Utspillet hennes mangler troverdighet fordi det kolliderer fullstendig med Frps politikk og praksis på område etter område. Frp har gjennom hele sin historie vært det mest fagforeningsfiendtlige partiet i Norge. De har i alle år arbeidet for å svekke og helst fjerne sentrale forhandlinger, og overføre mest mulig av lønnsfastsettelsen lokalt. I programmet deres står følgende: ” Et fritt arbeidsmarked fungerer ikke godt nok så lenge monopollignende organisasjoner inngår avtaler sentralt for arbeidstakere og arbeidsgivere. Arbeids-, lønns- og ansettelsesavtaler fungerer best dersom disse oppnås ved enighet mellom arbeidstakerne og arbeidsgiverne i den enkelte bedrift.”

Virkeligheten viser da at Frps høyt elskede markedskrefter fører til at det blir den sterkestes rett som rår. Ansatte i store bedrifter, med sterke fagforeninger, ville bli lønnsvinnerne. Grunnlaget for en landsomfattende fagbevegelse ville bli undergravd og arbeidsfolks rettigheter dramatisk svekket. Taperne i privat sektor ville nettopp bli lavlønte kvinner i butikkene, i hotell- og restaurantbransjen og i små bedrifter med svake eller ingen fagforeninger. I offentlig sektor ville det samme skje. Gjennom økt bruk av lokale forhandlinger øker lønnsforskjellene både i og mellom kommunene, og en solidarisk lønnspolitikk undergraves. Vi har dessverre over lengre tid beveget oss i den retningen, men med Frps politikk ville utviklinga gått langt raskere og vært enda verre.

Erfaringene viser også at konkurranseutsetting og privatisering, som er et hovedpunkt i Frps politikk, fører til økt press på de ansattes arbeidsvilkår, sosial dumping og økte forskjeller. I fjor vinter la Likelønnskommisjonen fram sitt forslag til hva som burde gjøres for å få opp kvinnelønna. Ett av tiltakene var en bevilgning fra Stortinget på tre milliarder til en ”kvinnepott”. Verken den rød-grønne regjeringa eller noen av partiene på Stortinget grep sjansen og foreslo dette.

At Frp plutselig har fått slik omsorg for lavlønte kvinner er ikke troverdig fordi resten av politikken deres vil ramme det store flertallet av kvinnene i Norge. Det er først og fremst styrken til fagbevegelsen og en opprioritering av kampen for likelønn som kan gi kvinnene i både privat og offentlig sektor det lønnsløftet de fortjener. I tillegg til dette er det nødvendig at Stortinget vedtar en kvinnelønnspott på neste statsbudsjett. Med Rødt på Stortinget vil lavlønte kvinner være sikret representanter som vil reise denne saken i samarbeid med den delen av fagbevegelsen som støtter dette kravet.

Ingeborg Steinholt stortingskandidat for Rødt Nordland