Rødt

Kart over Norge

Lokallag

DYR SPESIALISTHELSETJENESTE?

Foto: Morten Qvam
Navngivelse-Ikkekommersiell-Ingen Bearbeidelse (by-nc-nd)
Man remjer over at spesialisthelsetjenesten er blitt så dyr og har økt fra ca. 57 milliarder i 2002 til 103 milliarder siste år. Hvor mye av de økte bevilgningene har gått med til å dekke pris- og lønnsvekst, inkludert økte pensjonskostnader? Hva er betydningen av endringer i regnskapsregler knyttet til sykehusreformen? Hvor mye resurser er gått med til å dekke nye oppgaver som de regionale helseforetakene er pålagt i perioden?

Vel, når vi ser på hvilke nye oppgaver sykehusene er blitt pålagt fra helsereformen tok til i 2002, så er det vel ikke så rart at kostnadene har økt så mye som de har, eller? Fordi de vesentligste nye ansvarsoppgavene er bl.a.:

- Ansvaret for administrasjon og finansiering av behandlingshjelpemidler i hjemmet fra og med 2003

- Gradvis overgang til større finansieringsansvar for opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner fra og med 2003

- Administrasjon og finansiering av utenlandsbehandling/pasientbro fra og med 2004

- Ansvar for tverrfaglig spesialisert rusbehandling fra og med 2004

- Gradvis overgang til større ansvar for administrasjon og finansiering av pasienttransport fra og med 2004

- Gradvis overgang til større ansvar for finansiering av kjøp fra private laboratorie-og røntgeninstitutt fra og med 2005

- Administrasjon og finansiering av utbetalinger fra Norsk Pasientskadeerstatning fra og med 2006

Regnskapsføring av kostnader til å dekke avskrivninger (slitasje på bygninger og utstyr) følger av regnskapsreglene som helseforetakene ble pålagt å følge etter sykehusreformen. Kompensasjonen for dette har ikke vært tilstrekkelig for å dekke kostnadene. (Avskrivningskostnader er nå en del av de alminnelige driftskostnadene).

Underbudsjettering av avskrivningkostnadene og pensjonskostnadene er også en av årsakene til underskuddene i sykehusene! Dette går fram av en analyse som Econ Pøyry har gjort for Den norske legeforening i år. I tillegg er Arbeidstilsynets rapport God Vakt med varsel om pålegg (også i UNN), et stort varsko om forholdene for arbeidstakerne i sykehusene. Det er omfattende brudd på Arbeidsmiljøloven. De ansatte har fått det verre siden forrige tilsyn i 2005.

Hva mener styremedlemmene i UNN om disse opplysningene? Bør det vekke til opprør, eller er styrehonorarene blitt for viktig? Hva mener partiene nå før valget? Hva mener den rødgrønne regjeringa og Jens og Bjarne Håkon? Når skal man ta de ansatte og sykehusaksjonene på alvor? Blir det bare satt ned enda flere utvalg??

Dagny Pettersen, Rødt Narvik

Publisert: