Lille Vinje kommune i Telemark ble landskjent etter flere reportasjer som viste gode resultater for integrering av somaliere. Eksempelet ble brukt av flere politikere som påsto at det er lettere å integrere innvandrere i distriktene enn i byene. Nå foreligger det for første gang en undersøkelse som bekrefter dette. Statistisk sentralbyrå (SSB) har på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldighetsdirektoratet (IMDI) undersøkt levekår og sysselsetting for 17 innvandrergrupper i 61 kommuner. Her kommer det fram at sysselsettingen er høyest i de minst sentrale delene av landet. I de minst sentrale kommunene er 66 % av innvandrerne sysselsatt, mot 59,6 % i de sentrale kommunene.

Somalierne er den innvandringsgruppa med lavest sysselsettingsprosent. For 4 år siden var landsgjennomsnittet 28 %. Nå er det 38 %. I denne undersøkelsen viser SSB at det også er store regionale forskjeller. For eksempel vises det til at sysselsettingsprosenten blant somaliere i Hammerfest er svært høy. Her er 82 % i jobb, mens øvrige innvandrere i kommunen har en sysselsettingsprosent på 78. Asker skiller seg også positivt ut, her er tre av fire somaliske menn i arbeid. Det samme gjelder Larvik.

Ilham Hassan er 2. generasjons somalier i Norge. I intervju i Klassekampen 19. oktober forteller hun at hun skriver på en masteroppgave i juss om petroleumsrett. Hun understreker at den somaliske befolkningen fortsatt er veldig ung, og at mange ikke er kommet i jobb enda fordi de studerer. Det er et stort somalisk studentmiljø i Oslo, som bare vokser og vokser. Om noen år vil vi oppleve en mye høyere sysselsetting blant somaliere, forteller hun. Verden er med andre ord ikke alltid sort/hvit, heller ikke i Norge, eller i Narvik, eller på Fremover-puls.

Innvandrere er så mangt: Svensker, amerikanere, ja folk fra alle himmelretninger. Noen kommer pga av ren nød, noen for arbeid og atter andre for at de har fått norsk ektefelle. Noen har utdanning fra før, noen har ikke det.

Øker integreringstilskuddet

For å gi kommunene gode økonomiske rammevilkår for arbeidet med bosetting og integrering foreslår Regjeringa å øke integreringstilskuddet til 574 300 kroner over fem år for voksne og 554 300 kroner for barn.

Norsk og samfunnskunnskap

Rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere er lovfestet fra 1. september 2005. Opplæring skal styrke innvandreres muligheter til å kunne delta aktivt i arbeids- og samfunnslivet.

Norsk er viktig for å kunne forstå og bli forstått, for å få jobb, utdanning og for å kunne delta i samfunnet. Voksne innvandrere med en oppholdstillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse, har rett og plikt til å gjennomføre 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Det er kommunen som har ansvar for å tilrettelegge opplæringen.

For å få bosettingstillatelse eller norsk statsborgerskap, må innvandrere gjennomføre 300 timer opplæring eller kunne dokumentere tilstrekkelig kunnskap i norsk eller samisk. Dette gjelder personer som har fått oppholdstillatelse etter 1. september 2005. For personer som har fått oppholdstillatelse før 1. september 2005, gjelder det en overgangsordning. Etterutdanningskurs for ledere og lærere.

Som ett ledd i planen for kvalitetsutvikling i norskopplæringen for perioden 2008 - 2010, tilbyr IMDi kompetansehevende etterutdanningskurs for lærere og ledere. Temaer spenner fra vold i nære relasjoner, språkmetodikk, vurdering av muntlige og skriftlige norskferdigheter, samarbeidslæring, voksenpedagogikk, lesing, uttale, grammatikk og 50 timer samfunnskunnskap. Se IMDI`s hjemmeside.

Det er viktig at vi lærer av de kommunene som har klart integrering best, i stedet for at mange skal finne egget samtidig. Så er det viktig at ikke fordommene sitter så fast i ryggmargen at vi ikke ser skogen for bare trær, men heller ser mulighetene. Norge er en del av verden og ikke en egen planet.

Dagny Pettersen, Rødt Narvik