Alle modeller har det til felles at de tar fra de som er utslitt ved 62 år og gir til de som har god helse og en jobb å bli gammel i. En av de mest hårreisende konsekvensene er at over en tredel av de kvinnene som i dag kan gå av med en brukbar AFP ved 62 år, vil miste den retten. De har tjent for lite. De som har tjent 260 000 kr. i 40 år får retten til å gå av som minstepensjonister. Da får de ca. 50 000 kr. mindre i årlig pensjon livet ut enn med dagens solidariske system.

Den som derimot har en jobb som gjør det mulig å jobbe til han (i slike jobber gjelder det nesten bare menn) fyller 70 år, får like mye i pensjon som han hadde i lønn. Hver krone han får ekstra tas fra de som taper pensjon når de går av tidlig.

En av modellene er en såkalt nøytral pensjonsmodell som kort sagt betyr at du tjener opp en pensjonsformue i forhold til det du har tjent hele livet. Når du tar ut pensjonen din deles denne formuen på gjennomsnittlig gjenværende levealder for ditt årskull. Da har du din årlige pensjon. Går du av tidlig får du lav pensjon så lenge du lever, går du av seint får du høy pensjon. Det ”nøytrale” er at samlet pensjon er like stor enten du går av tidlig eller seint. Slik skal folketrygda være, slik er AFP i privat sektor blitt, og slik vil de utforme offentlig tjenestepensjon.

En som går av ved 62 år kan da få et årlig pensjonstap på 45-65 000 kr. hvis inntekten er 300.000-500.000 kroner. Tar vi med levealdersjustering og underregulering blir tapet selvsagt enda høyere avhengig av når du ble født.

Klarer du å stå i jobb til du blir 70 år vil pensjonen bli like stor som sluttlønna, en pensjonsgevinst på 100-150 000 kr. årlig. Og – utrolig, men sant – står du til 75 år vil pensjonen bli fra 150 til 170 % av sluttlønna. Noen taper opp til 100 000 kr. i året, andre vinner 100 000. En dramatisk reduksjon av pensjonene til de som går av tidlig skal altså betale superpensjonene til de som klarer å stå lenge i jobb.

Folk velger ikke sin avgangsalder fritt. Bortimot halvparten av befolkningen uføretrygdes før 67 år. Bare en av tre står i jobb ved 67 år. Det nye pensjonssystemet gir livsvarig straff til de som har lagt igjen helsa på jobben.

Vi vet at lav lønn og slitsomme jobber henger ofte sammen. De tunge kvinneyrkene er nesten alltid lavtlønte. En stor del av de som trenger å gå av tidlig er lavtlønte. Samtidig er høytlønte overrepresentert blant dem som står lenge i jobb. Denne nyordningen er å ta fra de som er slitne og lavtlønte, og gi til de friske og høytlønte.

Statssekretær Jan-Erik Støstad kommenterte dette slik: ”Flere år i arbeid vil heretter gi mye høyere årlig pensjon. Det gavner de som har startet tidlig og derfor får lang yrkeskarriere, men også de som kan og vil jobbe lenge. De med lav inntekt, jobb de trives i og god helse kan få mye bedre årlig pensjon enn i dag hvis de velger å stå lenger i arbeid, for eksempel ved å trappe gradvis ned fra de er 67 til de er 72 år. Det er godt nytt for mange.”

Et tydelig eksempel på at mange sentrale politikere lever i en annen verden, og ikke har peiling på vanlige folks virkelighet. Forskjellsbehandlingen av de som går av tidlig og de som går av seint begrunnes med at det skal ”lønne seg” å arbeide. Noen mener at uten et ris bak speilet vil folk pensjonere seg så snart de har sjansen. Men dagens AFP-ordning er det beste beviset på at det ikke er slik. Alle med rett til AFP kan gå av fra 62 år. Likevel er det bare en fjerdedel som benytter seg av retten når de blir 62 år. Ved 66 år er tallet omtrent tre fjerdedeler. I gjennomsnitt bruker folk bare 2,5 av de 5 årene de har rett på.

Utsagnet om at det skal ”lønne seg” å arbeide antyder at det ikke er slik, men vanlige lønnsmottakere vet at det alltid har lønt seg å arbeide. Pensjonen har alltid vært en god del lavere enn lønna. Nå har de høye herrer bestemt at det skal lønne seg enda mer.

Vi må ikke godta den usolidariske og forkastelige tankegangen de vil tre nedover hodet på oss. La oss kaste den såkalt nøytrale modellen og alle andre nye modeller på skraphaugen, og kjempe for et pensjonssystem som gir alle økonomisk trygghet i alderdommen.

Gunnvald Lindset,leder i Rødt Nordland