Rødt

Kart over Norge

Lokallag

Hva slags skole vil vi ha?

Foto: Andreas Tymi Ruud
Navngivelse-Ikkekommersiell-Ingen Bearbeidelse (by-nc-nd)
En undersøkelse i april viste at skole og utdanning er den viktigste enkeltsaken når folk skal stemme i år.

I Nordland har det både vært debatt og aksjoner mot nedlegging av linjer på videregående skoler det siste året. SP viste mot og ofret taburettene sine i kampen, mens Venstre og KrF overtok som Ap og SVs nye sentraliseringskamerater. Frp og Høyre har stemt mot fylkesrådet, men hva slags skolepolitikk vil de egentlig ha?

I bladet ”Utdanning” sier Frps utdanningspolitiske talsmann at utdanningsinstitusjoner og skoler skal få etablere seg fritt, og alle private tilbud skal betales 100 % av staten. De vil også gjennomføre en lovendring slik at private skoleeiere skal kunne ta ut utbytte! Folks skattepenger skal altså betale privat profitt i skolen. Dette er et så ekstremt standpunkt at jeg er overbevist om at et stort flertall av Frps velgere er mot dette. Både Høyre og Frp vil ha stykkprisfinansiering (som har spilt fallitt i sykehusene) og fritt skolevalg, men Høyre vil foreløpig ikke tillate private eiere å ta ut utbytte. Det er likevel grunn til å merke seg at et stort mindretall på Høyres landsmøte var for, bl.a. lederen i Unge Høyre.

Alle undersøkelser viser at dagens skole gjenskaper klasseskillene i samfunnet, og at barn med høyt utdanna foreldre kommer best ut. Svaret fra Frp og Høyre er en skole som skaper enda større klasseskiller. De rød-grønne har dessverre i stor grad videreført den forrige regjeringas skolepolitikk, med reversering av privatskoleloven som et viktig unntak.         Rødt vil ha en skole som motvirker klasseskiller. Vi mener at kunnskap i alt for stor grad er identisk med teori i dagens skole. Dette er en svakhet som aldri er gjenstand for debatt. Erfaringene viser at når teori og praksis skilles blir resultatet fremmedgjøring, slik reformen i videregående skole i 1994 viser. Den førte til at praktisk læringsarbeid ble nedprioritert til fordel for teori. Dette gjør at vi i dag utdanner mange elever med svake praktiske ferdigheter. Nedvurderinga av praktisk arbeid skaper problemer både for elevene og samfunnet.

I dag er det et udekket behov for langt flere skoleplasser på yrkesfag og for flere lærlingplasser. Dette øker frafallet i videregående, noe som igjen krever sterke mottiltak. Bladet ”Utdanning” har gjort en undersøkelse i grunnskolen som viser at 80 % av lærerne mener at for mye tid går med til unødig rapportering, dokumentasjon, planarbeid og møter. Rødt er mot denne byråkratiseringa og er enig med lærerne i at de først og fremst skal bruke tida si til å hjelpe elevene i læringsarbeidet. Det er samfunnet og arbeidsgiverens ansvar å sikre dette. Elevene trenger trygge rammer, derfor vil vi bl.a. gjeninnføre klassen og statlig standard for timetildeling. Vi vil øke lærertettheten slik at ingen klasser/grupper skal ha mer enn 20 elever. Vi vil også gjeninnføre kravet om at det skal være to pedagoger i første klasse hvis det er 18 elever eller mer. Øremerka statlige midler og statlig ansvar for lønn og arbeidsforhold for lærerne må gjeninnføres for å sikre mest mulig likeverdige skoletilbud over hele landet.

Ingeborg Steinholt, stortingskandidat for Rødt Nordland

Publisert: