Videregående skole i Vestfold må videreutvikles

Videregående skole i Vestfold må videreutvikles

Rødt har siden Alf Henriksen ble innvalgt i fylkestinget i 1995, advart mot fyl­keskommunens satsing på sentralisering og bygging av for store og for kostbare skoler.
Rødt vil fortsatt prioritere satsing på høyere lærerdekning og økt satsing på kompetanseheving - framfor sentralisering av skoler og kostbare nybygg. Vi er helt på linje med Utdanningsforbundet i Vestfold og Vestfold lektorlag som i en uttalelse til fylkesbudsjettet 2011 og økonomiplanen 2012-2014 skriver; ”Utdan­ningsforbundet og lektorlaget oppfordrer fylkestinget til nøye å vurdere framtidas investeringer opp mot mulighetene for forsvarlig drift av de videregående skoler.” ”Det er ikke mulig å redusere budsjettene ytterligere uten at det går ut over kvali­teten på opplæringstilbudet og de lovpålagte oppgaver som er beskrevet i Opplæ­ringsloven.”

Rødt fremmet derfor følgende forslag i fylkestinget 14.12.10;
1. Tilstandsrapporten for videregå­ende opplæring i Vestfold for 2010 viser at:
Vestfold for de fleste eksamensre­sultatene ligger marginalt under landsgjennomsnittet.
Vestfold ligger 4 % under snittet for alle fylker hva gjelder gjennom­ført og besått.
Vestfold er registrert med flere elever per lærer enn gjennomsnit­tet for de øvrige østlandsfylkene.
Gjennomsnittskostnadene per elev i Vestfold ligger 5.2 % lavere enn landet for øvrig.
Vestfold har lavere andel lærere med høgskole/universitets/peda­gogisk bakgrunn enn landssnittet.
2. Fylkestinget vil derfor advare mot at lærertettheten reduseres ytterligere og at den totale ressurssituasjonen i videregående skole svekkes.”
Rødts forslag fikk 14 st. (12 AP, 1 SP, Rødt) og falt mot 25 st. (9 H, 9 FrP, 2 V, 1 SP, 2 SV, 2 KrF).

I samme møte vedtok fylkestinget; ”Det igangsettes et prosjekt for å øke fylkeskommunens økonomiske hand­lingsrom for 2011-2014 (…) med totalt 72.8 mkr i 2014 (…) De videregående skolene pålegges hovedandelene av kuttene (kr 35 mill). Dette gjennom­føres i hovedsak gjennom en nedbe­manning på ca. 60-65 årsverk. Denne nedbemanningen muliggjøres ved å redusere tilrettelegging for enkeltele­ver, øke små elevgrupper og reduk­sjon i ”spissede tilbud”. I sum vil dette redusere valgmulighetene og redusere tilrettelagt undervisning.”

I 2006 hadde Vestfold fylkeskom­mune noe over 800 mill. i gjeld og ca 60 mill. i årlige utgifter til renter og avdrag. I 2011 er gjelden økt til ca 2.1 milliarder og de årlige kapitalutgiftene til ca 150 mill. I 2014 vil gjelden være økt til ca 2.6mrd og de årlige kapitalut­giftene til ca 200 mill. Lånegjelden per innbygger i Vestfold var ved årsskiftet 2010/2011 8.717 kroner - mens de øvrige fylkeskommuner utenom Oslo hadde en gjennomsnittlig gjeld på 5.032 kroner i 2009. Vestfold fylkes­kommune har dermed en langt høyere gjeld enn de øvrige fylkeskommunene (173 %) - før de planlagte investerin­gene i 2011-2014.

Dette viser at Vestfold fylkeskom­mune har investert over evne i årene 2006 – 2011, at byggingen av den nye storskolen i Larvik til mer enn 1 milliard kroner og investering i nye Færder skole til mer enn 500 millioner - vil tvinge fram en reduksjon i antall lærerårsverk i en videregående skole i Vestfold, som allerede i dag sliter med en lavere lærerdekning og lavere andel elever som gjennomfører og består ek­samen – enn sammenlignbare fylkes­kommuner. En fylkeskommune hvor kun 67-70 % av elevene fullfører vide­regående skole i løpet av fem år - kan umulig tillate seg en ytterligere reduk­sjon av den svake lærerdekningen, uten at dette vil svekke

Rødt går inn for:
En gratis, forbedret offentlig skole som gir alle rett til tilpassa, likeverdig opp­læring – uavhengig av kjønn, nasjonalitet, religion og inntekt.
Stopp i alle framtidige økninger i klasse- og gruppestørrelser. På sikt gjeninnføring av klassedelingstall på 12 for yrkesfag og 25 på studiespesiali­sering. OBS SJEKK MED JØRN OG ALF
Gratis lærebøker, undervisningsmateriell og pc-er til alle elever og lærere.
Økt bruk av læreren som viktigste innsatsfaktor i opplæringen.
Økt lærertetthet. Nei til lærerløse timer. Ja til vikarer. Tettere oppfølging av den enkelte elev
Tidligere inngrep (allerede i ungdomsskolen) og bedre tilrettelegging for utsatte elever.
Økt bruk av individuelt tilpassede arbeidsplaner.
Økt satsing på etterutdanning og seniortiltak for alle lærere.
Økt satsing på mer yrkesrettet undervisning.
Økt satsing på læreren som viktigste innsatsfaktor i opplæringen gjennom bedre lærerutdanning og økt lønn.
Økte statlige overføringer til den videregående skole.
Nei til nye privatskoler uten pedagogisk begrunnelse.