Ser i Fremover 27/3 at Fremskrittspartiets Torgeir Trældal bruker kommunens nåværende økonomiske situasjon som argument for å legitimere privatisering av kommunale bygg. En ypperlig anledning for politikere å hoppe på privatiseringskarusellen; for det er jo ingen tvil om at livstruende forhold i det kommunale dagliglivet, spesielt der det barn og ungdom er involvert, ikke kan aksepteres – undertegnede sammen med resten av menneskeheten er helt enig i det siste.

Det som derimot er problematisk, er at privatisering innenfor den kommunale sfære, enten det gjelder arbeidskraft eller realkapital, ikke har vist seg å ha hverken den påståtte innsparende eller effektiviserende effekt – dersom man ikke kun betrakter det hele kortsiktig, ut fra det enkelte års budsjett. Vurdering av kommunal virksomhet kan ikke ensidig foretas ut fra bedriftsøkonomiske perspektiver. I så fall fraskriver man seg langsiktige målsettinger, politisk-ideologiske aspekter og setter seg ut av stand til å gjennomføre sentrale føringer i den akutte panikken med å få et budsjett i balanse. Jeg påstår ikke at rikspolitikerne går skyldfrie ut av dette, da de må ta mye av ansvaret for pålegging av oppgaver til kommunene og ”fristilling” av lokale folkevalgte til å løse problemene.

Narvik har gjennom sine omorganiseringer som startet på 1990-tallet, allerede prøvd ut typer av hva vi nærmest kan kalle ”interkommunale privatiseringer”. Først nedla man etatene og opprettet ”områder” og i dag har vi ”enheter”. Hva dette egentlig har medført har mest vært synlig for de kommunalt ansatte og ikke for velgerne eller skattebetalerne(en gruppering som Trældals parti ofte gjør seg til talsmenn for). Undertegnede ønsker å belyse dette gjennom følgende eksempel: De sentrale myndigheter bestemmer at elever i barneskolen skal ha gymnastikk- og svømme-undervisning. Tidligere tildelte kommunen som eier av både skole- og idrettsbygg tid til disse aktivitetene. Da de kommunale arenaene ble omgjort til ”områder”, måtte skolen kjøpe sine timer fra andre kommunale områder som eide gymsaler og basseng. Hva med papirarbeidet for begge områder for å gjennomføre denne transaksjonen og den tid som rektorer, inspektører og lærere for gjennomføringen? Hvor ”effektivt” kan dette egentlig være, selv i en bedriftsøkonomisk kontekst? Kommunen kompromitterer her de sentrale føringer, og sier tydelig fra om at den ikke bryr seg om hvorvidt elevene får den sentralt tilståtte undervisningen, men overlater det til den enkelte skole/rektor, som da står overfor problemet: Hvor mange gymnastikk- og svømmetimer har vi råd til å kjøpe, kan vi ha utegym, uansett vær, i perioden mai – september og svømming kun en to – måneders periode for hver klasse? En utvanning av sentrale føringer på grunn av bedriftsøkonomiske kalkulasjoner er meget vanskelig å betrakte som demokratifremmende. Kommunal lovgivning og praktiske kommunale løsninger har ikke mandat til å overstyre sentrale føringer, selv om dette dessverre er et spøkelse som nå herjer kommunal tjenesteyting.

Akkurat som jeg skal til å avrunde, ser jeg til min store fortvilelse at det allerede(Fremover 28/3) er satt ned et utvalg bestående av representanter for Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet for å utrede private løsninger angående organisering av driften av kommunale bygg; ”Sammen for privatisering”? Det eneste politikerne har lært etter Terra ser dessverre ut til å være at jo flere man er sammen om å feile, desto mindre sannsynlig er det at den enkelte i ettertid kommer til å bli stilt til ansvar for sine handlinger.

Dersom en akter å lære av tidligere fadeser, må en i følge undertegnede gå mest mulig analytisk til verks i vurdering av saklige fakta. Etter å ha fulgt med i media registrerer jeg at Trældal var deltakende og ikke kritiker mens de folkevalgte spilte bort betydelige millioner av de kommunale skattebetalernes penger og heller ikke klarte han på noe tidspunkt å innrømme skyld. Denne konkrete situasjonen forteller at han ikke var i stand til å hente inn sakkyndig veiledning fra autorisert hold. Med denne bakgrunn mener jeg at følgende hypotetiske spørsmål bør stilles når Trældal drar til Moss på studietur: I hvor mange andre saker av alle de han uttaler seg sterkt om, er det han heller ikke besitter relevant forståelse av hvilke konsekvenser hans handlinger måtte medføre for Fremskrittspartiets kjære skattebetalere?

Hasse Horrigmoe
Rødt Narvik