leses ut av rådmannens forslag til økonomiplan for de kommende 4 åra. Ja, det ligger nært å bruke ord som vanstyre. 4 forhold er beskrivende for dette:
•Driftsunderskudd
•Lånegjeld som er 2 ganger gjennomsnittet for kommuner det er naturlig å sammenlikne seg med med dertil påfølgende driftsutfordringer
•En tjenestekapasitet innafor nesten alle enheter/etater som ligger betydelig under det nivå som behovene tilsier
•Det er absolutt ingenting som bærer bud om ei forbedring i overskuelig framtid
Vi er farlig nær å komme under det formynderskap ei plassering på Robek-lista innebærer.
I denne situasjonen er det at politikere ser seg om etter muligheter for å spare penger.
Sentralisering

Det som kjennetegner utviklinga de senere åra, er at større og større andel av kommunens samlede ressurser brukes i tettstedet,- det være seg økonomiske ressurser så vel som tjenestetilbud og politisk engasjement. Ja, man er faktisk i noen sammenhenger begynt å bruke betegnelsen ”Den Blå Byen” i stedet for navnet Sortland kommune.

Dette blir altså enda ikke nok for å utvikle sentrum til stedet å bo og flytte til. Man har fortsatt ambisiøse visjoner. Hvordan skal man så finansiere det? Jo, bl.a. ved to ”gavepakker” til distriktene: eiendommskatt og berøvelse av skolene!
Utredninga om skole- og barnehagestrukturen

I mandatet er det brukt flere pluss-ord: helhetlighet, prosessorientert, bred utredning, bredt sammensatt gruppe osv.. Rådmannen sier videre i sin innledning til meldinga: ”Utredningen er relativt omfattende og gir administrasjon og politikere et godt grunnlag for vurdering og beslutning med henblikk på skole- og barnehagestruktur i perioden” (våre uthevinger). Enhver som leser denne meldinga vil nok sitte igjen med en følelse av en lemfeldig omgang med språkets semantiske kvaliteter.

I og med at både styrings-, prosjekt- og referansegruppa for størstedelen er rådmannsinsti- tuttet, er det vel en smule overdrevet å beskrive disse som bredt sammensatt. Det er få eller ingen spor å finne etter dem dette egentlig angår. De føler seg neppe utslitt etter de ”prosessene” de har vært involvert i.

Selve utredninga kan ikke beskrives som annet enn en økonomisk regnemodell med utgangs-punkt i prognoserte befolkningstall dividert på en viss klassestørrelse. Det ville iallfall være merkelig om man for flere år framover kunne forutsi klassetallet med større sikkerhet enn man hittil har vært i stand til fra det ene året til det andre.

Men la oss forutsette at de besparelser utredninga beskriver, slår til. Det er nesten ikke til å tro at ei utredning med som dette tema ikke drøfter hvilke kulturelle, pedagogiske og sosiale tap en slik liten økonomiske gevinst vil påføre de bygdesamfunnene som vil bli rammet. Av utredningas punkt 7.7 kan man lese at samla besparelser over en 4-årsperiode vil kunne bli 7,692 mill. . Til sammenlikning oppgis merkostnadene ved drift av nytt kulturhus å beløpe seg til 5,1 mill. pr. år (Økonomiplanen s. 20). All erfaring viser at risikoen for at de blir større, er betydelig.
Konklusjon

Rødt kan ikke være med på dette overgrepet mot livskraftige bygder i Sortland kommune og vil arbeide hardt mot de forslag om strukturendringer som rådmannen foreslår. I den for-bindelse merker vi oss med tilfredshet reaksjonene fra berørte bygder, og vi oppfordrer dem til fortsatt å stå på for sine rettigheter.
Ei absolutt forutsetning for at Rødt skal kunne gå med på skolenedleggelser, er at elevgrunn-laget er blitt så lavt at foreldrene selv konkluderer med at det pedagogiske og sosiale miljøet er blitt for karrig.

Rødt Sortland