I en undersøkelse fra MMI sier 91 prosent at det finnes klasseforskjeller i Norge. Av tusen spurte mente 57 prosent at økonomi er mest avgjørende for hvilken klasse du tilhører. Deretter kommer utdanning, hvilket yrke du har og foreldrenes bakgrunn. Sammenhengen mellom klasse og ulikhet i helse og levealder er godt dokumentert. Nederst i helsetrappa er kvinnelige arbeidere. Den vanligste langvarige sykdommen, som er mest knyttet til klasse, er smerter i ledd, muskler og skjelett. Dette er også den vanligste årsaken til uføretrygd.

Levealderen er også veldig ulik for forskjellige grupper, og det et er en klar sammenheng mellom utdanning og forventet levealder. De ti øverste på lista er alle yrker som krever høy utdanning. Dette burde ha ligget til grunn for pensjonsreformen. I stedet var Stortingets utgangspunkt at hvis gjennomsnittlig levealder øker så skal alle få lavere pensjon eller tvinges til å jobbe lenger. Derfor har vi fått et pensjonssystem som forsterker klasseforskjellene. Til tross for denne kunnskapen er det svært lite debatt om dette. Den er tydeligvis lite interessant for de politiske partiene på Stortinget og de store mediene.

1990-tallet var, ifølge den første Bondevik-regjeringas Utjevningsmelding, det tiåret i etterkrigstida der forskjellene mellom fattige og rike økte mest. I 1990 disponerte de ti prosent rikeste 53 prosent av all finanskapital (penger i banken, aksjer og andre verdipapirer). Ti år senere hadde andelen økt til 67 prosent.

Rikdom gir ikke bare gode levekår og større frihet i et samfunn, men også større makt og muligheter til å fremme sine egne interesser. Folk flest kan ytre seg i avisene, stemme i valg eller jobbe for synspunktene sine i organisasjoner eller partier. De må bruke sine demokratiske rettigheter for å vinne fram med sitt syn. Har du mye penger åpner det seg helt andre muligheter for makt og innflytelse. Enkeltpersoner med store formuer gir store pengegaver til politiske prosjekter de ser seg tjent med. Det har vi sett i sommer gjennom rikfolk som blar opp penger til FrP. Gjennom Rederiforbundet gir de rikeste penger til høyresidas ”tenketank” Civita for å påvirke opinionen. Rikfolk og store bedrifter finansierer utredninger og lobbyarbeid som påvirker myndighetene. Dette dokumenteres i undersøkelser som er gjort av forholdet mellom lobbyister og stortingsrepresentanter.

I etterkrigstidas sosialdemokrati var det fortsatt en målsetting om å fjerne klasseskillene. I dag er det ingen partier på Stortinget som har dette som mål i praksis, og fører en politikk i tråd med det. Med å stemme Rødt vil folk få inn representanter for et parti som utformer sin politikk ut fra at vi lever i et klassesamfunn, og som derfor har som ett av sine viktigste mål å bekjempe sosial ulikhet og klasseforskjeller

Gunnvald Lindset, leder i Rødt Nordland