KRIGEN I AFGHANISTAN – HVA ER NORGES ROLLE?
På kort varsel ble det mulig å gjennomføre ett debattmøte fredag 28. august mellom Rødts egen Afghanistankjenner Per Gunnar Skotåm og oberst Ole-Asbjørn Fauske som nettopp har avsluttet et oppdrag som sjef for de Norske styrkene i Afghanistan. Hovedtema var ”Krigen i Afghanistan – Hva er Norges rolle?”
Her er referatet fra møtet;
Møtet åpnet med at Skotåm fremla sitt syn på den nåværende situasjonen. Her åpnet han med å fastslå at debatten i Norge om den norske ISAF styrkens rolle i Afghanistan er en naiv debatt. Med det mente han at det faktum at Norge bare er en brikke i USAs maktstrategi på lenger sikt er helt ute av debatten.
Afghanistan har nå den høyeste andel av kvinner som dør i barsel og nest størst barnedødelighet. Av de 1,5 millioner kroner Norge bruker hvert år på militære styrker burde mye mer gått til humanitær hjelp. At Norske soldater skjøt og drepte en sivilist på motorsykkel nylig aktualiserer problemstillingen med om hvorvidt Norge skal delta i krigen i Afghanistan. ”Jeg mener at når vi dreper en uskyldig mann så må vi dra hjem”. Skotåm la til at når soldatene som utførte drapet ifølge norske myndigheter gjorde alt rett i forhold til reglene er situasjonen så uoversiktlig at det i seg sjøl er grunnlag for å hente soldatene heim. Ansvaret ligger hos Norske myndigheter som har sendt soldatene dit uten tilstrekkelig grunnlag for å handtere den situasjonen de er i.
Skotåm satte Norges rolle inn i en tese som han mente hørte samen med USAs rolle i tidligere Sovjet stater i Asia, og henviste til ”Silk Road Strategy Act”. Dette er en lov som USA har innført som skal gjøre at USA etablerer seg i 8 tidligere Sovjetstater med hensikt å demokratisere disse og dra nytte av store forekomster av mineraler.
Videre påpekte Skotåm påpekte at ved at Norge deltar i denne opperasjonen så vil vi nødvendigvis bli oppfattet som om vi deltar i USAs forsøk på å omringe Russland, hvis man ser utviklingen fra Kreml. At Norge ikke er ”langt fra å redusere hæren vår til en leiehær for USAs interesser” er en alvorlig utvikling som kan føre til økt militært nærvær på Kola halvøya ved den Norske grensen. Dette er en utvikling vi ikke ønsker i Norge, men kan skje som en direkte årsak av vår medvirkning ISAF styrken.
At media bruker ordet Taliban på alt av opprør i Afghanistan er både feil og farlig. Fordi når man tilegner Taliban mer ”ære” enn de fortjener er pressen med på å forenkle debatten her hjemme på en fordummende måte. Hvem som strider mot USA og ISAF er uoversiktlig og varierer nesten fra dag til dag. Sannheten er altså mye mer komplisert enn det man blir presentert for i media i Norge. Lokale ledere kan alliere seg mot fienden en uke før de neste uke kjemper mot hverandre uten noensinne ha hatt noe med Taliban å gjøre. Mens Muhjahedin var et slags heimevern som besto av folk fra landsbyene og kjempet for å jage vekk fienden fra sitt område, og dermed støttet av befolkningen, har Taliban en annen strategi. De opererer uten betydelig tilhørighet og prøver å oppnå kontroll ved hjelp av terror og trusler mot egen befolkning.
Etter ett 30 minutters innlegg var det så Fauskes tur. Han åpnet med å presisere at han ikke var politiker, men yrkesoffiser. Samtidig påpekte han at han som alle andre borgere hadde sin rett til å ha sine personlige oppfattninger. På dette grunnlaget holdt han sitt innlegg.
Fauske åpnet med å være enig i Skotåms påstand om at debatten her hjemme er naiv og overflatisk. Debattantene mangler svært ofte nødvendig kunnskap enten de er politikere, kommentatorer eller eksperter. Han hadde mer enn en gang lurt på hvilken agenda de som deltok i debatten egentlig hadde.
Norge deltar, i følge Fauske, i ISAF av flere grunner. Først og fremst fordi Norge er en del av NATO og dermed implisitt meldt seg til tjeneste for NATO der organisasjonen ønsker at Norge skal delta. I dette tilfellet er Norge i Afghanistan som en del av et FN mandat. Våre ca 500 soldater, som ikke inkluderer spesialstyrken, har ikke som oppgave å drive humanitært arbeid. ”ISAFs oppdrag er å hjelpe Afghanske sikkerhetsstyrker i deres oppgaver og drive opplæring slik at de kan utføre disse på en best mulig måte.”. Med sikkerhetsstyrker presiserte Fauske at han mente ordensmakten enten det var de forskjellige politiavdelingene, sikkerhetsstyrken eller militære enheter.
Norges militære styrker har ikke som oppgave å drive humanitært arbeide men det er en positiv bieffekt av de Norske styrkenes tilstedeværelse at man har mulighet til å bygge opp infrastrukturen og at man kan trygge sivile formål som driver med humanitært arbeid. ”Vi hører ikke i media at i det Norske området er det 300 nye politifolk og at militæret er blitt mer robust og kan overta flere og flere oppgaver uten medvirkning fra ISAF”. Det er dette som er meningsfult med oppdraget i Afghanistan. Vi er med på å bygge opp et land, støtte opp om en legitim regjering, skaper politi og militære osv. Alt dette hadde ikke vært mulig uten ISAF styrkenes tilstedeværelse. Norske styrker er med å støtter opp om militær aktivitet fra Afghansk side, noe de ser som en fordel for hvis det kommer til trefninger og de får sårete vil disse bli hentet av vårt sanitærhelikopter.
Skotåm nevnte barnedødligheten og ja den er høy, men den er nedadstigende. Den sivile utviklingen i Afghanistan er slik at flere tusen kvinner kan nå ta en utdannelse, det er bygd nesten 500 mil ny vei av høy standard, som er med på å øke handelen mellom byene og på det viset hjelpe til slik at pengene kommer i omløp. Dette skaper optimisme og har ført til at flere byer opplever en byggeboom. Det finnes områder nord for Kabul som nå slår seg opp på turisme osv. Det er mange tegn på bedring i Afghanistan, men dette gjelder dessverre ikke for hele landet.
Taktisk sett hadde Fauske større tro på at man konsentrerte seg om de rolige områdene. Med mest fokus her hadde man kunne vist at fred er mulig og dermed ha ført til at opprøret hadde dødd ut av seg selv etter hvert som freden ville ha spredd seg til større og større områder. Fauske var også enig i Skotåms påstand om at det var alt for lite sivil innsats i Afghanistan og at vi om 2 til 3 år kan redusere den militære tilstedeværelsen til fordel for en sterkere sivil aktivitet i området.
Helt til slutt poengterte Fauske at han var enig i Skotåm på at reglene ble fulgt i den tragiske hendelsen der en sivil motorsykkelist ble drept. Siden Fauske ikke hadde lest rapporten fra hendelsen ville han ikke ytterligere kommentere denne men la til at vi skal huske på at vi mister ISAF soldater hver dag fordi disse følger de reglene som skal følges i krig. De innbefatter at man skal skåne sivile liv så langt som overhode mulig. For mer informasjon om temaet viste Fauske til et foredrag han skal holde i Oslo Militære Samfunn 26. oktober.
Etter begge innlederne hadde hatt hvert sitt innlegg var det en kort kake og kaffepause før en engasjert sal fikk komme med spørsmål og kommentarer til panelet. Debatten i etterkant ble mange ganger utdyping av punkter begge hadde tatt opp i sine innlegg i tillegg til andre aktuelle spørsmål. Her er et kort sammendrag av den debatten;
Fauske presiserte at ISAFs oppgave er å styrke de lokale styrkene på en slik måte at de kan operere uten ISAF sin tilstedeværelse. Når vi har oppnådd det har vi oppnådd det vi er ute etter og vi kan trekke våre styrker ut, og slik vi gjør det i dag er slik jeg ser det den beste måten å gjøre nettopp det på. Det er viktig å påpeke at treffninger kan skje i sivile områder fordi opprørerne, enten det er Taliban eller andre, ofte forskanser seg i private hus og beskyter ISAF styrkene fra disse. I tillegg er ikke opprørene uniformerte på noe vis så det er vanskelig å fastslå i kampen om hvem som er uskyldig og hvem som skyter på våre styrker. Norske soldater skal følge folkeretten selv om opprørerne ikke gjør det. (Norge har ikke mistet soldater i slike situasjoner, men afghanske sikkerhetsstyrker og andre ISAF-nasjoner har gjort det)
Skotåm repliserte at intensiteten i krigføringen i Afghanistan har aldri vært sterkere så Fauskes håp om tilbaketrekning i løpet av 2 til 3 år, oppfatter jeg som alt for optimistisk. Man skal huske på at Taliban er på et større område enn det Muhjahedin klarte og at ISAF kontrollerer bare et begrenset område. Mye p.g.a. at ISAF mister mer og mer støtte i folket. Når jeg var der nede nå nylig var vi på en cricket amp i Kabul. Publikum så mer på meg og Folkvord enn på kampen for vi var de eneste vestlige som var der og vi hadde ikke bevæpnete vakter og vi hadde ikke skuddsikre vester på oss.
Til det poengterte Fauske at han snakket i hovedsak om de Norske områdene og var enig i at sikkerhetssituasjonen var forskjellig fra område til område innad i Afghanistan. Fauske påpekte også at etter Obama ble president i USA så hadde landet økt sine styrker i landet. Videre imøtekom Fauske Skotåms opplysning om at det var mer intenst nå enn på vinteren men at det kom av at krigføring på vinteren var mer komplisert og vanskelig p.g.a. været så at det var mer trefninger i juni og juli i år ikke var noe unaturlig. Men det ville ha blitt borgerkrig hvis ISAF hadde dratt seg ut nå.
At ISAF mister mer og mer støtte mente Fauske hadde sammenheng med lovnader som er blitt gitt på giverlandskonferanser og lignende som i etterkant ikke har blitt fullført. Men selv om tilliten til ISAF er på vei ned i det Afghanske folket så er støtten til den Afghanske hæren på vei opp.
Fauske mente at FN mandatet var sikret før Norge gikk inn i krigen, etter spørsmål fra salen om ikke invasjonen skjedde før FN mandatet var klart. Fauske poengterte nok en gang at han ikke var politiker men på spørsmål fra salen om Karzai sitt regime i Kabul poengterte Fauske at han har flertallet i folket bak seg, selv om han gjør ting vi i Norge mener er galt. ISAF er der for å bygge opp landet, ikke for å bestemme over det Afghanske folket. Så lenge Karzai har sin legitimitet som leder fra valg i folket må vi godta det men regelrette brudd på menneskerettighetene må Norge og verdenssamfunnet reagere på og slå ned på uansett hvem som sitter ved makten i Afghanistan.
På spørsmål om ikke det burde vært en FN operasjon og ikke en NATO operasjon svarte Fauske at han hadde personlig mye positivt å si om FN styrker og at kanskje FN bør vurdere å overta den rollen ISAF har i dag.
Skotåm ble spurt om oppholdet i Afghanistan og hvordan han så på sikkerhetssituasjonen og USAs innblanding i landet. Da viste han til at med et møte med en minister i Karzai sin regjering i sommer hvor det var to rådgivere fra USA til stedet, så at USA setter sitt fingeravtrykk på styre og stell i Kabul er ikke en overdrivelse. Som tidligere nevnt i innlegget så kommer ikke USA til å trekke seg ut av Afghanistan med det første, til det er det for mange interesser ute og går.
Om sikkerheten generelt så er den skjør, og varierer fra område til område. Men den kommer seg i noen områder som gir et lite håp. Afghanerne etablerer bedrifter og prøver å få handelen i gang, et tegn på at sikkerheten er såpass bra at det er mulig. F.eks. er den Norske ambassaden i Kabul bevoktet av et Afghansk sikkerhetsselskap.
Skotåm ville gjerne kommentere Fauskes opplysninger om at opprørerne ikke uniformerte seg. Det stemmer men man må huske på at det blant Pashtunerne er normalt å gå med børsa. Det er en slags pynt og viser også noe av mennenes rolle i samfunnet. Når disse gifter seg er det f.eks. naturlig for dem å avfyre skudd i luften som en del av seremonien. Når da droneoperatører sitter i bunkersene sine og oppdager skudd er det litt for lett å tenke angrep og dermed trekke den fatale konklusjonen at her må man komme med et motangrep. Slike motangrep har man sett flere ganger og er en av flere årsaker til ASAF styrkene mister popularitet i befolkningen.
Fauske fikk siste ordet mens tiden ebbet ut og han poengterte at USA er nok ”here to stay”, som Skotåm hadde sagt. Like fullt var ISAF i Afghanistan fordi verdenssamfunnet og Afghanske myndigheter hadde bedt om militær hjelp, og det er det vi gjør.
Noen linker som kan være av interesse;
Artikkel fra Fauskes nettmøte med Dagbladets lesere med ytterligere informasjon og svar på flere spørsmål.
Samleside for artikler om Skotåm og Folkvords reise til Afghanistan i 2009.
Referatet er gjennomlest og godkjent av begge innlederne.
Publisert:







