I fjor høst stod Wall Street og resten av verdens finanssystem i fare for å kollapse. Regjeringene støttet de vaklende bankene og forsikringsselskapene med beløp som er utenfor vår fatteevne. Mange hevdet dette var en form for ”sosialisme”, og at markedsliberalismen nå hadde fått dødsstøtet. Beklageligvis var dette fullstendig feil. Alle reformer som ble gjennomført da markedsliberalismen var opphøyd til statsreligion, står fortsatt ved lag – også i Norge. Under Stoltenberg I (2000-2001) gjennomførte ”direktørfløyen” i Ap noen av de mest markedsliberale reformene i norsk historie. Samfunnsansvar ble erstattet med marked og bedriftsøkonomi. De gjorde sykehus til butikk sammen med FrP og Høyre, og privatiserte Telenor og Statoil og la dem ut på børsen. Dette brøt med tradisjonell sosialdemokratisk politikk, og terskelen for overgang fra Ap til Høyre og FrP ble mindre. Ap fikk et historisk dårlig valgresultat. Bondevik II overtok og gjorde bl.a. Posten til aksjeselskap, økte sulteforinga av kommunene og iverksatte sykehusreformen. Etter valget i 2001 var høyrefløyen i Ap svekket, og måtte derfor gjøre en taktisk venstresving foran i 2005. Misnøye med Bondevik II og fagbevegelsens mobilisering resulterte i en rød-grønn regjering. I dag er mange skuffet og frustrert over at det bare har blitt med enkelte gode tiltak, og ikke en ny politisk kurs slik de forventet.

Den økonomiske krisa fører til økt arbeidsledighet også hos oss. Dette rammer først og fremst arbeiderklassen i privat sektor. Etter en nedtur da krisa slo inn i fjor høst, har FrP igjen vokst. Ingen partier på Stortinget snakker lenger om klasser og sosial ulikhet. Derfor får FrP boltre seg med sin retorikk og ekstreme høyrepolitikk som først og fremst vil ramme vanlige arbeidsfolk. Sammen med Høyre holder FrP fast på ideologien som har spilt fallitt og som USAs tidligere sentralbanksjef erklærte var feilaktig.

Fire år med rød-grønn regjering har vist at det trengs en radikal opposisjon til venstre på Stortinget. Rødt trengs der for bl.a. å rette søkelyset mot selve kapitalismen som årsaken til krisa. Rødt trengs også for å følge opp løfter fra valgkampen og reise andre viktige saker. I år har Rødt også en annen viktig oppgave – å holde Siv Jensen og Erna Solberg ute av regjeringskvartalet og kle av klasseinnholdet i politikken deres. Rødt vil fortsette arbeidet mot høyrepolitikk uansett hvilken regjering som fører den, hver dag de neste fire årene. Folk skal få merke at en stemme til Rødt er en stemme så langt unna Siv Jensen og hennes politikk som det er mulig å komme.

Gunnvald Lindset, leder i Rødt Nordland