Blant de tre største partiene i Norge i dag (AP, Høyre og Frp) er det en påfallende enighet når det kommer til synet på uføretrygdemottakere. Det heter seg at det er for lett å få trygd, og at det er for godt ”betalt”. Dette er en kort og brutalt oppsummering hvis man går igjennom mediaoppslag om denne typen saker i de seneste årene. Det legges vekt på individuelle moralske forklaringer på arbeidsløshet og fattigdom, mens man i stor grad ser bort fra arbeidsmarkedet og arbeidsgiverne, som hvert år sliter ut mange ansatte som ikke klarer økt tempo- og effektivitetskrav. Dyktige fagfolk i Nav står derfor stadig i fare for å bli brikker i et system som først og fremst skal spare mange milliarder i trygdeytelser. De som er brukere av Nav, vil oftere enn før føle seg pressa, styrt og kritisert, samtidig som de får svekka sitt personvern, og de opplever at fastlegens helsevurdering kan bli overstyrt av det nye systemet.

Både sykdom og funksjonshemming er relativt i den forstand at det er fullt mulig å tilpasse omgivelsene til menneskene i langt større grad enn det som er tilfelle i dag. Arbeidslivet må derfor legges til rette slik at alle har mulighet til å delta. Umenneskelige effektivitetskrav og liten vilje til tilrettelegging er uttrykk for diskriminering, og bidrar til å stenge stadig flere ute. Det dreier seg både om holdninger og om viljen til å bruke penger på formålet. Selv om Rødt støtter parolen om et "inkluderende arbeidsliv" og går inn for bedre arbeidsmiljø og bedre tilrettelegging, er Rødt mot mål og krav om lavere sykefravær. Slike sykefraværskampanjer fører til at folk blir pressa til å gå på jobben når de er syke. Inkluderende arbeidsliv må derfor innebære at kapitalen tvinges til å gi økonomisk rom for at noen mennesker har høyere sykefravær enn andre. Friske, arbeidsføre arbeidstakere har et medansvar for å inkludere kolleger som ikke kan stille opp hundre prosent, og for å legge press på arbeidsgiverne gjennom klubber og fagforeninger. Inkluderende arbeidslivs-virksomheter må ta opp i seg intensjonsavtalens mål om at flere med redusert arbeidsevne skal komme i arbeid. Ved hjelp av intern omskolering, tilrettelegging for overføring til mindre belastende jobber, og økt bruk av rotasjon og pauser, kan mange flere funksjonshemma greie å fortsette i jobben, i det minste på redusert tid.

Ofte vil det likevel ikke være mulig å finne fram til gode nok løsninger på arbeidsplassen. Rødt går inn for at dagens ordning med medisinsk rehabilitering og yrkesretta attføring må videreføres og bygges ut. Rødt går inn for at ordninga med tidsbegrensa uføretrygd oppheves, fordi den ikke har noen annen hensikt enn å holde uføre i økonomisk utrygghet. Det er i dag ingenting formelt i veien for å gå tilbake til arbeid, dersom en blir friskere. Også i framtida må tilbakeføring til arbeidslivet være basert på frivillighet, ikke på tvang. Det er dessuten viktig at fribeløpet for uføretrygda er stort nok til at det er mulig å prøve seg i arbeidslivet over tid, uten å miste noen del av trygda. Rødt mener også at minstepensjonen må heves til 3G, og reguleres som lønnsutviklinga. Det handler om å gi alle mennesker muligheten til et verdig liv, uansett livssituasjon.

Linn Stemland, 3. kandidat Rødt Nordland