Rødt Larvik er glade for at ØP i sommer ikke bare flommer over av ”agurker” og reportasjer om et sinnssvakt båtrace. Nå er det tid til å diskutere viktigere ting som blant annet skole, før lukta av valgkampflesk lammer all fornuft, skriver Erik Ness i Rødt Larvik.

Østlands-Posten har i sommer hatt en serie artikler om skole, og blant annet intervjuet politikere om det er som er situasjonen i larvikskolen: økonomisk krise, med påfølgende pedagogisk krise. Det er ikke lystelig lesning når man i ØP (19/7-2001) kan lese at: - Larvik er landets 16. dårligste, fra bånn, i antall kroner brukt på undervisningsmateriell. - Larvik er landets 353 dårligste kommune i landet når man ser på antall elever per lærer. - Skolebygningene i Larvik har et vedlikeholdsetterslep på 146 millioner, jfr. LKE-rapport.

Østlands-Posten tok seg ikke bryet med å intervjue Rødts førstekandidat, Wenche Hellum, da avisa 16. juli intervjuet ”alle politikerne” i Larvik om hva som skal til. Det er var dumt for Rødt har en plan, og Rødt er det eneste partiet som husker kommunestyrets visjon om at larviksskolen skal bli best i Vestfold innen 2013. Det er naturligvis tull, og krisa er nå kommet så langt at Hallstein Bast sier han velger bort helsesektoren, eldre og syke og funksjonshemmede.

Dette er Rødt sin plan:

1. Øk lærertettheten
Det viktigste bidraget til å bedre undervisninga, er å minske antall elever per lærer. Dette står i motsetning til de gigantomane investeringene i nye skoler som rådmannen og Oppvekstkomiteen sto for. Takket være en proteststorm fra lærere og foreldre, ble planene moderert. Blant annet ble Langestrand og Frøy ikke nedlagt. Men fortsatt er det en feil prioritering å legge ned den godt vedlikeholdte og velfungerende Byskogen skole for å lage et prestisjeprosjekt der det gamle gymnaset lå. Rødt mener det er bedre å bruke penger på å øke lærertettheten – og vedlikeholde nåværende skolestruktur (med unntak av Nanset som må flyttes) – enn å investere i sentraliserte skoler. Derfor stemte jeg i fylkestinget (den gang het vi RV) mot bygging av den videregående storskolen som nå ligger på Torstrand. Vi tapte, men takk og pris at vi fikk flertall for at den ikke kom på Sanden. Ikke sant Øyvind Riise Jensen?

2. Stortingets rolle
Kommunestyret består av partier som bestemmer hvor mye skolen skal ha og rutte med. Kommunestyrepartiene har nemlig sine moderpartier på Stortinget. Det er påfallende hvor tause lokalpolitikerne er når alle kan se at skolekrybba er tom. Ingen krav, ingen kritikk – være seg de blå eller de blå blå – som tvinger fram ressurser til å lære opp framtida. Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen får fortsette praten om pedagogikk, mobbing i skolen og karakterer – som om det er hovedsaken nå. Det er som å høre proklamasjonene om ”best innen 2013”. Nei, det trengs et opprør – parallelt med sykehusoppgjøret – for å investere i skolen, på landsbasis. Rødt er aktive i sykehusopprøret (les for eksempel Mats Gilberts artikkel, Kortreist helse, på www.marxisme.no), og vil være med å løfte skolekampen opp på et nasjonalt plan.

3. Privatisering
Rødt slåss for en bedre offentlig skole. Når det motsatte skjer, når skolen blir dårligere, kommer kravet fra de blå om privatisering. Privatisering betyr at de som har råd til det, kan sende ungene sine på skoler med større ressurser. Klasseskillene øker. Rødt er mot privatisering av grunnskolen, og vil slåss for at det skal være fellesskapets ansvar å gi ungene grunnopplæring. Bestemor skal ikke på anbud, ei heller barnebarna deres!

4. Ikke splitt og hersk
Pass opp for politikere som setter svake grupper opp mot hverandre! Unger opp mot eldre pleietrengende. Eldre pleietrengende opp mot funksjonshemmede osv.

PS. Er det ikke rart hvor velvillige de rike i Larvik er når det gjelder å sponse et båtrace, mens framtida avspises med steingamle lærebøker og skoler som flasser? Det forteller noe om virkeligheten: Forskjellen mellom Stein-rikingene og offentlig fattigdom.

Skrevet til lokalavisa ØP av Erik Ness 21. juli 2011.