Rødt

Kart over Norge

Lokallag

Menu

Nytt arbeidsprogram

På landsmøtet 2017 skal Rødt vedta nytt arbeidsprogram. Her finner du komiteens 2. utkast i digital versjon. Alle forslag må referere til linjenummer i PDF-en (klikk for å laste ned) / det trykte utkastet.

Innhold

En leseveiledning fra arbeidsprogramkomiteen

Å lage arbeidsprogram er ikke en enkel oppgave, men det er både spennende og interessant. Det er det tydelig at ikke bare vi i komiteen synes, for det har kommet mange innspill fra både lag og enkeltpersoner etter at førsteutkastet ble sendt ut. Det har vært vanskelig å telle nøyaktig, for noe er blitt sendt inn flere ganger, men vi tar ikke i når vi sier at vi har fått minst 300 innspill med stort og smått.

Innspillene har hatt svært ulike form. Det har vært konkrete tilleggs- og endringsforslag til enkeltpunkter i førsteutkastet, det har vært forslag til diskusjoner som bør opp i partiet, det har vært helhetlige endringsforslag til kapitler og mye annet.

Vi i komiteen har lest gjennom absolutt alle innspillene som har kommet, og vi har gjort vårt beste for å gi alle innspill en ryddig behandling. Siden programarbeidet er noe vi har gjort ved siden av de vanlige jobbene våre alle sammen, har vi ikke kapasitet til å gi individuelle tilbakemeldinger til alle som har kommet med innspill. Men vi gir en generell redegjørelse for hvordan vi har behandlet innspillene.

I andreutkastet er det blitt gjort mange små og noen store endringer. Nye kapitler er kommet til ved at deler har blitt flytta fra andre kapitler og justispolitikk har kommet inn etter å ha blitt uteglemt i førsteutkastet. Dissenser (uenigheter i komiteen) er det noen av, og de er markert direkte i teksten.

En uenighet som ikke kom med er spørsmålet om nattåpne barnehager/barnetilsyn for foreldre som jobber kveld og natt. Dette er et spørsmål som det har vært mye diskusjon om i partiet, og vi i komiteen var heller ikke enige. Vi mente spørsmålet passet best i kapittel 2 om velferd, men da vi flyttet barnehage til kapittel 3 glapp det for oss. Det betyr at det ikke står noe om spørsmålet i andreutkastet, men det vil bli fremmet forslag før landsmøtet.

Mange av kapittelområdene har vi i komiteen hatt god kompetanse på, det er jo hensikten med en bredt sammensatt komite. Samtidig har vi ikke hatt spisskompetanse på alle felt, så for at programmet skal bli best mulig, er vi fortsatt avhengig av at alle medlemmer bidrar og leser spesielt gjennom kapitlene for sine egne spesialfelt.

Innspillene vi har mottatt har blitt behandlet på en av følgende måter:

  • Forslag kan være tatt inn helt eller delvis der de har blitt foreslått.
  • Forslag kan være tatt inn et annet sted enn der det er foreslått fordi komiteen syntes det ble bedre sånn.
  • Forslag kan være ansett innarbeida i ny tekst som er laget til andreutkastet.
  • Forslag kan være avvist fordi de har vært for detaljerte.
  • Forslag kan være avvist fordi de har vært for generelle.
  • Forslag kan være avvist fordi ingen i komiteen var enige i det som sto der.

Forslag som har handlet om diskusjoner som bør tas i partiet eller om vinklinger som burde komme fram på et litt generelt grunnlag, har vi tatt hensyn til der det har vært mulig og der vi har vært enige.

Forslagsstillere som gjerne vil vite hvorfor forslag ikke har blitt tatt inn i andreutkastet, kan sende inn spørsmål på e-post, så skal vi svare så godt vi kan. Det er selvsagt mulig at vi har gjort feil underveis. Det kan vi i så fall bare beklage, og ber alle som har stilt forslag om å bidra videre i prosessen.

Vi takker for alle innspill og ser fram til å delta i siste del av programprosessen fram mot landsmøtet.

Hilsen Arbeidsprogramkomiteen
(epost: arbeidsprogram2017@roedt.no)

Trykte utkast kan bestilles ved å sende epost til roedt@roedt.no. Mottaker betaler porto.

Arbeidsprogramkomiteen

Arbeidsprogramkomiteen har bestått av:

  • Markus Hansen
  • Bente Øien Hauge
  • Per-Gunnar Skotåm
  • Ingeborg Steinholt
  • Roar Eilertsen
  • Jorunn Folkvord
  • Anna Blix
  • Mariette Lobo
  • Linn-Elise Øhn Mehlen

Andreutkast til nytt arbeidsprogram

Last ned som PDF

Innhold

Innledning - Forslag 1

Kampen mot forskjells-Norge

Rødts hovedsak i valgperioden 2017-2021, er kampen mot forskjells-Norge.

De økonomiske forskjellene i Norge er klasseforskjeller. Årsaken til klasseforskjellene er at det store flertallet lønnsarbeidere skaper verdiene, mens et lite mindretall av eiere bestemmer og sikrer seg alle overskuddene. Dette systemet er både urettferdig, miljøskadelig og ustabilt. Rødt vil erstatte kapitalismen med sosialisme. Dette programmet er imidlertid ikke et program for et annet samfunn, men et arbeidsprogram for kampen innenfor det kapitalistiske systemet.

Kapitalismen er et økonomisk system hvor målet er å stadig øke utbyttet. For at dette systemet skal overleve, er det vanlige arbeidere som må betale prisen. For at de rikere skal bli rikere, må de fattige bli fattigere. Rødt kan ikke slå dette tilbake alene. Derfor støtter vi folk som organiserer seg for å kjempe mot forskjells-Norge. Fagbevegelsen er viktigst her, fordi den utfordrer eiernes makt der hvor forskjellene oppstår.

Kvinnebevegelsen er viktig fordi kvinner taper dobbelt på det kapitalistiske systemet. Kvinner taper økonomisk ved at kvinner har lavere lønninger enn menn, og kvinner taper fordi det kapitalistiske systemet tjener på at kvinner er undertrykt som kjønn.

Miljøbevegelsen er viktig fordi den kjemper for å ta vare på livsgrunnlaget vårt. Kapitalismen setter fortjeneste høyere enn klimaet og naturressurser for framtida.

Den antirasistiske bevegelsen er viktig fordi kapitalismen tjener på å sette folkegrupper opp mot hverandre. Flyktninger og asylsøkere blir framstilt som lykkejegere, ”de andre” og mennesker som er mindre verdt. Rasismen hindrer oss i å se hvem som egentlig tjener på dagens system.

Rødt på Stortinget vil gi disse bevegelsene en tydelig stemme.

En viktig årsak til at forskjellene øker er EØS-avtalen som påtvinger Norge EU sin politikk på områder som arbeidsliv, distriktspolitikk og næringspolitikk . Norge må ut av EØS-avtalen for å igjen kunne føre en selvstendig politikk.

Dette er noen av de første kravene Rødt vil jobbe for når vi kommer inn på Stortinget:

  • Profittfri velferd – ingen skal tjene på velferdstjenester
  • Rett til fast jobb og full stilling - forby bemanningsselskaper
  • Alle skal ha mulighet til å gå av med pensjon når de er 62 år
  • Kvinnepott i tariffoppgjøret for å redusere lønnsforskjellene
  • Høyere skatt på sekundærbolig
  • Fjern egenandelen på helse- og tanntjenester
  • La asylsøkere jobbe mens de venter på svar
  • Lovfeste retten til lærlingeplass
  • Kommunesammenslåing må bestemmes av innbyggerne
  • Økt skatt på kapitalinntekt – ikke på ordinær arbeidsinntekt

Innledning - forslag 2

Kamp mot Forskjells-Norge. For et solidarisk og miljøvennlig samfunn

Rødt jobber for et solidarisk og miljøvennlig samfunn der folks behov settes foran profitt, og der vi sammen har demokratisk kontroll over økonomien og naturressursene.

Rødt jobber for å erstatte kapitalismen med sosialisme. Kapitalisme bygger på konkurranse som fører til at de rike blir rikere på bekostning av alle andre, og til katastrofale klimaendringer, krig, rasisme og kvinneundertrykking. For å få til et solidarisk og miljøvennlig samfunn uten klasseforskjeller kreves det at vi jobber hver dag for å endre det samfunnet vi lever i.

Derfor jobber Rødt blant annet for dette:

  1. For offensive tiltak mot arbeidsledighet, blant annet gjennom storstilt satsing på grønne arbeidsplasser.
  2. For et organisert og trygt arbeidsliv. Mot sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og ufrivillig deltid, og for kortere normalarbeidsdag.
  3. For offentlige velferdstjenester basert på folks behov, uten private firma som gjør helse, eldreomsorg og barnehager til butikk.
  4. For offentlig eie av naturressurser og større selskaper, og mot at private aktører skal få kontroll over disse verdiene.
  5. For avvikling av fossil energi, og for en fremtid basert på fornybar energi.
  6. For en solidarisk og raus flyktningpolitikk der Norge følger FNs anbefalinger. Mot rasisme, antisemittisme og islamofobi.
  7. For en leksefri grunnskole med flere lærere og færre elever per klasse, og uten nasjonale prøver.
  8. For prisregulerte boliger, og for å hindre at noen kan spekulere i kjøp og salg av boliger.
  9. For at alle skal ha en pensjon å leve av, med besteårsregel, full opptjening til 67 år også for uføretrygdede og AFP også i privat sektor.
  10. For et forsvar uavhengig av NATO, mot norsk deltakelse i USAs intervensjoner og mot amerikanske baser i Norge.

Dette og resten av vår sosialistiske politikk kan Rødt ikke få til alene. Vi jobber derfor sammen med fagbevegelse, og andre som er aktive mot klimaendringer og undertrykking i form av krig, rasisme og kvinnediskriminering.

1. Økonomi

  • 1.1 Flytte makt fra markedet til demokratiske organer
  • 1.2 Bruke finanspolitikken til å skape full sysselsetting
  • 1.3 Skape høyproduktive bedrifter
  • 1.4 Sikre rettferdig fordeling og et bærekraftig miljø og klima
  • 1.5 Velferdsprofitører
  • 1.6 Sikre rettferdig fordeling
  • 1.7 Handel over landegrenser

Norsk og internasjonal økonomi preges av stadige kriser, økende ulikhet, rekordstor arbeidsløshet i industrilandene, undertrykking av mennesker og rovdrift på ressurser i u-landene, urettferdig handel og ødelegging av klima og miljø. Den grenseløse markedsliberalismen gjør vanlige mennesker og samfunn til maktesløse brikker i en kapitalisme som ødelegger ressursgrunnlaget på jorda og samler makt og penger hos en liten elite. Rødts alternativ er en bærekraftig, sosialistisk økonomi med effektiv produksjon og rettferdig fordeling.

Rødt vil bekjempe dagens ekstreme markedsliberalisme og vil arbeide for å:

1.1 Flytte makt fra markedet til demokratiske valgte organer

  • Vi vil opprette en samfunnsbank som ikke driver spekulasjon i finansmarkedene, som tilbyr lån til personer på forsvarlige vilkår og sikrer god kapitaltilgang til samfunnsnyttige formål i Norge som statsbankene i dag ikke dekker.
  • Offentlig eierskap må brukes til å stoppe lønnskarusellen til topplederne, sikre at selskapene har norsk hovedkontor, at de satser på forskning og utvikling i Norge, og at de bidrar til gode arbeidslivsstandarder både i eget selskap og hos underleverandører.
  • Staten må ta et sterkere grep om boligsektoren, og bruke Husbanken og andre virkemidler til å utvikle en ikke-kommersiell del av boligmarkedet som sikrer tilgang til rimelige eie- og leieboliger for folk flest.

1.2 Bruke finanspolitikken til å skape full sysselsetting

  • I en situasjon med økende arbeidsløshet bør staten bruke mer oljepenger til bygging av ny infrastruktur, opprustning av offentlige bygg og anlegg og utbygging av en god, offentlig tjenesteproduksjon i stat og kommuner.
  • Offentlige kontrakter og innkjøp skal tilrettelegges slik at norske bedrifter kan konkurrere om oppdragene. Det må stilles krav om at lønns- og arbeidsvilkår er i henhold til norsk tariff, at det ikke er mer enn to ledd i kontraktskjeden og at bedriftene som får oppdrag har lærlinger.

1.3 Skape høyproduktive bedrifter basert på kompetanse og medbestemmelse

  • Utnytting av underbetalte arbeidsinnvandrere undergraver produktivitets-utviklingen i norsk næringsliv. Rødts alternativ er å satse på høy kompetanse, effektiv organisering av arbeidsprosessene og gode lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte. Det bør lages en egen offentlig støtteordning for bedrifter som driver systematisk kompetanseutvikling blant sine ansatte.
  • Gjennom god representasjon og involvering skal de ansatte og deres fagforeninger gis medbestemmelse over utviklingen og organiseringen av bedriftene. Reell medbestemmelse utvider demokratiet, legger til rette for bedre omstillingsprosesser og gjør bedriftene mer produktive. Bruk av individbaserte målinger av tidsbruk og «bidrag» til produksjon bør forbys.
  • Rødt støtter krav om at fremtidig produktivitetsvekst delvis kan tas ut i form av kortere, daglig arbeidstid og at kommende tariffoppgjør brukes til en gradvis innføring av sekstimersdagen.
  • Vi vil utvikle distribusjonssystemer for varer bygd på profittfri samkjøring over lengre avstander, som ikke kontrolleres av enkeltkjeder eller de største aktørene i ulike bransjer. I et langstrakt land som Norge kan slike alternative tilbud bygd på samarbeid – ikke konkurranse – gjøre oss mer produktive og miljøvennlige.

1.4 Bruke skatter, avgifter og aktiv næringspolitikk til å sikre rettferdig fordeling og et bærekraftig miljø og klima

  • Samlet skattenivå må økes, slik at velferdsstaten kan videreutvikles. Vi vil innføre et høyere minstefradrag, samt en brattere og mer progressiv skattestige, som vrir beskatningen fra lave til høye inntekter.
  • Økt skatt på store formuer, i form av en formueskatt med høyt bunnfradrag og flere innslagspunkter med økende skattesatser. Det må innføres en avgift på arv med kraftig omfordelende profil, med høyt bunnfradrag flere innslagspunkter med økende avgiftssats.
  • Innføring av skatt på finanstransaksjoner som valuta-, aksje- og derivathandel, i form av en såkalt Tobin-skatt eller andre former for beskatning.
  • Kappløpet mot bunnen i skattlegging av selskaper må stanses, og nordiske velferdsstater gå foran. Framfor skattelette til bedrifter som går med overskudd kan vi bruke skattesystemet og offentlige midler til målrettet å trygge og skape framtidas arbeidsplasser. Sterk lokal, regional og nasjonal forankring sikrer verdiskaping og arbeidsplasser som ikke kan flyttes ut av landet.. Kampen mot skatteparadiser må trappes opp.
  • Det såkalte skjermingsfradraget, som milliardærene bruker til å ta ut penger skattefritt fra sine selskaper, må begrenses til maksimum 1 million kroner pr år. Uttak ut over dette skal det betales toppskatt og trygdeavgift av.
  • Avgifter skal brukes til å vri forbruk og adferd slik at miljø og klima ikke ødelegges.
  • Digital koblingsøkonomi, også kalt delingsøkonomi, må reguleres slik at krav om regnskapsplikt følges, at regulære arbeidsforhold tilfredsstiller kravene i Arbeidsmiljøloven og at inntektsstrømmer registreres og skattlegges.
  • En offensiv satsing på mer fornybar energi til erstatning for fossil energi.

1.5 Holde velferdsprofitører borte fra offentlig tjenester

  • Skattepengene skal gå til felles velferd, ikke til privat profitt. Privatisering og konkurranseutsetting av velferdstjenester må stoppe, og privatisert tjenesteproduksjon må tas tilbake i offentlig eller ikke-kommersiell drift.
  • Bestiller-/utførermodellen i offentlig sektor må avskaffes.

1.6 Sikre rettferdig fordeling gjennom sterke fagforeninger og en sterk velferdsstat

  • Norsk velstand skal baseres på høy verdiskaping, god fordeling og tilgang på universelle velferdstjenester. Sterke fagforeninger er en forutsetning for god fordeling av verdiskapingen i en kapitalistisk økonomi. Bedrifter som leverer produkter og tjenester til offentlig sektor skal ha minimum tarifferte vilkår, og fagorganiserte bør få fradrag på skatten for hele fagforenings-kontingenten.
  • Universelle velferdsordninger er det viktigste instrumentet for å skape rettferdig fordeling og likestilling i samfunnet. Barnehager og alle deler av utdanningssystemet bør være skattefinansiert og gratis for brukerne. Helse- og sosialtjenester skal være offentlig produsert, og uten egenandeler.

1.7 Basere handel over landegrensene på likeverdige avtaler under nasjonal kontroll

  • EØS-avtalen må erstattes av en balansert handelsavtale som sikrer nasjonal kontroll.
  • Ingen norsk tilknytning til TTIP eller TISA-avtalene.

2. Velferd til alle

  • 2.1 Forsvare og bygge ut offentlige velferdsgoder
  • 2.2 Skattefinansiert velferd uten egenandeler.
  • 2.3 Brukernes behov og rettigheter settes først
  • 2.4 Styrke barnevernet, og barn og unges rettigheter
  • 2.5 Ungdom skal ha gode, rusfrie fritidstilbud
  • 2.6 Eldreomsorg
  • 2.7 Nedsatt funksjonsevne
  • 2.8 Fattigdom

Den norske velferdsstaten bygger på en sterk offentlig sektor med universelle velferdsordninger. I dag er denne modellen under sterkt press. I offentlig sektor ligger det store økonomiske verdier som kapitalen ønsker tilgang til gjennom privatisering.

Svekket offentlig velferd åpner for private løsninger for dem som har råd. Dette bidrar til å øke klasseskillene ved at noen kan tjene penger på å eie våre velferdstilbud, mens andre må betale dyrt for tilbud de har grunnleggende behov for.

Antallet barn som lever i fattige familier har økt de siste tiårene. Dette er et resultat av en kuttpolitikk som har rammet de som hadde minst fra før hardest. Økende klasseskiller, flere fattige barn og en kraftig økning i private velferdstilbud viser at forskjellene i Norge øker. For Rødt er kampen mot klasseskiller og kampen mot forskjells-Norge en av våre mest sentrale saker.

Et samfunn uten store forskjeller baserer seg på en sterk velferdsstat som kan gi befolkningen de tjenestene som folk trenger, når de trenger dem. En viktig forutsetning for dette er at det offentlige tilbudet er godt utbygd, slik at tjenester finnes over hele landet, og at grunnbemanningen er god nok.

Store deler av velferdsstaten organiseres av kommunene. Det er en viktig forutsetning for gode tilbud at kommuneøkonomien er god nok til å kunne tilby det folk trenger og har rett på. Det skal være faglige, ikke økonomiske grunner som ligger til grunn for hvilke velferdstilbud folk får.

For Rødt innebærer kampen mot klasseforskjeller i Norge blant annet å kjempe for best mulig velferdstjenester. Full rettferdighet er det umulig å oppnå i et kapitalistisk samfunn, men vi støtter enkeltkrav som gjør velferden bedre og forskjellene mindre. Et virkelig velferdssamfunn krever et annet samfunnssystem enn kapitalismen.

Rødt jobber for en sterk velferdsstat med tilbud over hele landet ved å:

2.1 Forsvare og bygge ut offentlige velferdsgoder over hele landet

  • Bruke skatter og avgifter til å sikre rettferdig fordeling og gode offentlige tjenester over hele landet.
  • Ha offentlig eierskap og styring over tjenester som er sentrale i samfunnet. Dette innebærer også å tilbakeføre privatiserte tjenester til offentlig eie og folkevalgt kontroll, Rødt er mot all privatisering av offentlige tjenester.
  • Forsøksordning med samfunnslønn. Dette vil på sikt kunne erstatte sosialhjelp, studielån og flere trygdeordninger. En slik samfunnslønn må som et minimum følge anbefalingene fra SIFO.
    Dissens: 4 ønsker å stryke dette punktet, 3 ønsker at det skal stå.

2.2 Ha skattefinansiert velferd uten egenandeler.

  • Hele velferdsstaten skal være offentlig organisert og skattefiansiert.
  • Tjenestene skal være gratis for brukerne og uten egenandel. Dette gjelder alt fra tannhelsetjenster til teknisk hjelpemidler for folk med funksjonsnedsettelser.
  • De offentlige velferdstjenestene skal ha rom for et mangfold av tilbud og ulike organiseringsmåter tilpasset brukernes behov og lokale forhold.

2.3 Brukernes behov og rettigheter settes først

  • Kostnadsreduksjon og økonomisk effektivitet må fjernes som mål for om offentlige velferdstjenester er gode.
  • Bestiller-utfører-modellen fjernes.
  • Faglig forsvarlig grunnbemanning og gode vikarordninger som sikrer tilbudet til brukerne.

2.4 Styrke barnevernet, og barn og unges rettigheter

  • Bygg opp et barnevern der det fins ulike typer hjelpetiltak for barn og deres familier.
  • Det må bygges flere og mindre barnevernsinstitusjoner, samtidig som det må brukes mer ressurser på å rekruttere foster- og avlastningshjem, samt å gi disse profesjonell opplæring og oppfølging. Dette vil gi barn med behov for barnevernsomsorg mulighet for et tilpasset tilbud.
  • Bevare det statlige barnevernet som spesialisttjeneste og kompetansetilbyder for det kommunale barnevernet.
  • Forebygging må være sentralt i barnevernstjenesten.
  • Alle barnevernstjenester må ha ledere med sosialfaglig bakgrunn.
  • Det skal være tydelige og felles retningslinjer for de kommunale barnevernstjenestene, slik at barn og ungdom som trenger hjelp ikke er prisgitt økonomien til kommunen eller bydelen de bor i.
  • Alle barn som er plassert utenfor hjemmet, på institusjon eller fosterhjem, skal sikres minst seks årlige oppfølgingsbesøk av barnevernet, der barnets stemme skal bli hørt og vektlagt under oppfølging.

2.5 Ungdom skal ha gode, rusfrie fritidstilbud

  • Fritidsklubber skal bli lovpålagt, og kommunene må tilføres nok ressurser til å følge dette opp.
  • Det bør opprettes flere ungdomshus, både selvstyrte og kommunalt styrte. Disse skal være rusfrie og ha kveldsåpne tilbud som ungdomshus, ungdomskafeer, diskotek og så videre.
  • Det skal settes av penger til å opprette ungdomsbase og/eller ungdomskontakter.
  • Ungdoms egenorganisering skal støttes økonomisk.
  • Det skal opprettes ungdomsråd i kommuner eller distrikter. Ungdomsrådet skal velges gjennom demokratiske valg av ungdom selv. Ungdomsrådet skal ha møte- og talerett i hovedutvalg, formannskap og kommunestyret i saker som angår ungdom.

2.6 God eldreomsorg uansett hvor du bor

  • Eldre skal ha rett på gode liv. Kommunene må tilføres økte statlige tilskudd for å dekke driften av eldreomsorgen på en tilfredsstillende måte, etter brukerenes behov, ikke kommunens økonomiske begrensninger.
  • Eldreombud innføres i alle fylker.
  • Rett til sykehjemsplass skal lovfestes.
  • Antall sykehjemsplasser må økes kraftig, slik at dekningsgraden tilsvarer det statlige minstekravet på 25 % av antall eldre over 80 år i alle kommuner. I tillegg skal minst 25 % av sykehjemsplassene være forsterka demensplasser. For at dette skal kunne realiseres må Stortinget innfri løftet om å finansiere 3/4 av nye sykehjem og omsorgsboliger over statsbudsjettet. Kommunene må samtidig tilføres økte statlige tilskudd for å dekke driften av eldreomsorgen på en tilfredsstillende måte.
  • Flere tiltak som øker livskvaliteten hos eldre, som utbygging av eldresentre, kultur- og undervisningstilbud for eldre, samt dagsentertilbud for personer rammet av demens, slik at det legges til rette for at de som ønsker det kan bo lenger hjemme.
  • Økt satsning og fokus på rehabilitering slik at flere klarer seg bedre i hverdagen, og klarer seg hjemme lengre.

2.7 Nedsatt funksjonsevne skal ikke føre til diskriminering

  • Mennesker med funksjonsnedsettelser skal tilbys et botilbud tilpasset deres alder og funksjonsnivå, og skal ikke plasseres i syke- og aldershjem. Det må bygges flere boliger tilpasset mennesker med funksjonsnedsettelser, sånn at de kan bo i hjemstedskommunene sine.
  • Funksjonshemmede skal ha reell brukermedvirkning både på individ- og gruppenivå. Organisasjoner som organiserer personer med funksjonsnedsettelser må gis større makt og innflytelse, og sikres gode økonomiske vilkår.
  • Noe av det viktigste for unge med nedsatt funksjonsevne er å komme ut i utdanning eller arbeid. For å få til dette må det finnes ungdoms- og arbeidsmarkedskompetanse på alle NAV-kontor.
  • Utviklingshemmedes rettssikkerhet sikres blant annet ved at kommunene må følge kompetansekravet til utdanning.
  • Varig økonomisk støtte til arbeidsgivere som ansetter arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne.
  • Ungdom med særskilte behov skal sikres etterskoletidstilbud fra 8. klasse og ut videregående skole uten egenandel.

2.8 Avskaffe fattigdom

  • For å sikre alle et verdig liv uten fattigdom, skal alle som ikke kan forsørge seg gjennom vanlig arbeidsinntekt sikres en form for offentlig ytelse som gir grunnlag for et verdig liv uten fattigdom.
  • Før en slik offentlig ytelse er på plass skal følgende endringer gjøres i trygdeytelsene for å forebygge fattigdom:
    • a) Sosialhjelpssatsene skal opp på SIFO-nivå ved øremerking av statlige midler.
    • b) Barnetillegget for mottakere av arbeidsavklaringspenger heves til samme nivå og reguleres i samsvar med barnetillegget for de som er varig uføretrygda.
    • c) Barnetrygd og barnebidrag skal ikke trekkes fra ved beregning av sosialhjelp.
    • d) Utbetaling av dagpenger i tre år gjeninnføres og ferietillegg utbetales.
    • e) Overgangsstønaden må økes og stønadsperioden forlenges fra tre til ti år.
  • De samme trygderettigheter som gjelder for nordmenn skal gjelde for flyktninger og innvandrere, uavhengig av botid. Innvandrere med lovlig opphold skal ha rett til uførepensjon på minst minstepensjonsytelse etter vanlige helsekriterier, uten forutsetning om tidligere medlemskap i folketrygden.

3. Barnehage og skole

  • 3.1 Gratis barnehage for alle
  • 3.2 Barnehager med nok ansatte
  • 3.3 Barnehager som sikrer trygghet og god utvikling for alle barn
  • 3.4 Trygge og forutsigbare arbeidsforhold for barnehageansatte
  • 3.5 En skole for alle
  • 3.6 En mangfoldig offentlig skole
  • 3.7 En skole som tar vare på alles språk
  • 3.8 Trygg og forutsigbar økonomi i skolene
  • 3.9 En skole hvor alle blir sett og alle er synlige
  • 3.10 En skole for levende læring, ikke for mekanisk pugging
  • 3.11 Skolefritidsordning (SFO)
  • 3.12 Vurdering for læring, ikke for rangering
  • 3.13 En skole som åpner muligheter, ikke lukker dører
  • 3.14 Yrkesskole som gir gode fagarbeidere
  • 3.15 Mot mobbing, for god fysisk og psykisk helse
  • 3.16 Reelt elevdemokrati
  • 3.17 Arbeidsforhold for de ansatte i skolen

Barnehagen skal være et sted for omsorg, lek og læring. Utvikling av et godt selvbilde, sosial kompetanse, språk og kreativitet er det viktigste i barnehagen. Barn er nysgjerrige og lærer lett, men det må skje på barns og lekens premisser. Innføring av kartlegging og snevre læringsmål går på bekostning av de ansattes tid med barna og barnas mulighet til å utvikle seg i sitt eget tempo.

Rødt vil ha en barnehage som gir alle barn mulighet til å gå i barnehage og som tar utgangspunkt i barnas behov. Derfor vil vi jobbe for:

3.1 Gratis barnehage for alle

  • Alle barn skal ha rett på barnehageplass i sitt nærmiljø.
  • Målet er at barnehage skal være gratis, dette må innføres ved å gradvis gjøre det gratis for flere og flere aldersgrupper.
  • Det skal ikke være mulig for private aktører å tjene penger på å drive barnehager som er offentlig finansiert. Kommersielle barnehager overtas av det offentlige.
  • Barnehagen skal ha en religionsfri formålsparagraf.

3.2 Barnehager med nok ansatte i gode lokaler og med romslige uteområder

  • Det må innføres en nasjonal bemanningsnorm med maksimalt to barn under ett år-, tre små- eller fem store barn per ansatt.
  • Bemanningsnormen skal også gjelde ved fravær blant det faste personalet. Det innebærer et lovpålegg om å skaffe vikar ved behov.
  • Halvparten av de ansatte i barnehagene må være barnehagelærere.
  • Den anbefalte statlige arealnormen for ute- og inneareal må gjøres gjeldende for alle barnehager.
  • Alle barnehager må ha styrere med barnehagelærerutdanning.

3.3 Barnehager som sikrer trygghet og god utvikling for alle barn

  • Barn med særskilte behov må sikres hjelp og støtte. Det må defineres en minimumsnorm for antall stillinger i PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste) sett opp i mot antall barn i barnehagene i den enkelte kommune.
  • Alle barn som trenger ekstra hjelp med sin utvikling må sikres hjelp til dette med utgangspunkt i det enkelte barns behov.
  • Alle barn som har et annet morsmål enn norsk skal ha lovfestet rett til morsmålsassistanse.
  • Det skal ikke forekomme standardisert testing og kartlegging av alle barn i barnehagen, men individuell oppfølging av barn som har behov for det. Barnehageeier eller politiske myndigheter skal ikke kunne pålegge bruk av bestemte metoder eller verktøy i det pedagogiske arbeidet.
  • Barnehagene må sikres økonomi som gir helsemessig trygge og godt vedlikeholdte bygg. Dette må skje gjennom øremerking av statlige midler.

3.4 Trygge og forutsigbare arbeidsforhold for barnehageansatte

  • Barnehagelærere må ha avsatt tid til å planlegge og forberede aktivitetene i barnehagen.
  • Barnehageansatte må sikres mulighet til etter- og videreutdanning, assistenter må få tilbud om barnehagelærerutdanning, ufaglærte må få tilbud om å ta fagbrev.
  • Private barnehager som ikke tilbyr tariffavtaler med minimum samme lønns-, arbeids- og pensjonvilkår som de offentlige barnehagene skal ikke få offentlig støtte.

SKOLE

Skolen skal skape et læringsmiljø som stimulere selvtilliten og lærelysten hos hver enkelt, slik at de blir i stand til å skaffe seg kunnskaper og ferdigheter. Elevene skal både bli i stand til å delta i samfunnet og til å forme og endre det.

I dag er skolen best tilpasset elever med bakgrunn fra den akademiske middelklassen. I tillegg har kunnskapssynet de siste tiårene blitt mer og mer teoretisk orientert. Dette har gitt oss en skole som gir en dårlig opplæring, både når det gjelder teoretisk og praktisk læringsarbeid. Resultatet av dette er blant annet dårligere læring og mistrivsel for mange elever og høyt frafall i videregående.

Økt bruk av nasjonale prøver og standardiserte tester for å måle kvaliteten på både elever og skoler har blitt stadig økende. Dette har ført til enda mer teoretisering og en undervisning retta inn mot prøveresultater, ikke læring.

Rødt mener at skolen skal legge like stor vekt på teoretisk og praktisk læring, og at skolen skal være et sted hvor alle kan kjenne seg igjen, delta og utvikle seg. Derfor vil vi arbeide for:

3.5 En skole for alle

  • Alle skal få et gratis, godt og likeverdig utdanningstilbud uavhengig av kjønn, nasjonalitet, foreldres inntekt og hvor i landet de bor.
  • Skolen skal ha en religionsfri formålsparagraf.
  • Faget KRLE må gjøres om til et religionsnøytralt verdi- og filosofifag.
  • Skolen skal støtte opp under et språklig mangfold og bidra til at elever skal kunne utvikle flerspråklighet.

3.6 En mangfoldig offentlig skole

  • Den offentlige skolen skal ha rom for et mangfold av pedagogiske retninger og private skoler som i dag drives på et alternativ pedagogisk grunnlag, kan fortsette sin virksomhet innenfor rammene av den offentlige skolen.
  • Rødt er mot privatskoler.
  • Den enkelte skolen skal ha reelle muligheter til å bruke metodefriheten som ligger i Opplæringsloven.
  • Elever som har behov for tilrettelegging gjennom spesialklasser og –skoler skal kunne få det. Alle elever har rett til integrering i normalskolen med utgangspunkt i sitt eget funksjonsnivå og sine utviklingsbehov.

3.7 En skole som tar vare på alles språk

  • Det skal tilrettelegges for at samisk (nord-samisk, lulesamisk, sørsamisk) og kvensk kan være reelt førstespråk gjennom hele grunnopplæringen.
  • Sidemålsundervisninga må styrkes gjennom positiv forsøksvirksomhet og gjennom større fokus på sidemålspedagogikk i lærerutdanninga.
  • Minoritetsspråklige skal få mulighet til å utvikle eget morsmål og flerspråklighet gjennom skolegangen, målet er ikke at alle skal bli ensidig norskspråklige. De lovfestede rettighetene til morsmålsopplæring og tospråklig fagstøtte må bli reelle rettigheter i alle kommuner hvor det er praktisk mulig.
  • Alle læremidler skal komme på bokmål, og nynorsk til samme tid og samme pris.

3.8 Trygg og forutsigbar økonomi i skolene

  • Det må på plass nasjonale standarder for finansiering av skolen basert på klassedelingstall og utstyrsbehov.
  • Inntil nasjonale standarder er på plass, må skolen få øremerkede statlige bevilgninger. All stykkprisfinansiering av typen ”pengene følger eleven” må avsluttes.
  • Kommunene må sikres midler til å sikre at skolebyggene oppfyller lovfesta krav til fysisk arbeidsmiljø og universell utforming.

3.9 En skole hvor alle blir sett og alle er synlige

  • I grunnskolen skal det være maksimalt 20 elever i hver klasse. I første klasse skal det være to lærere i alle timer når det er mer enn 15 elever.
  • På videregående skal det være maksimalt 20 elever på studieforberedende linjer og maksimalt 12 elever på yrkesfaglige linjer.
  • Skolene må ha lærerressurser utover et minimum, sånn at det raskt kan settes i gang tiltak for elever som trenger ekstra hjelp i kortere eller lengre perioder.
  • Elever som har som har særskilte behov og får vedtak om spesialundervisning, skal få sikret sin rett til hjelp gjennom øremerkede midler.
  • Elever med ulike diagnoser som skaper utfordringer i skolehverdagen må få hjelp til finne strategier både for å takle skolehverdagen og livet for øvrig.
  • Skolene må ta i bruk flere yrkesgrupper for å gi elevene et godt tilbud, for eksempel spesialpedagoger, miljøarbeidere og helsepersonell.

3.10 En skole for levende læring, ikke for mekanisk pugging

  • For å sikre god læring på alle nivåer, må det være mulighet for å dele klassene i mindre grupper oftere, og å bruke flere, ulike praktiske læringsformer.
  • De praktiske valgfagene på ungdomstrinnet må styrkes og det må settes av flere timer til valgfag.
  • Skolen skal være leksefri, skolearbeidet skal foregå på skolen der elevene kan få hjelp etter behov.
  • De estetiske fagene sin plass i opplæringa må styrkes. Skolene må sikres ressurser til delingstimer på alle trinn.
  • Kroppsøving og fysiske aktiviteter har en viktig plass i skolen. Svømmeopplæring må gis til elevene kan svømme, og opplæringen må finne sted i nærhet til den enkelte skole.

3.11 Skolefritidsordning (SFO) som et fritidstilbud, ikke ekstra skole

  • SFO skal være et gratis og frivillig tilbud til elever i 1.-4. klasse.
  • SFO skal gi barna mulighet for lek, utfoldelse og ro. Det skal også tilbys leksehjelp på SFO, så lenge det gis lekser på skolen.
  • Daglig leder ved SFO skal ha relevant pedagogisk utdanning.
  • SFO skal være et fritidstilbud, ikke en forlengelse av skoledagen.
  • Rødt ønsker ikke å innføre heldagsskole.

3.12 Vurdering for læring, ikke for rangering

  • Elevers læring kan ikke vurderes ensidig gjennom måling, telling og rangering. Det gir heller ikke mening å rangere skoler etter elevers prøveresultater. Rødt er mot all rangering av elever og skoler.
  • Rødt mener det må bli slutt på å gjennomføre obligatoriske, standardiserte tester. Lærerne skal selv velge hvilke evalueringsverktøy de har behov for å bruke på den enkelte klasse og den enkelte elev.
  • Kunnskap om skolen som system må innhentes gjennom utvalgsprøver og klasseromsforskning.
  • Rødt er mot bruk av karakterer som vurderingsverktøy.
  • Rødt vil finne vurderingssystemer som kan erstatte dagens karaktersystem. Vi trenger vurderingssystemer som bidrar til faglig utvikling hos eleven og som tydelig viser hvilke faglige kunnskaper elever har.
  • Rødt vil sette i gang forsøksprosjekter med opptaksprøver som grunnlag for inntak til videregående og høyere utdanning.

3.13 En skole som åpner muligheter, ikke lukker dører

  • Fraværsreglene i videregående skole skal ikke utformes sånn at utsatte elevgrupper rammes. Rødt vil oppheve fraværsgrensa som den er i dag, og finne nye løsninger i samarbeid med elev- og lærerorganisasjonene.
  • Inntak til videregående skole skal ikke være et fritt valg for elevenes med best karakterer. Kvalifiserte elever skal sikres plass på nærmeste skole som tilbyr studieretningen de søker hvis de ønsker det.
  • Videregående opplæring er starten på yrkeslivet. Det må utvikles flere veier mellom studiespesialiserende og yrkesfaglige studieretninger. Det må utvikles et mangfold av veier mellom videregående utdanning og høgere utdanning som tar utgangspunkt i både praktiske og teoretiske sider ved de ulike utdanningene.
  • Rådgivingstjenesten må styrkes, den enkelte elev må få mer tid og rådgiverne må få bedre kunnskap om ulike utdanningsveier.

3.14 En yrkesskole som gir gode fagarbeidere, ikke økt frafall.

  • Retten til lærlingeplass må lovfestes.
  • Retten til fagopplæring i bedrift må lovfestes.
  • Teorifagene på yrkesfag må knyttes til yrkesfagets særegenheter.
  • Utstyrsstipendet må økes slik at det faktisk dekker utgiftene elevene har.
  • Bedrifter som leverer til det offentlige skal ha lærlinger, både i bedriften og på kontrakten som inngås.
  • Utstyrsparken ved skolene må være moderne og oppdaterte for at utdanningen skal kunne være relevant for elevene.

3.15 Mot mobbing, for god fysisk og psykisk helse

  • Et skolemiljø fritt for mobbing, diskriminering, rasisme og forskjellsbehandling er helt grunnleggende i norsk skole. Alle skoler må settes i stand til å ivareta dette.
  • Skolehelsetjenesten må styrkes slik at nasjonale normer oppfylles. Helsesøster skal være tilgjengelig for elevene i løpet av skoledagen. Psykolog må tilknyttes skolehelsetjenesten.
  • Alle lærlinger og elever under videregående opplæring må få et gratis helsetilbud.
  • Mindre klasser og større voksentetthet er et viktig tiltak for å ivareta elevenes psykososiale arbeidsmiljø og for å ta tak i mobbeproblematikk.
  • Rødt er for å opprette et mobbeombud.

3.16 Reelt elevdemokrati

  • Rødt vil at skolen skal gi opplæring i reelt demokrati gjennom elevrådet.
  • Elevene må lære å kreve rettigheter og argumentere for standpunktene sine, de må oppleve at de blir hørt i saker de tar opp, og de må oppleve at de kan få gjennomslag.
  • Klassens time må gjeninnføres som en del av rammetimene.
  • Spesielt på ungdomstrinnet og i videregående utdanning må det settes av tid til samarbeid mellom lærere og elever for å vurdere og forbedre opplæringa.

3.17 Trygge og forutsigbare arbeidsforhold for de ansatte i skolen

  • Arbeidstidsordningene i skolen må ta hensyn til arbeidets egenart, de ansattes arbeidsmiljø og elevenes behov.
  • Endringer av lover og forskrifter når det gjelder lærernes kompetanse skal ikke ha tilbakevirkende kraft.
  • Det må være etter- og videreutdanningsordninger for ansatte, spesielt innen praktisk og kreativt læringsarbeid og bruk av digitale verktøy.
  • Skoleassistenter skal få tilbud om fulle stillinger.

4. Høyere utdanning og forskning

  • 4.1 Kreve trygge, faste og hele stillinger
  • 4.1 Høyere utdanning tilgjengelig for alle
  • 4.2 Økt offentlig støtte
  • 4.3 Demokratisk styrt og til det beste for samfunnet
  • 4.4 Gode studentvelferdsordninger
  • 4.5 En solidarisk høyere utdanning
  • 4.6 Bygge ned kjønnsforskjeller

Lik rett til utdanning, fri forskning og autonome utdannings- og forskningsinstitusjoner bidrar til mer demokratiske samfunn og utjevner forskjeller mellom folk. I dag er det en skeiv rekruttering til høyere utdanning, både når det gjelder kjønn, etnisk bakgrunn, klasse og geografi.

For Rødt er det ikke et mål at flest mulig skal ta høyere utdanning, men at alle skal ha retten og muligheten til det gjennom gratis utdanningstilbud, og at det skal finnes tiltak for å sikre mangfold i rekrutteringen.

Forskning og høyere utdanning skal ikke være butikk. Markedsliberalisme er uforenlig med universitetenes og høgskolenes samfunnsoppdrag. Dagens finansieringssystem fører til hard konkurranse om ressurser til undervisning og forskning, og konkurranse om de antatt beste studentene og forskerne. Kvalitet i forskning og utdanning må sikres gjennom samarbeid, åpenhet og tillit, ikke konkurranse.

Godt utbygd studentvelferd er en forutsetning for at alle, uansett bakgrunn, kan ta høyere utdanning. Dette innebærer at studentene selv skal styre sitt lokale velferdstilbud gjennom studentsamskipnadene, men at det offentlige må ta langt større ansvar for studentvelferden enn det som gjøres i dag.

Høyere utdanning skal være en mulighet for alle og vi har behov for institusjoner og forskere som sprer og søker kunnskap uten hensyn til stat eller marked. Derfor jobber Rødt for:

4.1 Høyere utdanning tilgjengelig for alle

  • Fullstipendiering til alle studenter. På veien dit støtter vi kravet om at studie-støtten økes til 2,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden og at låneandelen reduseres til 40 %, av stipendandelen, uavhengig av studiepoengproduksjon.
  • Opprettholde et desentralisert undervisnings- og utdanningstilbud.
  • At realkompetanse, ikke bare skoleresultater, må tas på alvor.

4.2 Økt offentlig støtte til utdanning og forskning.

  • Økte grunnbevilgninger til høgskoler og universitet.
  • Endring av finansieringssystemet slik at universiteter og høyskoler ikke konkurrerer økonomisk.

4.3 En høyere utdanning som er demokratisk styrt og til det beste for samfunnet

  • At høyskolenes samfunnsoppdrag som regionale og praksisrettede utdannings-institusjoner skal verdsettes og prioriteres høyere.
  • At antall universiteter og høgskoler skal være en faglig og politisk avgjørelse.
  • Breddeuniversitetene må få ansvar for å opprettholde små fag.
  • Fortsatt demokratisk styring av universiteter og høyskoler gjennom valgte kollegiale organer og valgte ledere.
  • At den individuelle forskningsretten avtalefestes.
  • At forskningsbasert undervisning skal garanteres gjennom styrking av ansattes rett og mulighet til forskning.

4.4 Gode studentvelferdsordninger

  • Bedre bolig og barnehagetilbud, og styrking av studenters sosiale rettigheter.
  • Bedre vilkår for studenter etter fødsel og minimum 12 mnd. studiefinansiering for studenter med barn.
  • Arbeide for egen arbeidsmiljølov for studenter.
  • At fylkeskommunene tilbyr studentrabatt uavhengig av alder, studiested og bosted.
  • At studentbarnehagene sikres gode og forutsigbare rammevilkår
  • Statstilskudd til minst 5000 nye studentboliger årlig, med økt kostnadsramme og tilskuddsandel. (Se også; boligpolitikk)
  • Eget tilbud om psykisk helsehjelp for studenter uavhengig av studiested.
  • At kommunene fører en aktiv tomtepolitikk og legger til rette for student-samskipnadenes studentboligbygging.

4.5 En solidarisk høyere utdanning

  • Økt offentlig støtte til gjensidig student- og lærerutveksling, samt forskningssamarbeid med utviklingsland.
  • At Norge avviser forslag innen Gats-forhandlingene som gjør utdanning til en internasjonal handelsvare.
  • At U-landsparagrafene i Statens Lånekasse gjeninnføres og utvides til Øst-Europa.
  • Gratis norskkurs ved alle høyere utdanningsinstitusjoner.
  • Akademisk boikott av Israel.

4.6 En høyere utdanning som bygger ned kjønnsforskjeller

  • Radikal kjønnskvotering og øremerking av stillinger for kvinner.
  • Jobbe for kvinneperspektiv inn på pensum i alle relevante fag.
  • At kvinner og menns ulike posisjon i samfunnet synliggjøres i forskning og undervisning.

5. Et organisert arbeidsliv

  • 5.1 Kreve trygge, faste og hele stillinger
  • 5.2 Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet
  • 5.3 Gjøre fagbevegelsen slagkraftig
  • 5.4 Kjempe mot en amerikanisering av arbeidslivet
  • 5.5 Lærlinger
  • 5.6 Et inkluderende og tilrettelagt arbeidsliv
  • 5.7 Hindre at arbeidsføre faller utenfor arbeidslivet
  • 5.8 Innfør 6-timers dag!
  • 5.9 Åpningstider for butikker

Dagens arbeidsliv blir stadig mer brutalt. Arbeidsgiverne får mer makt, og arbeidsfolk blir satt opp mot hverandre. Fast ansatte erstattes med midlertidige, og tidligere fastlønnsordninger blir omgjort til provisjonsordninger. Det foregår en prosess på arbeidsplassene som fremmer en individualistisk tankegang og bryter ned det kollektive. Gjennom bruk av midlertidige arbeidskontrakter tvinges arbeiderne til å godta kutt i opparbeidede lønns- og arbeidsvilkår for å beholde jobben. Dette er sosial dumping og må bekjempes med alle midler. Kampen mot sosial dumping er ei forutsetning for å bevare fagbevegelsens styrke og dagens velferdsstat. Rødt tar avstand fra arbeidslinja som straffer økonomisk dem som ikke kan jobbe, eller ikke får arbeid. De som ikke har lønnsarbeid må få økonomisk trygghet og verdighet gjennom gode trygde- og stønadsordninger. EUs frie tjeneste- og arbeidsmarked er et systematisk angrep på fagbevegelsen, hvor fri flyt av tjenester og fri etableringsrett er overordna lover og tariffavtaler, derfor har kampen mot EØS-avtalen aldri vært viktigere enn nå. Rødt vil reversere svekkelsene gjort i arbeidsmiljøloven, men også styrke loven.

Fagbevegelsen er i dag den viktigste organisasjonsformen for arbeiderklassens kamp. Kapitalismen må fjernes og arbeidsfolk få makta i samfunnet og derved makta på arbeidsplassene. Rødt støtter arbeidsfolk i kampen for mer makt og innflytelse på arbeidsplassen og prioriterer arbeidet i fagbevegelsen.

Rødt vil delta i klassekampen og slåss for et organisert arbeidsliv der arbeiderne får mer makt ved å:

5.1 Kreve trygge, faste og hele stillinger i arbeidslivet

  • Frislippet av bemanningsbransjen har ført til økt sosial dumping, manglende integrering og lavere produktivitet, derfor må bemanningsselskaper forbys. Arbeidsformidling må fullt ut være en offentlig oppgave. Inntil dette er gjennomført, må det sikres at de som er fast ansatt i et bemanningsselskap mottar lønn også mellom oppdrag.
  • Deltidsansatte skal ha rett til fast ansettelse i minimum en stillingsprosent som tilsvarer det man har jobbet siste tolv måneder.
  • Forbud mot kreative selskapsstrukturer som har til formål å ødelegge det organiserte arbeidsliv. Det skal være slik at man til enhver tid vet hvor man er ansatt og hvem som er ens reelle arbeidsgiver. Rødt ønsker ikke at det skal være mulig for bedrifter å organisere seg bort fra arbeidsgiveransvaret. Franchise, kjøpesenter, interne bemanningsbyråer skal ikke kunne brukes til å unndra seg arbeidsgiveransvar.

5.2 Stoppe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet

  • Alle arbeidsinnvandrere ønskes velkommen til Norge på norske lønns- og arbeidsvilkår eller bedre.
  • EØS-avtalen må sies opp og erstattes med en handelsavtale.
  • Foretaksformen Norskregistrert Utenlandsk Foretak (NUF) forbys.
  • For å avdekke sosial dumping må det innføres full innsynsrett uten restriksjoner for tillitsvalgte i lønns- og arbeidsvilkår.
  • Arbeidstilsynet må styrkes for å kunne gjennomføre flere uanmeldte tilsyn og være en etat som er til stede nettopp for å beskytte arbeidstakerne på arbeidsplassen.
  • Sjåfører som tar kjøreoppdrag via Uber eller lignende tjenester, må ha drosjeløyve. Dette for å ha like konkurransevilkår som andre persontransportmidler. Transport mot betaling krever drosjeløyve.
  • Fjerne dokumentasjonskravet fra allmenngjøringsloven. Det er opp til tariffparten å bestemme hvor lenge et slikt vedtak skal opprettholdes.
  • Forbud mot kabotasjekjøring inntil bransjeavtale og andre virkemidler for å regulere utenlandsk transport i Norge er på plass.
  • Gjøre det obligatorisk for alle utenlandske bedrifter og foretak som opererer i Norge å ha yrkesskadeforsikring for alle sine ansatte, selv om en arbeider er utstasjonert fra utlandet for en kort periode så skal man sørge for at alle er forsikret når de jobber i Norge.
  • Jobbe i fagforeningene for at tariffavtaler blir fulgt. Slå ned på brudd på tariffavtaler, også i uorganiserte bedrifter, der tariffavtalen er allmenngjort.

5.3 Gjøre fagbevegelsen slagkraftig

  • Støtte fagforeninger og forbund som er villige til å utfordre fredsplikten i Hovedavtalen.
  • Avvikle retten til å benytte tvungen lønnsnemd ved streik.
  • Utfordre klubber og fagforeninger til å aksjonere mot sosial dumping og brudd på lover og avtaler for å ramme arbeidsgivere som bevisst undergraver norske lønns- og arbeidsvilkår.
  • Styrke de tillitsvalgtes oppsigelsesvern og beskyttelse gjennom arbeidsmiljøloven.
  • Et sterkere samarbeid med fagbevegelsen sentralt og lokalt.
  • Kreve at det innføres fullt skattefradrag for betalt fagforeningskontingent.
  • Jobbe for en partipolitisk fri og uavhengig fagbevegelse.
  • Skape en sosial profil på framtidige lønnsoppgjør som reduserer lønnsforskjellene i Norge, blant annet gjennom landsomfattende tariffavtaler hvor hoveddelen av lønnsfastsettelsen skjer i sentrale forhandlinger, bedre garanti-ordninger i privat sektor og statlig likelønnspott i offentlig sektor.
  • Gjeninnføre kollektiv søksmålsrett, så fagforeninger kan gå til sak på vegne av enkeltpersoner mot bedriften, ved ulovlig innleie eller midlertidig ansettelse, eller ved brudd på tariffestede kriterier ved nedbemanning.

5.4 Kjempe mot en amerikanisering av arbeidslivet – et ledelsesstyrt arbeidsliv

  • Jobbe for et arbeidsliv basert på små statusforskjeller, det kollektive og på menneskets egne behov
  • Jobbe for en høy grad av involvering av de ansatte, gjensidig respekt og delegering av ansvar
  • Jobbe for en nedenifra og opp tankegang av makt i arbeidslivet
  • Jobbe for en høyere jobbsikkerhet

5.5 Lovfeste retten til lærlingplasser og styrke inntaket av lærlinger

  • Det etableres en ordning der alle arbeidsplasser i offentlige og private virksomheter – også de som ikke tar inn lærlinger – betaler en avgift proporsjonalt med antall ansatte. I den grad bedriftene tar inn lærlinger, returneres avgiften, og de mottar i tillegg det ordinære lærlingtilskuddet.

5.6 Et inkluderende og tilrettelagt arbeidsliv

  • Øke kapasiteten på NAV-kontorene, samt ha gode retningslinjer for å kunne hjelpe til med å legge opp rett løp for folk som skal komme seg tilbake i arbeid igjen. Styrke ordningen med VTA (Varig tilrettelagt arbeid) og IA (Inkluderende arbeidsliv).
  • Beskytte eldre arbeidstakere, samt følge ansiennitetsprinsippet ved oppsigelser og innskrenkninger på bedriften.
  • Støtte kravet om å få tilbake offentlig arbeidsformidling. Det må stilles krav til bedriftene om å ansette langtidsledige.

5.7 Hindre at arbeidsføre faller utenfor arbeidslivet

  • Gi tilbud og støtte til kurs/utdanning eller omskolering for folk som har vært arbeidsledige i over tolv måneder.
  • Forsvare sykelønnsordninga. Ingen nye byrder på folk med dårlig helse og ingen nye byrder på bedrifter som har dem ansatt.

5.8 Forsvar arbeidervernet, innfør 6-timers dag

  • Overtidsarbeid, arbeid på kveld og natt, arbeid på felles fridager og arbeid i helgene må kun skje når dette er helt nødvendig.
  • Innføring av 6-timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon. Ved innføring av 6-timers normalarbeidsdag vil også mange funksjonshemmede, sjuke og slitne ikke trenge kortere arbeidsdag enn normalarbeidsdagen.
  • Deltidsproblemet ved turnus lar seg ikke løse ved å ha mer fleksible arbeidstidsordninger eller ved å jobbe flere helger. Rødt krever en økning av grunnbemanning, og en kortere arbeidstid er nødvendig. Reell likestilling av skift og turnus må gjennomføres med mål om 30 timers uke.
  • Avvik fra arbeidstidsregler må godkjennes av en fagforening med innstillingsrett, som i praksis vil si et landsomfattende fagforbund.

5.9 Åpningstider for butikker

  • Rødt er imot søndagsåpne butikker.
  • Endre loven slik at unntaket som gir hagesentre mulighet til å være åpne på søndager, fjernes.

6. Rettferdig boligpolitikk

  • 6.1 Flere boliger og et sted å bo
  • 6.2 Legge til rette for studentene og studentskipnadene
  • 6.3 Opprettelse av en ikke-kommersiell boligsektor
  • 6.4 Stanse boligspekulasjonen

Å bo i en tilfredsstillende bolig er en menneskerett. Dette krever politisk vilje for en boligpolitikk som sikrer alle like muligheter til et sted å bo. Markedet skaper og forsterker økonomiske forskjeller. Man har to lag i markedet: de som er inne, og de som er ute. For dem som er ute betyr økte priser bare at de 15 % i egenkapital blir et stadig større beløp man ikke har. Det er som en stige som flyttes lenger og lenger opp fra bakken. Samtidig har man de som er flerboligeiere som nyter godt av boligprisveksten og ser på eiendom som en sikrere investering enn aksjemarkedet.

Det går knapt en uke mellom hver gang man kan lese om hvor mye du kan tjene, hvor mye du kan tape, og hvor lenge festen varer. De lånevennlige skattefordelene ved boligeie bidrar til en sterkere prisutvikling på boliger. I takt med økning av ditt boliglån øker fordelene – størst subsidier til de med høyest boligformue. Det er i dag ingen tak for hvor mye skattelette du kan få ut ifra størrelsen på ditt boliglån. Boligsektoren er en stor trussel mot økonomisk stabilitet i Norge om prisene skulle stupe og man har lånt over evne.

Det bør etableres en ikke-kommersiell boligsektor. Et boligtilbud med pris skjermet for markedssvingninger. Norges boligpriser ligger på et historisk høyt nivå. Dette fører til stadig større låneopptak. Spesielt for folk uten en finansielt sterk familie kan prisfall, renteøkning og arbeidsledighet utløse en personlig gjeldskrise. Det bør være mulig å ha et sted å bo uten at en utsetter seg for denne risikoen, og det er derfor vi lanserer forslaget om en ny boligsektor.

Rødt går inn for en boligpolitikk som demper prisgaloppen og åpner for et boligtilbud for kjøp og salg utenfor markedet.

Rødt vil bekjempe de økende forskjellene mellom dem som har bolig og dem som står uten, ved å arbeide for:

6.1 Legge til rette for at det blir bygget flere boliger, og at alle skal ha rett til et sted å bo.

  • Storstilt kommunal bygging av utleieboliger etter selvkostprinsippet finansiert av subsidierte husbanklån, der det er behov for det.
  • Utbyggere som bygger ikke-kommersielle boliger, tilbys tomter til en rimeligere pris med mva-fritak.
  • At alle nye boligprosjekter skal ha universell utforming, og at man ikke kan få dispensasjon for disse kravene.
  • At det offentlige betaler for tilpasning av boliger til personer med nedsatt funksjonsevne.
  • Å utvikle gode bomiljøer, legge til rette for beboerorganisering i større gårder, legge vekt på gode fellesarealer ute, samt felleslokaler.
  • Gjeninnføre kommunal byggekontroll for å oppnå færre feil og mangler.
  • Styrke leieboerorganisasjonene
  • Husleiene i kommunalt disponerte boliger skal ikke være markedsbaserte.
  • Det skal være forbudt å ta ut utbytte fra kommunalt disponerte boliger.
  • Styrke bostøtteordningen.
  • Utrede muligheten for at leietaker kan få (deler av) skattefordelen på boligen.
  • I områder der det er press i boligmarkedet, som f.eks. Bærum og Oslo Vest, bør det stilles krav om at en bestemt andel av boligene ved utbygging, f.eks. 50 % , skal være utenfor markedet i borettslag med kontrollerte priser og kontrollert omsetning.
  • I kampen mot fattigdom, er retten til et sted å bo helt grunnleggende. Man skal ha rett til å ta over bolig vederlagsfritt om den har stått tom i tre år.

6.2 Legge til rette for studentene og studentsamskipnadene.

  • Kommunene skal stille tomter tilgjengelig, helst gratis eller til en rimelig pris for studentsamskipnadene.
  • Kommunene må bidra til at regulering til studentboligbygging kan skje raskt og effektivt, og sikre at kostnadene for utbygging av infrastrukturen ved bygging av boligene ikke overføres på studentskipnadene ( som veier, gang- og sykkelveier og velferdstjenester).
  • Fylkeskommunene tilbyr studentrabatt uavhengig av alder, studiested og bosted
  • Studentbarnehagene sikres gode og forutsigbare rammevilkår og god finansiering over kommunenes budsjetter.
  • Statstilskudd til minst 5000 nye studentboliger årlig, med økt kostnadsramme og tilskuddsandel.
  • Studentboliger nå være rimelig å leie slik at de presser prisene i det private markedet ned og ikke opp.

6.3 Opprettelse av en ikke-kommersiell boligsektor.

  • Husbanken må gis subsidier og økte rammer til å finansiere bygging av ikke-kommersielle boliger. Boligbyggelag pålegges å bygge et visst antall boliger for salg i denne sektoren. Disse boligene skal være en integrert del i nye boligprosjekter. Gi førsteprioritet til ungdom og førstegangskjøpere når man selger denne boligen.
  • Boligbyggelaget har gjenkjøpsplikt i denne sektoren, og alle skal fritt kunne selge tilbake når man måtte ønske. Gjenkjøpsprisen vil være kjøpsprisen pluss prisutvikling (etter konsumprisindeksen)
  • Boligbyggelaget må være distributør og kontrollere omsetningen av boliger, slik at man unngår salg «under bordet». Om en bolig ikke er solgt innen ett år i den ikke-kommersielle boligsektoren, skal den leies ut, leien kan ikke være høyere en kostnadene til å drifte boligen.
  • Plikt for beboeren til å vedlikeholde boligen, samtidig som det vil gjøres fratrekk ved forsømmelse av boligen ifra kjøpspris. Har man oppgradert boligen, gis det påslag i tråd med økt takstvurdering for oppussingen.
  • Pålegg om at 50 % av boligene skal være ikke-kommersielle ved boligbygging i attraktive strøk; eksempel Oslo Vest og Bærum Øst.

6.4 Stanse boligspekulasjonen.

  • Opprette et kommunalt boligtilsyn og boligombud i de større byene for å bekjempe spekulasjon, samt ivareta leietakernes og boligkjøpers interesser.
  • Gjøre bolig mindre lønnsomt som et spare- og investeringsobjekt, ved å innføre et tak på fradraget du kan trekke fra på skatten på maksimalt 50.000 kr.
  • Ligningsverdien for sekundærboliger, med unntak av pendlerbolig, settes lik markedsverdien.
  • For å begrense at utleiemarkedet blir overtatt av korttidsleie og ikke dem som har behov for å leie lenger, bør utleie via tredjeparter som AirBnB, kun være lovlig i inntil 60 dager i året.

7. Pensjon å leve av

  • 7.1 Alderspensjon
  • 7. 2 Tidligpensjon/AFP
  • 7. 3 Uførepensjon
  • 7. 4 Tjenestepensjon(OTP)
  • 7. 5 Utvikle og forbedre folketrygda

Rødt mener at folketrygden skal være grunnpilaren i velferdsstaten og ha en alderspensjon som skal:

  • Sikre økonomisk trygghet for alle uavhengig av kjønn, klasse eller helsetilstand.
  • Være vår felles trygghet i de periodene av livet hvor vi trenger økonomisk støtte.

Stortingsflertallet vedtok imidlertid i 2005 å innføre et nytt pensjonssystem som bryter fullstendig med disse prinsippene.

Tidligere var alderspensjonen fra folketrygden basert på solidaritet og utjevning, mens det nå er lagt opp til en forsikringsordning hvor hver og en tjener opp en egen pensjonsbeholdning. Det er kun de som har aller minst fra før som vil få litt hjelp fra fellesskapet. Reformen vil når den er fullt utbygd medføre en dramatisk dårligere pensjon for de aller fleste.

Spesielt hardt rammes folk med dårlig helse og tunge jobber som i perioder er utenfor arbeidslivet eller må ta ut pensjon tidlig. For disse og mange andre er denne reformen en framtidig fattigdomsfelle. Kvinner rammes systematisk hardere enn menn av endringene pensjonsreformen har medført.

De høytlønte sikrer seg imidlertid i stadig større grad ved å skaffe seg private pensjonsordninger. Slik fører reformen til økte klasseskiller og at en stadig større del av pensjonssystemet blir privatisert. På sikt vil dette i enda større grad undergrave solidaritetsprinsippet i folketrygden.

Vi skal ha en solidarisk folketrygd, ikke ha et forsikringssystem hvor de som allerede har mest skal kunne bygge seg opp pensjonsformuer, derfor arbeider Rødt for:

7.1 En alderspensjon gjennom folketrygden som gir alle nok til å leve av

  • Leveldersjusteringen avvikles. Pensjonene skal ikke settes ned når levealderen øker. Det er usosialt at de som er utslitt og har få leveår igjen når de blir pensjonister skal betale for andre med mindre belastende arbeid, god helse og høyere forventet levealder.
  • Alle skal tjene opp pensjon til 67 år, også uføre og AFP-pensjonister.
  • Pensjonen skal følge lønnsutviklingen i samfunnet, både under opptjening og utbetaling.
  • Alleårsregelen må erstattes med nye opptjeningsregler som utjevner forskjeller i arbeidslivet.

7.2 Alle skal ha mulighet til å gå av med tidligpensjon når helsa hindrer dem i å få fortsette å jobbe.

  • AFP (avtalefestet pensjon) i offentlig sektor må beholdes som en tidligpensjonsordning, ikke endres til en tilleggspensjon slik det er gjort i privat sektor.
  • Inntektsgrensa for å få lov til å gå av med AFP må oppheves.
  • AFP-ordninga må endres slik at rettighetene beholdes selv om arbeidstaker mister jobben eller blir syk de siste tre år før fylte 62 år.
  • AFP som tidligpensjon må gjeninnføres i privat sektor. Som et første skritt må det innføres en tilleggspensjon forbeholdt de som slutter helt eller delvis i arbeidslivet før fylte 67 år.

7.3 Uføres pensjon skal være til å leve av og gi trygghet

  • Uføres pensjon skal være pensjon, ikke stønad. Leger, ikke saksbehandlere, skal vurdere uførhet og uføregrad.
  • Uførepensjonister skal skattes som pensjonister og ikke rammes av levealdersjustering.
  • Uføre skal fortsatt få barnetillegg og andre tilleggsytelser uten inntektstak på samlet pensjon og barnetillegg.

7.4 Tjenestepensjonene må styrkes ikke svekkes

  • Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) i privat sektor må administreres av partene i en samlet ordning, ikke overlates til forsikringsselskaper som bare vil ha profitt.
  • OTP skal være basert på lik innbetaling og må gi livsvarige utbetalinger.
  • OTP må inneholde en forsikring mot uførhet.
  • Satsene for OTP må økes og være like for alle inntekter.
  • Tjenestepensjon skal opptjenes fra første dag og første krone.
  • De offentlige tjenestepensjonene må ikke svekkes. Endringene som er gjort i folketrygden er ikke et akseptabelt argument for å svekke de offentlige tjenestepensjonene.

7.5 Folketrygden må stadig utvikles og forbedres for å gi alle økonomisk trygghet

  • Minstepensjonen heves til 2,5 G (ca. 230 000 kr) uten levealdersjustering. 1G er grunnbeløpet i folketrygden og er i 2016 kr. 92 576.
  • Inntekter opp til 6 G skal ha ei pensjonsdekning på minst 2/3 av tidligere lønn ved 40 års opptjening.
  • Ordningen med pensjonspoeng for omsorgsarbeid gis tilbakevirkende kraft til 1967 for alle nye pensjonister.
  • Opptjening av pensjonspoeng for all utdanning etter fylte 18 år.
  • Fulle folketrygdrettigheter for alle med minst 20 års botid i Norge.
  • Forsikringsselskapene må gjøre premiene i pensjonsforsikringene kjønns- og aldersnøytrale.
  • På sikt skal økt arbeidsgiveravgift brukes til å øke folketrygden, slik at tjenestepensjoner blir overflødige.

8. Sykehus og helsetjeneste

  • 8.1 Stoppe markedsretting og privatisering
  • 8. 2 Vrake helseforetaksmodellen
  • 8. 3 Helsevesenet
  • 8. 4 Kommunene må gi tidlig hjelp
  • 8. 5 Psykisk helse
  • 8. 6 Ruspolitikk

Rødt vil ha et solidarisk, offentlig finansiert og drevet helsevesen som er innrettet på å gi likeverdige tjenester til alle, uavhengig av alder, inntekt, personlige ressurser, sosial status, etnisk tilhørighet eller bosted. Både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten må kunne diagnostisere og behandle pasienter ved sykdom, skade eller andre hjelpebehov. Vårt mål er et kunnskapsbasert og moderne helsevesen som er i stand til å møte, respektere og ta vare på folks behov i alle livsfaser.

Vi ønsker et helsevesen som forebygger sykdom og skade der det er mulig. Helse og levealder henger tett sammen med klasseforskjeller. Rødt vil ha en helsepolitikk som reduserer disse forskjellene. Kommunene og primærhelsetjenesten må rustes til å drive forebyggende fysisk og psykisk helsearbeid.

Rødt vil jobbe for et samfunn som tar høyde for at det er mange måter å leve livet på. Mennesker med psykiske vansker og rusproblemer skal møtes med respekt. Vi ønsker en kunnskapsbasert og human ruspolitikk, der man ser på rusavhengighet som et sosial- og helseproblem, ikke et kriminalproblem.

Helseutgiftene utgjør omtrent 10 prosent av Norges BNP (brutto nasjonalprodukt) , og sektoren er derfor utsatt for politiske effektiviseringskrav. Samtidig er helse og velferd blitt et svært profitabelt marked for private aktører. Rødt vil kjempe mot en utvikling der folk blir avhengige av private forsikringsordninger eller egen lommebok for å få den hjelpen de trenger. Vi vil reversere privatisering av velferdsgodene i samfunnet og holder fast på at det er den offentlige, demokratisk styrte modellen for helsetjenester som skal møte folks behov.

Med helseforetaksmodellen som ble innført i 2001, er sykehusene underlagt styrings- og regnskapsprinsipper som er tilpasset privat næringsliv – ikke offentlige velferdstjenester. Et forvokst helsebyråkrati og sentrale politikere legger større vekt på bedriftsøkonomiske prinsipper enn helsefaglige vurderinger. Som en følge av dette er kirurgisk akuttberedskap og fødetilbud redusert eller fjernet, og sykehus flere steder lagt ned eller gjort om til lokalmedisinske sentre. Rødt vil ha sykehusene underlagt en åpen og demokratisk styringsmodell med folkevalgt kontroll. Sykehustilbud er infrastruktur og skal avgjøres politisk.

Rødt mener hele befolkningen skal ha rett til et godt, offentlig helsetilbud etter behov og vil arbeide for å:

8.1. Stoppe markedsretting og privatisering av helse- og velferdstjenester

  • Det offentlige helsevesenet må få ressurser til å ha god kvalitet og kapasitet, slik at det ikke er grunnlag for private, kommersielle alternativ.
  • Avtaleverket må innrettes slik at det ikke gir mulighet for privat profitt fra helse- og velferdstjenester. Helseinstitusjoner drevet av ideelle organisasjoner skal fortsatt få avtaler.
  • Egenandeler skal fjernes.

8.2. Vrake helseforetaksmodellen

  • Bygge ned byråkratiet og gjeninnføre folkevalgt styring med ansvar for sykehusenes drift både på nasjonalt og regionalt nivå
  • Fjerne stykkprissystemet. Gjeninnføre finansiering og regnskap slik som i det offentlige ellers – «forvaltningsmodellen».
  • Gi ansatte, brukere og pårørende mer tillit og innflytelse. Rigide rapporteringsregimer må fjernes.
  • Sørge for at sykehusenes støttefunksjoner som renhold og annet utføres av sykehusets egne ansatte – slutt på outsourcing.

8.3. Sikre en desentralisert og bærekraftig struktur i helsevesenet

  • Stortinget må vedta nasjonale planer for spesialisthelsetjenesten, der strukturelle vedtak om lokalsykehus, fødetilbud og akuttberedskap blir gjort ut i fra befolkningens behov.
  • Utdannings- og hospiteringsordninger skal oppmuntre til generalistkompetanse og jobb i distriktene for alle grupper helsepersonell.

8.4. Gjøre kommunene i stand til å gi tidlig hjelp

  • Primærhelsetjenesten må styrkes og få ressurser til å forebygge og fange opp helseproblemer tidlig.
  • Innføring av hverdagsrehabilitering i forhold til fysisk og psykisk helse i kommunehelsetjenesten, med de ressurser som kreves utover grunnbemanning for å gjennomføre dette.
  • Legevakttjenestene må sikres kapasitet og kompetanse, både i byene og distriktene - gjerne i samarbeid med lokalsykehusene.
  • Helsesøster- og jordmortjenestene må styrkes og sikres tilstrekkelig kapasitet og kompetanse.
  • Kommunale tilbud innen psykisk helse og psykiatri må bygges ut og stabiliseres slik at det er forutsigbarhet for brukere og ansatte.
  • Eldre og demente må sikres verdige liv. De trenger bedre tilbud, både med hensyn til ernæring, aktivitet, lege-, ergo- og fysioterapitjenester og generell omsorg. Dette krever økt grunnbemanning i sykehjem og hjemmetjeneste og slutt på «stoppeklokkeregimet».
  • Samhandlingsreformen må endres og geriatrien må styrkes slik at eldre med sammensatte diagnoser ikke blir kasteballer mellom sykehus, kommunal akutt døgnenhet, hjem, og korttidssykehjem.
  • Pasienter og brukere skal sikres profesjonell tolkehjelp dersom helsepersonellet ikke kan kommunisere på deres språk.
  • Tannhelsetjenester skal finansieres og drives av det offentlige.
  • Antall fysioterapeuter med kommunal avtale må økes.

8.5. Psykisk helse

  • Rødt er mot pakkeforløp innen psykisk helse og vil arbeide for medisinfrie tilbud.
  • Det må sikres et godt samarbeid mellom kommunale tilbud og distriktspsykiatriske sentre (DPS). Ventetiden må kortes ned.
  • Brukere, pasienter og pårørende skal møtes med respekt. Erkjennelse av deres kompetanse er en viktig forutsetning for en vellykket behandling.
  • Det må etableres flere lavterskel møteplasser og brukerstyrte tilbud der ansatte medarbeidere har erfaringskompetanse.
  • Mennesker med psykiske problemer skal ha mulighet til å bo i egen bolig med den hjelp de trenger. Det skal opprettes flere bokollektiver med ulik grad av tilrettelegging.
  • Kompetansen i ambulansetjenesten skal styrkes, slik at det så langt som mulig unngås å bruke uniformert politi og håndjern ved transport av psykisk syke mennesker.

8.6 Kunnskapsbasert og human ruspolitikk

  • Styrking av forebyggende arbeid, rusfrie møteplasser og tidlig hjelp til barn og unge i risikosonen.
  • Bygge opp tilstrekkelig kapasitet på behandlingsplasser. Rusmisbrukere skal heller få behandling fremfor straff.
  • Lage tilbakeføringsprogrammer med individuell oppfølging slik at den enkelte kan komme tilbake til arbeid/utdanning og ha et verdig botilbud.
  • Tillate kommuner å ha sprøyterom eller brukerrom, samt endre forskriftene slik at også andre metoder enn injisering og andre stoffer enn heroin tillates her.
  • At heroinassistert behandling (HAR) bør være et alternativ for tunge heroinbrukere, i tillegg til legemiddelassistert behandling (LAR)
  • Fortsatt salgsmonopol for brennevin, vin og sterkøl.
  • Vinmonopolet skal overta alkoholsalget på flyplasser, for å begrense profitten til private aktører til fordel for økt hensyn til folkehelse.
  • Nei til narkotikarazziaer i skolen.

9. Kvinnefrigjøring

  • 9.1 Økonomisk selvstendighet
  • 9. 2 Rettigheter
  • 9. 3 Helsetjenester
  • 9. 4 Bekjempe skjønnhetstyranniet
  • 9. 5 Bekjempe menns vold mot kvinner

For å oppnå full kvinnefrigjøring må samfunnet endres grunnleggende, både i Norge og internasjonalt. Kvinnefrigjøring forutsetter at alle kvinner har rett og mulighet til å leve et liv som økonomisk selvstendig person med kontroll over eget liv, egen seksualitet og uten frykt for vold og overgrep. Kvinners underordning i familien og i arbeidslivet må avskaffes.

Kvinners valgmuligheter forutsetter en sterk offentlig sektor som prioriterer gode oppvekstvillkår for alle barn, gratis utdanning, gratis helsevesen og gode trygde- og pensjonsordninger for alle. Kampen for ei lønn å leve av er viktig for at kvinner skal kunne leve økonomisk selvstendige liv.

Rødt ønsker å sprenge rammene for de trange kjønnsrollene slik at alle kan leve ut sin identitet, seksualitet og kjønnsuttrykk uten fare for å bli diskriminert eller trakassert. Alle former for seksualisert vold må kriminaliseres. Vi aksepterer ikke at kultur og religion brukes for å legitimere kvinneundertrykkende praksiser.

Rødt jobber for et samfunn der alle mennesker, uavhengig av kjønn, seksuell orientering og kjønnsidentitet kan leve frie liv ved å:

9.1 Støtte kvinners kamp for økonomisk selvstendighet

  • Innføre 6-timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon.
  • Få vedtatt egen kvinnepott utenfor ramma i tariffoppgjøret for å heve kvinners lønn og for å utjevne lønnsulikhetene.
  • Å sikre at gravide ikke diskrimineres i arbeidslivet.
  • Reell likestilling av skift- og turnusarbeid.
  • Fjerne kontantstøtta.
  • Å heve overgangsstønaden til eneforsørgere og styrke muligheten til utdanning i stønadsperioden.
  • At trygde- og pensjonsregler ikke skal virke diskriminerende for kvinner.
  • Den statlige støtten til kvinneorganisasjoner må økes kraftig.

9.2 Sikre trygge og gode reproduktive rettigheter

  • 1: Fjerne abortnemdene og innføre rett til selvbestemt abort for alle.
    2: Fjerne abortnemndene og innføre selvbestemt abort til uke 22. Kvinner som tar senabort mellom uke 18 og uke 22 skal tilbys oppfølging ut fra eget behov.
    Dissens: 4 medlemmer i komiteen ønsker punkt a.1, 3 ønsker punkt a.2 istedenfor.
  • Alle må få tilgang til gratis prevensjon.
  • Gi jordmødre og helsesøstre samme rett som leger til å skrive ut p-piller.
  • Fjerne egenandelen på sterilisering av både kvinner og menn.
  • Rett til medisinsk abort ved helsestasjon/lokalt legesenter med oppfølging av primærhelsetjeneste.
  • Oppheve reservasjonsretten for abortinngrep for helsepersonell.
  • Arbeide for selvstendig opptjening av fødselspenger for begge foreldre.
  • Utvide fødselspermisjonen til 52 uker med full lønn. Mor skal sikres 3 uker før termin og 14 uker etter fødsel. 6 av disse skal være sammenhengende og tas umiddelbart etter fødsel. Far/medmor har krav på 14 uker. Resten av permisjonen kan deles mellom mor, den andre forelderen eller annen omsorgsperson.
  • Arbeide for at begge foreldre kan ta ut permisjon og foreldrepenger samtidig ved flerlingefødsler.
  • Arbeide for at retten til foreldrepenger ved fødsel og adopsjon også skal gjelde for foreldre som mottar ulike trygdeordninger.
  • Arbeide for økning av engangsstønad ved fødsel til 200 000,-.

9.3 Sørge for gode og trygge helsetjenester for kvinner

  • Arbeide for fortsatt forbud mot surrogati for å sikre at norske par ikke utsetter kvinner i fattige land for risikoen det er å gjennomgå svangerskap og fødsel.
  • Arbeide for at fødende skal gis rett til å bli på barselavdeling til ammingen har kommet i gang.
  • Arbeide for en nasjonal, forpliktende opptrappingsplan for jordmortjenesten i kommuner og sykehus for å kunne gi fødende reell oppfølging i svangerskap, fødsel og barsel, uansett hvor i landet de bor.
  • Arbeide for økte helsesøsterressurser i kommunene, slik at bistand til kvinner og familier etter fødsel bedres, samt at tilgang til prevensjon og informasjon om seksuell helse er lett tilgjengelig over hele landet.

9.4 Bekjempe skjønnhetstyranniet og pornoens syn på seksualitet

  • Bekjempe porno og pornoens normalisering av vold.
  • Helsestasjoner for ungdom i alle kommuner, hvor ungdom blant annet kan få økt informasjon om grensesetting, seksuelle overgrep og om hvor man kan få hjelp.
  • Arbeide for at bedrifter som publiserer kvinnediskriminerende reklame skal straffes i henhold til markedsføringsloven.
  • Arbeide for merking av retusjert reklame.
  • Arbeide for forebyggende tiltak mot spiseforstyrrelser.
  • Kreve at alle helseregioner skal ha avdelinger med spesialkompetanse på behandling av spiseforstyrrelser.

9.5 Bekjempe menns vold mot kvinner

  • Etablere et nasjonalt kunnskapssenter knyttet til menns vold mot kvinner, og bygge ut «Alternativ til vold» som et tilbud over hele landet.
  • Kreve at politiet har ressurser nok til å håndheve besøksforbud, slik at voldsutsatte får reell beskyttelse. Voldsalarm skal være gratis og lett tilgengelig.
  • Arbeide for å lovfeste at det er voldsutøveren, ikke den voldsutsatte som skal forlate hjemmet ved samlivsbrudd.
  • Arbeide for at overgrepsmottak skal være en lovpålagt oppgave for kommunene, og at disse skal fullfinansieres av statlige midler.
  • Arbeide for at krisesentrene sikres tilstrekkelig økonomi ved full statlig finansiering.
  • Å skjerpe definisjonen av voldtekt til at seksuell omgang forutsetter aktivt samtykke.
  • Håndheve utlendingsloven slik at kjønnsbasert forfølgelse gir rett til asyl.
  • Fjerne treårsregelen ved familiegjenforening og avskaffe gebyrene for å søke sjølstendig oppholdstillatelse.
  • Arbeide for hjelpetiltak for mennesker som er kjønnslemlestet eller blir utsatt for kjønnslemlesting i Norge. Det skal omfatter tilbud om medisinsk, sosial og psykologisk oppfølging både til offer og familie. I tillegg må kompetansen til ansatte i skole, helse- og sosialsektoren styrkes, slik at de kan tilby kvalifisert hjelp til personer som er utsatt for kjønnslemlesting.
  • Arbeide for at pornoparagrafen i straffelova håndheves.
  • Forby strippeklubber.
  • Sexkjøpsloven som kriminaliserer kjøp av seksuelle tjenester må forsvares.
  • Styrke exit-programmer som hjelper mennesker ut av prostitusjon. Samtidig må utenlandske kvinner i prostitusjon gis oppholdstillatelse eller hjelp til trygg retur og reetablering i hjemlandet. Rødt er for videreføring av ROSA-prosjektet mot menneskehandel.

10. Antirasisme, innvandring og minoritetspolitikk

  • 10.1 Forsvare det multikulturelle Norge
  • 10. 2 Ivareta retten til å bevege seg fritt
  • 10. 3 Flyktninger og asylsøkere
  • 10. 4 Mindreårige flyktninger og asylsøkere
  • 10. 5 Jobbe og leve i Norge under gode forhold
  • 10. 6 Kvinners rettigheter
  • 10. 7 Et inkluderende samfunn

Antirasisme

Rasisme er å rangere noen som mindre verdt, og er innvevd i kapitalismen. Rasistiske forestillinger om «de andre» har vært brukt enten som en unnskyldning for kapitalismens fremferd og politikk, eller for å spore av motstand mot politikk ved å fremstille bestemte grupper som syndebukker. Vi har sett dette i bruken av afrikanere som slaver, i kolonitiden der folk i koloniene ble fremstilt som ute av stand til å styre selv, og til dagens rasisme der bestemte grupper fremstilles som en trussel, som mindre verdt eller annerledes på andre negative måter.

Det har vært en sterk vekst i rasisme og høyreekstremisme som bygger på rasisme i Europa de siste tiårene. I enkelte land er det også fremvekst av fascistiske organisasjoner. Det har særlig vært en økning i hat mot muslimer, noe 22. juli-terroren var et brutalt uttrykk for. Men også jøder, samer, rom, asylsøkere, afrikanere og andre opplever rasisme. Politikere i flere land, også i Norge, spiller på frykt ved for eksempel å hevde at innvandring truer velferdsstaten, eller at muslimer truer såkalt norsk kultur. Rasisme er farlig fordi det fører til utestengelse, hat og vold, og fordi det splitter og setter oss opp mot hverandre.

Flyktninger og innvandrere

Antallet flyktninger i verden har økt fra 35 millioner i 2006 til over 65 millioner i 2016, blant annet på grunn av vestlige intervensjoner i Midt-Østen og Afghanistan. Det er kun en liten del av flyktningene som tar seg til Europa. EU er gjennom Schengenavtalen, som Norge er en del av, en festning mot flyktninger og innvandrere. Selv om det er fri bevegelse for arbeidsinnvandrere innenfor EU/EØS, er grensene rundt Europa i praksis stengt.

I 2015, da Europa møtte den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig, svarte EU og den norske regjeringen med å tette grensene enda mer. Den norske asylpolitikken er en av de strengeste i Europa. Anbefalinger fra FN tilsidesettes, og mennesker returneres til konfliktrammede land. Asylsøkere som får saken behandlet i Utlendingsnemnden har liten rettssikkerhet, og papirløse går i årevis uten rettigheter. Barn sendes ut av såkalt innvandringspolitiske hensyn, for å gi en signaleffekt til andre om ikke å komme til Norge.

Arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa har vært den største innvandrergruppen til Norge de siste årene. De har bidratt til å holde den norske økonomien og velferdsstaten oppe. Arbeidsgivere utnytter arbeidsinnvandrernes svakere posisjon til å angripe rettigheter og lønnsvilkår gjennom sosial dumping. EØS-avtalen har lagt forholdene til rette for det. En samlet og sterk fagbevegelse må til for å slå tilbake raseringen av arbeidslivet, i solidaritet og i samarbeid med arbeidsinnvandrerne. Det er kyniske arbeidsgivere og liberalistisk økonomisk politikk som må angripes – ikke arbeidere som har migrert hit.

Minoritetspolitikk

Alle som bor i Norge må ha de samme rettighetene og pliktene. En inkluderende minoritetspolitikk handler om å utjevne sosiale forskjeller gjennom særlig utdannings-, arbeidslivs- bolig- og sosialpolitikken.

Arbeidsledigheten blant innvandrere har vært tre ganger så høy som resten av befolkningen i flere ti-år, og det skjer diskriminering i arbeidslivet. Mange familier med innvandrerbakgrunn har dårlige levekår. Halvparten av alle fattige barn i Norge har innvandrerbakgrunn.

Rødt går imot alle forslag om å kutte i sosialhjelp eller arbeidsavklaringspenger som et ledd i arbeidslinjen, fordi det skaper økt fattigdom og ikke flere jobber. Man får flere i arbeid ved å øke tilgangen til arbeid, ikke ved å gjøre arbeidsløshet til et individuelt ansvar.

Det trengs gode ordninger som gjør flyktninger og innvandrere i stand til å kunne ivareta sine rettigheter og plikter og bli en inkludert del av samfunnet, som norskopplæring og tolk. Dette er ikke å særbehandle en gruppe, men handler om å gi også flyktninger og innvandrere reelle muligheter til deltakelse.

For flyktninger er det også viktig å kompensere for at mange har vært tvunget til å bryte av utdanning og arbeid. Derfor må flyktninger ha fulle trygderettigheter uten krav om botid. Inkluderende minoritetspolitikk handler også om å verne om rettigheter som likestilling, religionsfrihet og ytringsfrihet, også for innvandrerbefolkningen.

Rødt vil ha et åpent og inkluderende Norge og vil arbeide for:

10.1 Å forsvare det multikulturelle Norge der ulike nasjonaliteter, livssyn og religioner skal ha plass.

  • Det må gis økt offentlig støtte til organisasjoner som jobber mot rasisme
  • Bedre håndheving av lovverket mot hatytringer og hatkriminalitet

10.2 Å ivareta retten til å bevege seg fritt over grenser for å søke beskyttelse.

  • Det skal ikke legges hindringer i veien for at mennesker kan komme til Norge og søke asyl
  • Norge skal overholde sine menneskerettslige forpliktelser og følge anbefalingene til FNs høykommissær for flyktninger
  • Norge skal ta imot flere flyktninger, også kvoteflyktninger
  • Barns rettigheter skal ikke tilsidesettes av såkalte innvandringspolitiske hensyn
  • Asylsøkere skal få fri rettshjelp, rettssikker asylsaksbehandling og en reell klagemulighet. Asylsaker skal aldri hurtigbehandles på norskegrensa.
  • Norge skal trekke seg ut av Schengenavtalen og Dublinkonvensjonen. Norge må være pådriver for at europeiske land tar felles ansvar for å gi flyktninger beskyttelse.
  • Asylsøkere med avslag kan søke om oppholdstillatelse som arbeidssøker på lik linje med arbeidssøkere fra land utenfor EØS per i dag.

10.3 At flyktninger og asylsøkere blir møtt med respekt og omsorg, og at de raskest mulig får delta i samfunnslivet.

  • Gratis norskopplæring for alle som trenger det
  • Lik rett til helsetjenester for asylsøkere og papirløse, og en styrking av førstelinjens kompetanse innen traume- og krisebehandling.
  • Slutt på tvangstiltak og rutinemessig internering av avviste asylsøkere
  • Amnesti for lengeværende personer som er statsløse, ureturnerbare eller papirløse, for å hindre at mennesker lever uten avklaring i lang tid og med fare for utnyttelse.
  • At staten fordeler asylsøkere som har fått oppholdstillatelse til kommuner, og gir full økonomisk kompensasjon til kommunene for bosetting og integrering, inkludert øremerkede midler for opprettelse av tiltaksplasser for språkrettet arbeidstrening.
  • Arbeidstillatelse for alle asylsøkere fra første dag, og fullverdig norskopplæring. Dette skal gjelde også for papirløse og ureturnerbare. Dagpengeordning for asylsøkere i asylmottak som ikke er i arbeid.
  • At asylmottak skal drives av det offentlige eller av ideelle non-profitt organisasjoner. Private velferdsprofitører skal ikke tjene penger på folk som har flyktet.

10.4 At mindreårige flyktninger og asylsøkere blir spesielt ivaretatt.

  • Barnevernet skal ha ansvaret for enslige asylsøkerbarn, også over 15 år.
  • Enslige mindreårige asylsøkere skal få permanent opphold. Praksisen med å gi midlertidig opphold fram til de fyller 18 år må opphøre.

10.5 At mennesker skal kunne jobbe og leve i Norge under gode forhold

  • Alle arbeidsinnvandrere ønskes velkommen til Norge på norske lønns- og arbeidsvilkår eller bedre.
  • Trygdeytelser og sosialhjelp skal ikke kuttes som virkemiddel for å få folk ut i jobb.
  • Bygg ut kompetente ordninger for effektiv godkjenning av utenlandsk utdanning og arbeidserfaring.
  • Det skal ikke stilles krav om botid for flyktninger og innvandrere. Alle skal ha de samme trygderettighetene.
  • At personer som har flyttet til Norge i voksen alder skal sikres en fullverdig pensjon som kompenserer for at de ikke kan opparbeide seg full opptjening.

10.6 At kvinner skal ha selvstendige rettigheter til opphold, og ikke tvinges til å bli i voldelige ekteskap.

  • Kravet om tre års botid for å få selvstendig opphold ved familiegjenforening eller familieetablering må oppheves.
  • Rett til familiegjenforening eller familieetablering for alle som har oppholdstillatelse, uten betingelser. Mot 24-års grense for å få oppholdstillatelse for ektefelle fra utlandet.
  • Alle som kommer til Norge som følge av at de har giftet seg med person bosatt i Norge skal få informasjon om hvilke rettigheter de har til selvstendig opphold.
  • Norske statsborgere som gjentatte ganger over et kortere tidsrom henter ektefeller fra utlandet, skal følges opp av myndighetene, slik at ikke mennesker utsettes for vold, overgrep eller trafficking.

10.7 At mennesker som kommer til Norge opplever et inkluderende samfunn uten diskriminering.

  • Effektive tiltak mot strukturell diskriminering i arbeidsliv, skole, på boligmarkedet og i samfunnet ellers.
  • Tiltak som gir flyktninger og innvandrere like muligheter til arbeid, utdanning, bolig og annen samfunnsdeltakelse. Blant annet tiltak mot ufrivillig deltid, midlertidighet og utnytting i arbeidslivet.
  • Å lovfeste rett til kvalifisert tolk.
  • Å lovfeste rett til morsmålsopplæring, og til undervisning på morsmålet når det er nødvendig for å få likeverdig opplæring.
  • Tiltak for å hindre frafall blant elever med minoritetsbakgrunn i videregående utdanning.
  • At introduksjonsprogrammet gir lik stønad til alle uansett alder, tilpasses bedre kvinners behov og gir mulighet for forlengelse i inntil tre år.
  • At helsevesenet og eldreomsorgen tilpasses også behovene til personer med innvandrerbakgrunn.
  • Oppholdstillatelse for alle som har barn med oppholdstillatelse i Norge, også når barnets omsorg er tatt over av barnevernet.
  • Rett til å stemme ved stortingsvalg etter fem års permanent oppholdstillatelse.
  • Mulighet til dobbel statsborgerskap må omfatte flere land enn i dag.
  • Rett til norsk statsborgerskap etter fem års botid, og uten krav om botid for alle som er født i Norge.
  • Fjerne betingelser for statsborgerskap i form av testing i norsk eller samfunnskunnskap eller krav om selvforsørgelse.
  • Økt støtte til minoritetsorganisasjoner, og at minoritetsorganisasjoner i større grad involveres i høringer og politikkutforming.

11. Skeiv politikk

  • 11.1 Kjønnsidentitet
  • 11.2 Like rettigheter uavhengig av seksuell orientering
  • 11.3 Informasjon om seksuell orientering og kjønnsuttrykk.
  • 11.3 Sikre LHBT+-organisasjoner gode rammevilkår

Homofile, lesbiske, bifile, transpersoner og mennesker med andre orienteringer eller kjønnsuttrykk har i alle år vært utsatt for diskriminering, trakassering og vold. Rødt mener det er en menneskerett å kunne leve ut sin seksualitet eller legning uten å bli forfulgt, mobbet eller undertrykt på annen måte. Man skal kunne forelske seg i hvem man vil, uten å møte fordommer. Kampen for rettighetene til alle med andre legninger og kjønnsuttrykk har sprengt rammene for den tradisjonelle heterofile kjernefamilien, og de homofiles kamporganisasjoner har vært sentrale i dette.

Til tross for framgangen i kampen for rettigheter, er det fremdeles fordommer mot personer som ikke følger tradisjonelle kjønnsrollemønstre. For mange fører dette til at de velger å skjule sin seksualitet eller legning, i frykt for å bli avslørt og utstøtt. Dette er et stort helseproblem. Skole og arbeidsliv er viktige arenaer for å spre informasjon og kunnskap, slik at alle kan leve trygt og åpent, uavhengig av seksualitet og kjønnsuttrykk.

Rødt ønsker at alle mennesker fritt skal kunne leve ut sitt kjønnsuttrykk og sin seksuelle orientering, og at mennesker selv kan leve livet sitt på den måten de ønsker uten å risikere vold, trakassering eller diskriminering. Rødt vil derfor jobbe for:

11.1 Kjønnsidentitet skal kunne velges.

  • Innføre et tredje juridisk kjønn, ved siden av kvinne og mann, og at kjønn som kategori bare skal inkluderes der det er nødvendig.

11.2 Forsvare lovverk som gir like rettigheter uavhengig av seksuell orientering

  • Rødt er for den kjønnsnøytrale ekteskapsloven, rett til assistert befruktning, adopsjon og medmorskap.

11.3 Offentlig finansiert informasjon om seksuell orientering og kjønnsuttrykk.

  • Arbeide for at det opprettes rådgivningstjenester for spørsmål om seksuell orientering og kjønnsuttrykk i kommunene, og at disse kan gi informasjon i skolen og i arbeidslivet.
  • Gi støtte til produksjon av litteratur, film og andre kulturuttrykk som synliggjør og bidrar til allminneliggjøring av skeive personer og familiekonstellasjoner

11.4 Sikre LHBT+-organisasjoner gode rammevilkår

  • Arbeide for øremerking av statlige midler til Helseutvalget, HivNorge og videreføring av prosjektet Rosa kompetanse.

12. Demokrati og frihet

  • 12.1 Reelle partialternativer ved valg
  • 12.2 Innfør republikk
  • 12.3 Religions- og livssynsfrihet
  • 12.4 Personvern og ytringsfrihet
  • 12.5 Offentlige dokumenter

I norsk lovgivning er det nedfelt en rekke lover og regler som gir innbyggerne demokratiske rettigheter. Det omfatter tale-, trykke- og organisasjonsfrihet, og stemmerett ved hemmelige valg der en kan velge mellom flere partier. Også prinsippene i offentlighetsloven, forvaltningsloven, streikeretten og rettssikkerheten er grunnleggende demokratiske rettigheter. Dette er lover og forskrifter som Rødt vil forsvare. Et av de sterkeste angrepet på folks demokratiske rettigheter i Norge er forsøket på å få Norge inn i EU.

I dag har vi en valgordning som på flere måter favoriserer de største partiene og gjør det vanskelig å presentere nye alternativer for velgerne. Rødt mener at en forutsetning for demokrati er å kunne velge mellom flere alternativer. Når stortinget i dag så å si er enstemmig i en rekke spørsmål der det er stor opposisjon blant folk, eksempelvis EU-spørsmålet, er dette et uttrykk for at det norske demokratiet ikke er representativt nok.

Utviklingen av teknologien, sammen med et endret trusselbilde, har ført til nye grep fra myndighetene når det gjelder overvåkning av samfunnet. Myndighetene foreslår nye overvåkningsmetoder for å avverge, forebygge og etterforske kriminalitet. Ytringsfriheten til vanlig folk blir begrensa av at politiet skal kunne hacke seg inn i data, mobil eller nettbrettet ditt for å kunne overvåke lyd, kamera og dine tastetrykk. Rødt er sterke motstandere av omfattende overvåkning og arbeider for at det vedtas en permanent innsynslov.

Rødt ønsker mer demokrati og frihet for folk ved å arbeide for:

12.1 Sikre reelle partialternativer ved valg

  • Avskaffe sperregrensa ved norske valg.
  • Første delingstall i valgordninga skal være 1.
  • Beholde arealfaktoren og fylkesvise valgkretser for å beholde geografisk fordeling av stortingsrepresentanter.
  • Utvide antallet utjevningsmandater.
  • Avholde flere folkeavstemninger.
  • Sikre god dekning i riksdekkende radio og TV for alle landsomfattende partier som stiller lister i valg. Forby politisk reklame på TV og radio.
  • At personer som stiller til valg må være bosatt i fylke/kommunen de stiller til valg i.

12.2 Makt skal ikke gå i arv, innfør republikk

  • Kongedømmet er en forhistorisk overlevning, Rødt er derfor for å avskaffe kongedømmet og innføre republikk.

12.3 Religions- og livssynsfrihet i Norge

  • Tros- og livssynssamfunn må behandles på lik linje med andre frivillige organisasjoner som søker støtte til sin virksomhet.
  • Anerkjenne ethvert tros- og livssynssamfunns rett til å etablere seg, men ikke akseptere aktiviteter som bryter med norsk lov.
  • Et filosofi-, livssyns- og religionsfag som ikke favoriserer noen trosretninger. Elevene i grunnskolen må få en nøytral opplæring om forskjellige ideologier og religioner. Innen et slikt fag er etablert, må det innføres full fritaksrett.
  • Kommunene må disponere lokaler der det er mulig å tilrettelegge for seremonier tilpassa de ulike tros- og livssynssamfunns behov.
    Dissens: Et medlem av komiteen ønsker å stryke 12.3 a,b og d (altså første, andre og fjerde kulepunkt).

12.4 Styrket personvern og ytringsfrihet

  • Ingen særlover som begrenser ytringsfriheten på internett.
  • Ingen nye overvåkningslover som vil gå ut over personvernet. Ingen spionering.
  • Ha strengere lover for datalagring.
  • Hindre private aktørers tilgang til personopplysninger fra internettleverandører. Kontrollorganene for IP- og DNS-delegering må overføres til FN.
  • Endre personopplysningsforskriften slik at arbeidsgivere ikke kan få tilgang til e-posten til ansatte uten samtykke.
  • Redusere vernetida til opphavsrett og differensiere vernetida til patenter.
  • Rett til å dele informasjon, kultur og programvare med andre på ikke-kommersiell basis uten begrensninger.

12.5 Gjøre offentlige dokumenter mer tilgjengelig

  • Retten til innsyn i offentlige dokumenter er et fundamentalt prinsipp for å styrke demokratiet, derfor må det være et prinsipp i offentligheten at dokumenter, som ikke inneholder sensitive opplysninger, skal være gratis og tilgjengelig for alle.
  • Alle virksomheter omfattet av offentlighetsloven må gjøre det enklest mulig å få innsyn i offentlige dokumenter.
  • Styrke økonomien i offentlige organer som gjør det praktisk mulig å følge opp prinsippene i offentlighetsloven.

13. Et sterkere folkestyre

  • 13.1 Godt lokaldemokrati
  • 13.2 Kommuneansatte
  • 13.3 Kommunale foretak

Et levende lokaldemokrati vil si at innbyggerne får reell mulighet til å delta i avgjørelser som gjelder hverdagen og livsvilkårene deres. Det er viktig å holde på retten til like goder og rettigheter i form av likeverdige tjenestetilbud over hele landet.

Rødt mener at staten skal fullfinansiere oppgaver som overføres til kommunene. Samtidig må innbyggerne i kommunene kunne delta aktivt i å utvikle lokalt tilpassede løsninger som ivaretar folks behov og er til det beste for fellesskapet.

Oppgaver og ansvar bør desentraliseres, slik at de løses nærmest mulig brukerne av velferdstjenestene. Rødt anser kommunen og eventuelle kommunale selskaper som innbyggernes egen eiendom og verktøy, for å kunne yte gode og likeverdige tjenester for alle som trenger det.

Oppgaver som krever stor grad av samordning mellom flere kommuner, bør løses gjennom interkommunalt samarbeid uten at dette må gå på bekostning av folkevalgt styring.

Ansatte i norske kommuner er avgjørende viktig for å sikre tilbudene som vedtas av lokaldemokratiet, samtidig som de folkevalgte har en kollektiv arbeidsgiverrolle i denne sammenhengen.

Fylkeskommunen bør styrkes til å bli en reell regional utviklingsaktør. Rødt ønsker en direkte valgt fylkeskommune, som har flere og tydeligere oppgaver. Det er behov for tre styringsnivåer; ei utvikling mot en tonivåmodell med kommuner kombinert med statlige regioner, vil etter Rødts syn svekke demokratiet og folkevalgt styring.

Omdanning av offentlig virksomhet til foretak og aksjeselskap, samt privatisering og salg av offentlig eiendom og ressurser, er innskrenkinger av demokratiet. Fordi beslutninger overføres fra politiske organer til lukkede styrerom. Det er innbyggernes behov som skal ligge til grunn for driften av all kommunalt eid virksomhet. For å sikre demokratisk og deltakende utvikling av de kommunale tjenestene må derfor beslutningene løftes ut av lukkede styrerom og inn i kommunestyrer og fylkesting.

Rødt ønsker å styrke de folkevalgtes styring og demokratiet, ved å arbeide for:

13.1 Godt lokaldemokrati

  • Desentraliserte oppgaver og overføring av ansvar fra stat til kommune/fylkes-kommune.
  • Ingen kommuner eller fylker skal slås sammen uten at det er godkjent gjennom folkeavstemning i hver av de berørte kommunene/fylkene.
  • Opprettholde eller øke antallet folkevalgte representanter i kommunestyrer og fylkesting.
  • Det etableres aktive lokaldemokratiske organ hvor barn og unge får rett og mulighet til reell innflytelse på saker som behandles.
  • Tiltak som gjør politiske beslutningsprosesser mer tilgjengelige og åpne for alle innbyggere, dette vil også bidra til å kunne hindre korrupsjon. Tilrettelegge for at lag og organisasjoner som samarbeider med kommunen om tjenesteutvikling, gis vilkår som gjør det mulig å være reelle deltakere.
  • Utvikle prosesser der innbyggerne kan ta del i budsjettbehandlingen.
  • Avvikle parlamentarisme i kommunestyrer og fylkesting. Flere kommuner i Norge innfører lokalparlamentarisme. Dette fører til flere heltids-politikere, at opposisjonen mister innsyn i behandlinga av saker og at flere saker behandles uten offentlig innsyn. Derfor må formannskapsmodellen videreutvikles.
  • Åpne møter i alle offentlige styringsorgan og utvalg, med unntak for behandling av personsaker.
  • 16-åringer får stemmerett ved kommunevalg.

13.2 Gode arbeidsvilkår for kommuneansatte

  • Organisasjonsutvikling i kommunen må skje i samarbeid med ansatte på alle nivå og deres fagforeninger.
  • Tiltak som forkorter veien fra idé til vedtak, når det gjelder forslag fra ansatte som kan bidra til forbedringer av arbeidsmiljø og arbeidsrutiner ved den enkelte arbeidsplass, skal prøves ut.
  • Deltidsstillinger erstattes med 100 %-stillinger i kommunene ut fra prinsippet «heltid en rettighet, deltid en mulighet».
  • Igangsetting av forsøk med 6-timers normalarbeidsdag i kommunene.
  • Kommune og stat er til sammen Norges største arbeidsgiver, og de har stor innflytelse på hvilke bedrifter innkjøp av tjenester kommer fra. Ved offentlige anbud av tjenester skal kun opplæringsbedrifter m/lærlinger benyttes.
  • For å øke antallet læreplasser må det etableres et sentralt register for lærlingplasser i hele den offentlige sektoren med årlig rapportering som publiseres. Statsrådene for de ulike sektorene må stille opp årlige måltall for lærlinger i sin sektor og de under-liggende etater.
  • Kommunene bør følge statens målsetting om at personer med nedsatt funksjonsevne utgjør 5 % av alle nyansettelser.

13.3 Sikre åpenhet og folkevalgt styring av kommunale foretak

  • Avvikling av alle kommunale foretak (KF) og aksjeselskap, og at all aktiva tilbakeføres den kommunen eller fylkeskommunen som i utgangspunktet var rettmessig eier. Inntil avviklingen er gjennomført går Rødt inn for at kommunestyre/fylkesting evt. formannskap skal utgjøre generalforsamlinga for heleide kommunale aksjeselskaper.
  • Full offentlighet om alle styreverv, aksjeposter, økonomiske godtgjørelser og organisasjonsverv for alle politikere i kommunestyrer, fylkesting, Stortinget og regjeringa.
  • Folkevalgte skal utøve aktiv eierskapsstyring gjennom generalforsamling.
  • Kommunestyre/fylkesting etablerer retningslinjer for god virksomhets-styring av selskapene.
  • Det etableres etiske retningslinjer for selskapene, herunder retningslinjer som angår miljø.
  • Det etableres skriftlige rapporteringsrutiner mellom generalforsamling og kommunestyre/fylkesting, der hvor disse ikke utgjør generalforsamling.
  • Det etableres retningslinjer for anskaffelser for selskapene.
  • Det gjennomføres regelmessige eierskapskontroller av selskapene.

14. Miljø, klima og energi

Miljø

  • 14.1 Sikre naturområder mot inngrep
  • 14.2. Artsmangfoldet i norsk natur
  • 14.3. Miljøgifter

Klima og energi

  • 14.4 Fossil energi og fornybar energi
  • 14.5. Klimagassutslipp
  • 14.6. Fjerne markedsmekanismene fra klimafeltet
  • 14.7. Grønne arbeidsplasser
  • 14.8. Energisparingstiltak
  • 14.9. Vannkraftsektoren
  • 14.10. Nasjonal kontroll over energi- og mineralsektoren
  • 14.11. Ren energi til grønne arbeidsplasser

Miljø

Naturens tålegrenser setter rammene for eksistensen til oss mennesker. Vi nærmer oss eller har allerede overskredet flere av jordklodens tålegrenser. Naturressurser forbrukes for å oppnå kortsiktig profitt, uten tanke på framtidas generasjoner og deres livsgrunnlag. Vi har fremdeles tid til å skape et samfunn som tar hensyn til naturen og gir menneskene høy livskvalitet, men da må bruken av naturressurser styres innenfor rammene av naturens tålegrenser. Dette innebærer også å ta vare på naturmangfoldet og økosystemene, og redusere forurensing og utslipp av miljøgifter og andre skadelige stoffer i naturen.

Rødts miljøpolitikk legger til rette for rike menneskelige liv uten at det går på bekostning av miljøet og klimaet, og arbeider for:

14.1. Særlig viktige naturområder, både på land og i hav skal sikres mot inngrep.

  • Det må lages en ny nasjonalparkplan som særlig ivaretar områder som i dag ikke er godt nok vernet, blant annet skog og kystområder.
  • Det må lages en nasjonal verneplan for å verne 30 prosent av marine økosystemer innen 2020 i tråd med FNs anbefalinger, som sikrer bærekraftig bruk og forvaltning, og samtidig hindrer skade på naturen fra fra for eksempel oppdrett, oljeutvinning, taretråling og annen næringsvirksomhet.
  • Det skal ikke foretas større inngrep i sårbare naturområder, som bygging av kraftlinjer eller veier.
  • Det skal være strenge krav til arealbruksendringer i vernede og sårbare naturområder, særlig når det gjelder hytte- og infrastrukturutbygging.
  • Den verdifulle naturen i Norge skal kartlegges, slik at vi kjenner naturmangfoldet og hvilke verdier vi forvalter for fremtidige generasjoner, og vet hvor de viktige naturressursene finnes
  • Det skal normalt ikke bygges i verdifull natur. Dersom vi må bygge i verdifull natur, må tilsvarende naturtyper restaureres andre steder i landet.
  • Nasjonalparker, verneområder og andre typer vernede områder skal tas vare på i tråd med formålet i vernebestemmelsene.
  • INON (inngrepsfri natur i Norge) skal være et viktig kriterium for hvor det ikke skal bygges ut.
  • Sikre minst 10 % vern av den særlig verneverdige skogen gjennom frivillig vern
  • Naturmangfoldloven må utvides til å gjelde i hele Norges eksklusive økonomiske sone (EEZ).

14.2 Artsmangfoldet i norsk natur må sikres, og det må jobbes for å etablere levedyktige bestander av alle arter.

  • Rødlistene for arter og naturtyper skal oppdateres hvert 5. år.
  • Virkemidlene «prioriterte arter» og «utvalgte naturtyper» i Naturmangfoldloven skal brukes for mange flere arter og naturtyper enn i dag.
  • Rovdyr skal sikres sin plass der de er en naturlig del av de norske økosystemene.
  • Regelverket om fremmede organismer må skjerpes og praktiseres strengt.
  • Yngletidsfredning må være absolutt, hijakt må ikke tillates.

14.3 Miljøgifter

Miljøgifter er en av de viktigste miljøutfordringene. I Norge har vi alvorlige forurensingsproblemer knyttet til opphopning av miljøgifter i næringskjedene og marin forsøpling. Dette er skadelig for naturen og har negative helseeffekter for barn og voksne. Problemer med miljøgifter skyldes både tidligere og nåværende forurensing. Kunnskapsnivået om omfanget av miljøgifter i naturen, om nye miljøgifter og hvordan miljøgifter virker sammen er ikke godt nok. Derfor jobber Rødt for:

  • Ingen dumping av gruveavfall i norske fjorder.
  • økt mineralavgift og innføre avgift på gruveavgang.
  • At lovgivingen skal baseres på føre var-prinsippet slik at ingen nye kjemikalier tillates eller grenseverdier økes før det er dokumentert at de ikke kan skade natur eller mennesker.
  • Å sikre at avfall som inneholder miljøgifter håndteres på en forsvarlig måte, og at forurenset grunn blir renset.
  • At det etableres et sett med avgifter og regelverk for mineralindustrien som fører til alternativ bruk av overskuddsmasser for å redusere eller fjerne behovet for ytre deponi. Ingen tillatelser til å dumpe gruveavfall i norske fjorder.
  • At det stilles krav til driftsmåte for gruvedrift for å redusere inngrepene, redusere avfallsmengden og lette rehabilitering av gruveområdene. Det skal stilles krav til underjordsdrift i stedet for dagbrudd der det er praktisk mulig.
  • At støtten til opprydding av miljøgifter i fjorder og havner trappes opp, slik at vi innen 2020 kan spise sjømat fra alle fjorder og havner som i dag har kostholdsråd.
  • Økt innsats for å nå målet om stans i bruk og utslipp av prioriterte miljøgifter innen 2020, og at listen over prioriterte miljøgifter dobles.
  • At miljølovgiving håndheves, og at miljøkriminalitet straffes hardere gjennom å stramme inn vilkårene for utslippstillatelse etter forurensningsloven og skjerpe straffereaksjonene for brudd på loven.
  • Styrke norsk forskning på miljøgifter og forurensning, inkludert forskning på cocktail-effekten, hormonforstyrrende stoffer, og på miljøvirkningene av mikro- og nanoformer av stoffer.

Klima og energi

Jordklodens energiressurser er vårt felleseie, og må forvaltes til fellesskapets beste. Det er vårt ansvar å sikre at de ressursene som tilfeldigvis befinner seg i Norge, blir forvalta med sikte på økologisk bærekraft, for å sikre utvikling og velferdsgoder for folk flest. Energiressursene i Norge skal derfor være under nasjonal, demokratisk kontroll. De menneskeskapte klimaendringene må begrenses i størst mulig grad, slik at vi unngår katastrofale miljøendringer i framtida. Vi må velge fornybar energi framfor fossil, men også utbygging av fornybar energi har miljøkonsekvenser, blant annet ved klimagassutslipp fra utvinning av mineraler og metaller, fra anleggsvirksomhet, fra transport eller ved inngrep i naturen. Derfor må vi spare energi i tillegg til å bygge ut ny.

Rødts klima- og energipolitikk gir demokratisk styring over energiressursene og tar klimaendringene på alvor. Derfor mener Rødt at:

14.4 Norge skal avvikle utvinning av fossil energi, og i framtida basere seg på fornybar energi

  • Norsk oljeindustri skal nedtrappes gjennom å stanse nye lete- og prøveboringer, gjennom å ikke gi nye utslippstillatelser på norsk sokkel og gjennom å sikre at kunnskapen oljearbeiderne besitter blir brukt til å bygge det fornybare Norge.
  • TFO-ordninga (tildeling i forhåndsdefinerte områder) skal avvikles.
  • Det skal utarbeides en langsiktig plan for videre utvinning av olje og gass fra dagens felter i Nordsjøen, slik at utvinningstempoet reduseres og leveranser av olje og gass som råvare til fastlandsindustrien sikres.
  • Det skal satses på utvikling av tidevannskraft og komponenter till offshore vindkraft.
  • Staten skal stoppe Statoils satsing på tjæresand og oljeskifer.
  • Varig vern og petroleumsfrie områder utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, i Barentshavet, på Mørekysten, i Farsundsbassenget, Jan Mayen og Arktis.
  • Eksisterende gasskraftverk skal kun opprettholdes dersom det gjennomføres full CO2-rensing.
  • Det skal ikke bygges ut atomkraft i Norge.

14.5 Norge skal redusere sine klimagassutslipp i tråd med anbefalingene fra FNs klimapanel

  • Kuttene i klimagassutslippene skal tas innenlands, uten at ambisjonene om å bidra til utslippskutt I andre land skal kuttes.
  • Norge skal bidra til å få på plass en global og rettferdig klimaavtale i samråd med de fattige landene og deres behov.
  • Norsk vannkraft skal ikke brukes til å elektrifisere norsk sokkel.

14.6 Norge skal jobbe for å fjerne markedsmekanismene fra klimafeltet

  • Klimapolitikken skal underlegges politisk og demokratisk kontroll.
  • Kvotehandel med CO2 skal avvikles.

14.7 Nasjonal satsning på grønne arbeidsplasser innen fornybar energi og kraftforedlende industri.

  • Staten skal kjøpe opp miljøbedrifter som er trua av utflagging eller nedleggelse.
  • Oljefondet må brukes grønt med mål om opprettholdelse av 100 000 grønne arbeidsplasser.

14.8 Energisparingstiltak skal alltid prioriteres over nyutbygginger der dette er mulig

  • Nasjonal satsning på energieffektivisering, energisparing og opprusting av eksisterende kraftverk med statlige tilskudd på 5 milliarder i året.
  • I regioner med kraftproblemer skal tiltak for energieffektivisering prioriteres framfor utbygging av nye kraftlinjer.
  • Plan- og bygningslovens krav om passivhus og nullenergihus må oppgraderes raskere
  • Økte statlige tiltak til enøktiltak til private hus.
  • Det skal innføres et toprissystem for strømleveranser til husholdningene, med rimelig strøm til basisforbruk og dyr strøm til overforbruk.

14.9 Vannkraftsektoren skal bli miljøvennlig

  • Oppgradering av eksisterende vannkraftverk for å frigjøre 15 TWH ny energi uten nyutbygginger.
  • En helhetlig plan for utbygging av småkraftverk og vindmøller, som tar hensyn til lokale ønsker, natur og reindriftsnæring.
  • Stans i nye store vannkraftutbygginger.
  • Totalforbud mot kraftutbygging i verna vassdrag gjeninnføres.
  • Ordningen med grønne sertifikater avvikles. Den fungerer som en avgiftsfinansiert subsidieordning for å bygge ut kraft som i stor grad ikke trengs. Den må erstattes av en ordning med hvite sertifikater som belønner energieffektivisering og energisparing.

14.10 Nasjonal kontroll, ikke markedsstyring over energisektoren og mineralsektoren

  • Inntil EØS-avtalen er sagt opp, må Norge kreve unntak for hele energisektoren.
  • Hjemfallsretten må utvides til å omfatte alle kraftverk over 0,5MW.
  • Det trengs en lov som sikrer nasjonalt eierskap og kontroll med mineralressurser.
  • At berg- og mineralforekomstene utnyttes på en mest mulig miljøvennlig måte, gjennom en nasjonal planstrategi for bergindustrien.
  • Det må settes strenge miljøkrav til eventuelle nyåpning av gruver.
  • Det må stilles krav om sesongbestemt minstevannstand i kraftmagasinene for å hindre kraftspekulasjon med påfølgende energimangel.
  • Rødt sier nei til bygging av flere overføringslinjer og sjøkabler til utlandet.
  • At planene til lavenergiutvalget settes ut i livet, slik at energibruken i bygg halveres innen 2050 og reduseres med 36 TWH innen 2030.

14.11 Ren energi til grønne arbeidsplasser

  • Rødt jobber for at den rene vannkrafta skal nyttiggjøres i kraftforedlende industri og at eksporten av elektrisitet skal reduseres til et minimum. Billig norsk vannkraft skal igjen bli et industripolitisk virkemiddel for å utvikle arbeidsplassene i norsk landbasert prosessindustri.
  • Industrien må få langsiktige rimelige kraftavtaler, samtidig som det stilles krav til energisparing, bruk av grønn teknologi og at krafta brukes til produksjon.
  • Stat og kommune må satse kraftig på bruk av fornybar energi.
  • Økt videreforedling av norske råvarer framfor å eksportere disse arbeidsplassene til utlandet.
  • Stans i planene om storstilt norsk krafteksport
  • Frigjort kraft fra energieffektivisering og energisparing skal brukes til å erstatte fossilt brennstoff og til å utvikle nasjonal grønn industri.
  • Ei helhetlig omlegging av norsk industri, slik at utfasing av petroleumsvirksomhet og stadig strengere krav til utslippskutt ikke går ut over sysselsetting og verdiskaping.
  • Omfattende satsing på kompetanseutvikling og bruk av varmevekslere for luft, vann og jordvarme som energikilde.
  • Det må etableres et sterkere forskningsarbeid mellom industrien og universitetene på mer klimavennlig produksjonsteknologi og prosesser. I ungdomsskolen og videregående skolen må klima- og miljø- forskning inn I pensum bade I skolen og lærlingebedriftene.
  • Myndighetene, industrien og forskningsmiljøene må etablere et samarbeid for å dra nytte av den høyteknologiske forskninga og produktutviklinga I petroleumsindustrien og samarbeide med den høyt utdanna arbeidskrafta som ikke lenger kan sysselsettes I denne industrien.

15. Samferdsel og kollektivtransport

  • 15.1. Gods- og persontransport på jernbane og sjø
  • 15.2. Persontransport
  • 15.3. Drivstoff
  • 15.4. Veinettet
  • 15.5. Jernbanenettet
  • 15.6. Transport i Norge

Et godt kollektivtrafikknett gjør behovet for privatbiler mindre og fører til lavere utslipp. Dette gir bedre folkehelse gjennom bedret trafikksikkerhet, redusert lokal luftforurensing og tilrettelegging for økt mosjon som del av transportsystemet. Et samfunn med lavere utslipp av klimagasser har ikke nytte av mer motorveier, større flyplasser og andre investeringer som driver opp trafikken. Midlene vi i dag bruker på dette kan føres over til kollektivtrafikk.Vi må bygge høyhastighets jernbane framfor veiutvidelser, satse på sykkelfelt og gi buss, trikk og bane forrang i byene. Vi må legge til rette for et desentralisert arbeids- og tjenestetilbud.

Rødt går imot utvidelse av veikapasitetet i byområdene. Planlagte motorveiprosjekter i byområdene må skrinlegges. Rødt går i stedet inn for omgjøring av bil-kjørefelt på eksisterende flerfeltsveger til bussfelt og eventuelt felt øremerket godstransport. Rødt mener dessuten at parkeringsarealet i byene må reduseres – en stor del av det bør omgjøres til grøntområder og byggetomter.

Rødt vil legge til rette for et bedre transporttilbud og vil arbeide for at:

15.1 Gods- og persontransport på jernbane og sjø skal prioriteres over vei og luft

  • Bedre hurtigbåttilbud på strekninger langs kysten der dette er hensiktsmessig
  • Gratis fergetransport
  • Økning av veiavgiften for tungtransport
  • Ingen bygging av rullebane nr. 3 på Gardermoen
  • Reduksjon av flytrafikk mellom de største byene i Sør-Norge gjennom bygging av høyhastighetsbaner.

15.2 Persontransport skal flyttes fra bil til kollektiv der det er mulig

  • Gratis kollektivtrafikk i de store byene kombinert med restriksjoner på biltrafikken
  • Veiprising i større byer.
  • Fullt fradrag for arbeidsreiser med kollektivtrafikk
  • Flere bussavganger og halvering av prisene i mindre byer og tettsteder.
  • Ingen utvidelse av veikapasitetet i storbyområdene – skrinlegg planlagte motorveiprosjekter.
  • Omgjøring av bil-kjørefelt på eksisterende flerfeltsveger i storbyområdene til bussfelt og eventuelt felt øremerket for godstransport.
  • Reduksjon av parkeringsarealet i byene – en stor del av det bør omgjøres til grøntområder og byggetomter.
  • Flere ordninger der taxier kjører som kollektivtransport på faste, forhåndsbestilte ruter til lokal kollektivtransportpris
  • Billige månedskort til ungdom og studenter, minstepensjonister og uføre, som gir rett til ubegrensa antall reiser med all kollektivtransport
  • Sammenhengende sykkelveinett i byer og tettsteder
  • Flere bysykkelordninger
  • Det skal satses på skinnegående transport i de store byene.

15.3 Miljøvennlig og prisdifferensiert drivstoff

  • Det skal brukes drivstoff som er mer klimavennlige, slik som elektrisitet, biometangass, hydrogen og elektrisitet på all offentlig transport der det er mulig
  • Prisene på drivstoff skal differensieres, slik at drivstoff i distriktene er billigere enn i de store byene

15.4 Veinettet skal være et nasjonalt ansvar

  • Utbygging av fylkesveier, riksveier og stamveier skal ikke finansieres av bompenger
  • Statens Vegvesen skal gjenreises som en samlet etat med ansvar både for bygging av infrastruktur og vedlikehold
  • Farlige veistrekninger og ulykkespunkter skal utbedres, med midtdelere der det er hensiktsmessig og rassikring på utsatte steder.

15.5 Norge skal ha et jernbanenett som er rusta for fremtidens transportbehov

  • Det skal bygges høyhastighetsjernbane med dobbeltspor i Norge til bruk for økt regional og langdistansetransport for personer og gods, med eksplisitt mål om å redusere trafikk på vei og med fly
  • Jernbaneutbygging skal skje gjennom offentlig prosjektfinansiering for å sikre hurtig utbygging
  • Samarbeid med Sverige og Danmark for å koble norsk høyhastighetsjernbane til kontinentet
  • Jernbanen i Norge skal gjenreises som en samlet etat med ansvar for både infrastruktur, transport, vedlikehold og renhold. Den pågående oppsplittingen av jernbanene i Norge vil få store skadevirkninger.
  • Jernbanenettet skal utvides, kobles sammen med svenske og finske linjer, og nå til blant annet Tromsø og Kirkenes, og oppgradering av alle eksisterende baner med flere krysningsspor, flere parallelle spor og mer effektive terminaler. Tromsø-Narvik bygges først.
  • Eksisterende jernbanelinjer med ulik trasé skal opprettholdes der det er et stort gods- eller passasjergrunnlag, også etter at høyhastighetsbaner er bygd.
  • Vedlikeholdsetterslepet på eksisterende banenett må tas inn så fort det er teknisk mulig
  • Eksisterende banenett må bringes i stand til å stå mot økt ekstremvær i framtida.

15.6 Transport i Norge skal gi trygge arbeidsplasser og et forutsigbart, universelt utformet tilbud til brukerne

  • Ingen bruk av anbud i kollektivtransporten
  • Lovfesta krav om generell tilgjengelighet/universell utforming skal innfris raskt i all kollektivtransport, på hele reiseruten og i alle ledd den reisende forholder seg til både fysisk og digitalt.

16. Landbruk, fisk og reindrift

Landbruk

  • 16.1. Gårdsbruk
  • 16.2. Norsk landbruksproduksjon
  • 16.3. I pakt med naturen og ha høy dyrevelferd
  • 16.4. Skogbruk
  • 16.5. Genetisk mangfold

Fisk

  • 16.6. Fiskekvoter
  • 16.7. Levere til lokale landanlegg
  • 16.8. Fiske og aktiviteter til havs
  • 16.9. En miljøvennlig fiskeoppdrett

Reindrift og mat

  • 16.10. Levedyktig og bærekraftig reindrift.
  • 16.11. Næringsmiddelindustrien
  • 16.12. Matvarekjedens makt

Landbruk

Rødt mener at ethvert land skal ha matsuverenitet og rett og plikt til å være mest mulig selvforsynt med mat. Norge må øke selvforsyningsgraden, og da trenger vi et landbruk over hele landet, som tar i bruk norske naturressurser i pakt med naturens tålegrenser. God markedsbalanse er avgjørende for bondens inntekt. Landbrukssamvirkene må være sterke nok til å være markedsregulator og sikre bondens stilling mot matvarekjedenes makt. En stor og stabil norsk landbruksproduksjon er et avgjørende vilkår for norsk næringsmiddelindustri.

Vi trenger sterke og demokratiske samvirker. Det skaper vi gjennom landsdekkende markedsorganisasjoner og selvstendige økonomiske og juridiske enheter på lokalt og regionalt nivå. Samvirke skal bygge på åpne medlemskap, demokratisk kontroll og deltaking, begrenset mulighet til kapitalavkastning og økt samarbeid mellom samvirkeorganisasjonene. Det er viktig Det er viktig at mest mulig av verdiskapinga i samvirke ligger igjen i bygdene og på gårdsbrukene. Nærheten til anlegg er avgjørende viktig både lokalt og regional.

Rødt vil øke matproduksjonen basert på norske ressurser, og minske importen av kraftfôr. Vi skal bruke beitearealer i innmark og utmark for å produsere kjøtt, melk og ull i Norge, med god dyrevelferd og innenfor rammene av naturens tålegrenser.

Derfor arbeider Rødt for at:

16.1 Vi skal ha økologisk lønnsomme gårdsbruk av alle størrelser over hele landet, og jobbe mot intensiveringa og jaget mot stordrift

  • Tildelingsmodellene i landbruket skal ikke bygge opp under strukturrasjonalisering og industrilandbruk, men styrke små og mellomstore bruk.
  • Landbruksoverføringene skal utjevne forskjellene i produksjonsforhold og stimulere til landbruk i hele landet
  • Landbruksoverføringene skal være forutsigbare og langsiktige
  • Jordvernet skal lovfestes bedre for å stanse nedbygging av dyrket mark
  • Flere støtteordninger som fremmer bruk av lokale ressurser
  • Bønder skal ha mulighet til ei inntekt og ei inntektsutvikling på linje med sammenliknbare grupper i resten av samfunnet
  • Bøndenes stilling skal styrkes ved sterkere og mer demokratisk styrte landbrukssamvirker.

16.2 Norsk landbruksproduksjon skal økes og baseres på norske naturressurser

  • Prisen på importert kraftfôr skal økes
  • Importvernet skal styrkes

16.3 Norsk landbruk skal drives i pakt med naturen og ha høy dyrevelferd

  • Landbruket må ta i bruk mer økologisk produksjon
  • Pelsdyrindustrien skal avvikles.
  • Ingen flere utsettelser av krav om løsdriftsfjøs. Støtteordningene for å investere må være så gode at kravet om løsdriftfjøs ikke fører til at bruk med små besetninger legges ned.
  • Styrket grensevern for mat og levende dyr, veterinæravtalen med EU skal sies opp.
  • Bønder og reineiere skal ikke ta økonomiske tap som følge av opprettholdelse av levedyktige rovdyrstammer.
  • Økt forskning på alveld og andre sykdommer som fører til tap av dyr på utmarksbeite.
  • Økt støtte til rovdyrsikre gjerder, gjeting, bruk av gjeterhund og andre tiltak som kan minske antallet beitedyr som tas av rovdyr, og forskning på tiltak som kan redusere tap av dyr på utmarksbeite.
  • Det artsrike kulturlandskapet skal opprettholdes gjennom skjøtsel med beitedyr, slåtteredskaper, samt gode tilskuddsordninger.
  • Opprette et eget dyrevelferdstilsyn, eller opprette en egen organisasjon for dyrevelferd under Mattilsynet.
  • Raser som er avlet frem til å ha egenskaper som er sterkt unaturlige og skadelige, skal ikke avles videre på eller brukes. Dette gjelder både produksjons- og selskapsdyr.
  • Fordelinga av midler til de ulike opplysningskontorene innenfor landbrukssektoren, skal fordeles på en sånn måte at det legges mer vekt på et miljøvennlig kosthold.
  • At reglene for dyrehelse, besetningsstørrelse og importkontroll er så strenge at det bidrar til lav sykdomsspredning og lav antibiotikabruk.
  • En nasjonal lovgiving der føre-var-prinsippet ligger til grunn for godkjenning av nye sprøytemidler, eller økning av grenseverdier for tillatte rester i mat.
  • Det skal være forbudt å bruke ville dyr på sirkus.

16.4 Et miljøvennlig skogbruk

Skogen skal brukes- ikke forbrukes. Skogbruket vil bli en stadig viktigere næring ettersom oljeindustrien fases ut. Skogen er en fornybar energikilde som fanger CO2, selv med moderne drift. Arbeidet med skogkultur må stimuleres slik at store etterslep unngås. Det må fremmes en skogbehandling som påvirker volum- og kvalitetsproduksjon på arealene. En må fremme en jevnere avvirkning av den hogstmodne skogen, særlig gjennom tiltak for å styrke gardsskogbruket. Skogsdrift med lettere veibygging må stimuleres. Ved hogst i marginale områder må det vises særlig forsiktighet. Skogskjøtsel skal i størst mulig grad utføres manuelt, eller motormanuelt. Ungskogpleie og tynningskapasitet må etableres gjennom økt satsing på rekruttering og trivsels-fremmende tiltak. Produksjon og omsetning av ved bør fremmes der denne ressursen er underutnyttet, særlig gjennom organisatoriske tiltak. Skog og utmark skal forvaltes etter bærekraftige prinsipper. Den eldste skogen, som er 2,4 % av dagen skog, skal vernes, og tilskudd til drift i bratt terreng skal fjernes.

16.5. Genetisk mangfold uten privat eiendomsrett.

Rødt mener at matplanter er verdens befolknings kollektive eiendom og er mot dagens patentlovgivning der noen få multinasjonale selskaper sitter på eiendomsretten til mange av de viktigste matplantene våre. Bruken av genmodifiserte organismer (GMO) forverrer dette. Rødt støtter Rødt føre var-prinsippet når det gjelder GMO, og at man ikke skal bidra til å spre GMO i naturen før vi vet nok om helse- og miljøeffekter. Problemene GMO er ment å løse skyldes i stor grad fattigdom og urettferdig fordeling, samt ensidig landbruk med stor smittespredning. Derfor jobber Rødt for:

  • At det ikke skal være mulig å ta patent på levende organismer
  • At bønder skal ha rett til å ta vare på og så frø fra egen avling
  • Støtteordninger som gjør det lønnsomt å bruke et mangfold av varianter av de ulike matplantene og slik sikre genetiske mangfold
  • Et forbud mot utsetting av GMO i naturen, selv på eksperimentell basis.
  • Et forbud mot import og dyrking av GMO som er genmodifisert til å tåle sprøytemidler og/eller produsere insektgift, samt alle GMOer der antibiotikaresistensgen er brukt.

Fiskeri og fiskeoppdrett

Fisken i havet tilhører det norske folket i fellesskap og kan ikke eies av enkeltpersoner eller selskap. Ressursene skal forvaltes til beste for arbeidsplasser og bosetting langs kysten og høstes på bærekraftig vis innenfor naturens tålegrenser. Trålerflåten, som ble opprettet på dispensasjon fra gjeldende lovverk for å sikre stabil råstoffleveranse og lønnsomhet til industrien på land, har, etter at eierskapet ble skilt fra industrien og leveringsplikten avskaffet, utspilt sin rolle.

Oppdrettsnæringa har betydning for bosetting, arbeidsplasser og verdiskaping langs kysten. Oppdrett i åpne merder i fjordene har imidlertid passert naturens tålegrense, og næringa fortrenger tradisjonelt kystfiske, forurenser med kloakk og kjemikalier, lus og sykdommer, truer villaksbestanden og forbruker fòr-ressurser som kan brukes direkte til menneskeføde. Omsettelige konsesjoner og kapitalkrevende investeringer har stengt næringa for nye, lokale aktører. Fusjoner og oppkjøp har etter hvert ført til at oppdrettsnæringa i stor grad i dag består av store og delvis internasjonale selskaper. Konsekvensen er at verdiskapninga fra lokaleressurser havner mer og mer utafor der lokaliteten for oppdrett finnes.

Retten til fiske skal ikke privatiseres, ressursene skal høstes innenfor naturens tålegrenser og verdiskapinga fra oppdrettsanlegg skal ikke fjernes fra lokalområdet. Derfor mener Rødt at:

16.6 Fiskekvoter skal ikke være omsettelige

  • Forvaltningspraksisen med omsettelige kvoter i kystflåten skal stoppes umiddelbart.
  • Alle kvoterettigheter skal være midlertidige etter en kontrakt mellom båteier og staten
  • Det åpnes ikke for kjøp og salg av kvoter for båter under 11 meter
  • Tildelte kvoter for all fangst og fiske av marine arter tilbakeføres til fellesskapet ved ønske om salg eller kondemnering av fartøyet
  • Kvoter skal overføres fra trålerflåten til kystflåten umiddelbart.

16.7 Fisk skal leveres til lokale landanlegg

  • Fram til trålerflåten er avvikla skal trålernes opprinnelige leveringsplikt til lokale landanlegg gjeninnføres, og ombordproduksjon skal ikke tillates til erstatning for dette.
  • Bearbeidings- og aktivitetsplikten for landanlegg skal ikke svekkes
  • Staten skal om nødvendig bidra til å opprettholde mottaks- og foredlingsanlegg for kystflåten.

16.8 Fiske og aktiviteter til havs skal ta vare på naturmangfoldet

  • Fiskekvotene fastsettes slik at bærekraftige bestander av alle fiskeslag opprettholdes
  • Nasjonal kontroll og regulering skal hindre overfiske. Kystvaktas og overvåkningsflyenes rolle i fiskeriovervåkinga skal ikke svekkes
  • Turistfisket skal reguleres gjennom konsesjonsplikt på nye turistfiskeanlegg og skjerpet kontroll på alle grenseoverganger
  • Åpning av fangst på nye arter skal være basert på uavhengig forskning og føre-var-prinsippet.
  • Innsatsen for å redusere CO2-utslipp i fiskeriene og forurensing i havet skal intensiveres
  • Seismikkskyting,oljeinstallasjoner og havvindanlegg skal ikke forekomme der det forhindrer fiske og fangst eller truer livet i havet.
  • Sjølaksefisket (fiske med garn etter villaks) må reduseres kraftig for å redde bestandene av villaks, og de som har rett til å utøve fisket må kompenseres økonomisk.

16.9 Et miljøvennlig fiskeoppdrett

  • Ikke mer fisk i merdene enn i dag
  • Det skal utarbeides en framdriftsplan for utskifting av alle oppdrettsanlegg til lukka anlegg som er rømningssikre, lusefrie, forurensingsfrie og har full sykdomskontroll og høy dyrevelferd.
  • Nye konsesjoner skal bare gis til lukka anlegg
  • Konsesjoner skal knyttes til enkelte selskap og ikke omsettes fritt.
  • Hensynet til bevaring av viltlevende marine arterog bærekraftig bruk av disse skal gå foran ønske om å bruke lokaliteter til oppdrett
  • Det skal innføres kommunal, årlig ressursavgift for bruk av sjøareal.
  • Kjemiske midler som overføres til villfisk og dreper kreps og skalldyr skal forbys brukt i fiskefôr.
  • Lokalbefolkningas selvråderett og kamp for miljøet skal gå foran norske oppdrettsselskapers ønsker om bruk.

Reindrifta er også en del av landbruket i Norge

I samisk kultur står reindrifta sterkt, både som næring og som kulturbærer. Reindrifta er arealkrevende og er bygd på gamle tradisjoner, som går på skånsom bruk av naturen. Reindrifta er truet av at arealene blir brukt til kraftutbygging, vindmølleparker, veier og jernbaner, hyttebyer, mineralutvinning eller andre arealbegrensende inngrep for næringa.

16.10 Legge til rette for levedyktig og bærekraftig reindrift.

  • Forsvare reindrifta i konflikter der utbygging av vindkraft, vannkraft, mineralindustri eller andre inngrep i naturen, der reindrifta blir truet.
  • Arbeide for en omlegging av reindriftspolitikken, slik at man styrker allsidig bruk av reinprodukt og legger til rette for kombinasjonsnæringer.
  • Gode arbeidsforhold og rettigheter, slik ikke reindriftsutøvere presses eller lokkes ut av reindriftsnæringa.
  • Det må bli slutt på tvungen flokkstrukturering og pålegg om kalveslakt i Reindrifta.

16.11 En sterk nasjonal næringsmiddelindustri

Mye av verdiene i primærnæringene skapes gjennom videreforedling av produktene. Rødt jobber for gode rammevilkår som sikrer at disse verdiene skapes lokalt og kommer lokalbefolkninga til gode. Derfor arbeider Rødt for at:

  • At næringsmiddelindustrien fortsatt holdes utenfor EØS-avtalen i påvente av at hele avtalen sies opp.
  • At man øker tollbeskyttelsen av norske matråvarer og at det skal være sesongbeskyttelse på landbruksprodukter.
  • Økt lokal og nasjonal videreforedling av matvarer med en desentralisert struktur.
  • Å sikre primærprodusentenes markedsmakt gjennom samvirker.
  • Å stanse all eksport av rundfrossen fisk fra fryselagrene.
  • At staten må bidra med oppbygging, fornying og sikring av mottaksanlegg i kyst- og fjordområdene.
  • At større del av verdiene i matvarekjeden går til primærprodusenter, fortrinnsvis bønder og fiskere.
  • Å fjerne moms på mat.
  • At det skal være lovpålagt for matprodusentene å opplyse klart og tydelig om matvarenes innhold og potensielle helsefarer.

16.12. Matvarekjedenes makt må svekkes

Tre store dagligvarekjeder har i praksis delt dagligvaremarkedet mellom seg. Dette reduserer valgmulighetene for forbrukerne. For å kunne øke fortjenesten på tross av monopoldannelsen må den enkelte kjede ta over en større andel av den totale verdiskapningen i matvaresektoren. De presser igjennom overtakelse av produsentbedriftenes egendistribusjon og oppretter sine egne merkevarer. I større og større grad tar de også over selve produksjonsbedriften. Handelskapitalen styrker på denne måten sin makt på bekostning av industrien og arbeidsplassene. Derfor arbeidet Rødt for at:

  • At det opprettes en lov om god handelsskikk som har til hensikt å skape en bedre balanse mellom de ulike interessene i dagligvaremarkedet.

17. Distriktene

  • 17.1 Tjenestetilbud
  • 17.2. Levedyktig og bærekraftig næringsliv
  • 17.3. Samferdsel og infrastruktur
  • 17.4. Sentralisering
  • 17.5. Reiseliv

Det foregår en viktig kamp mot de sentraliserende økonomiske og politiske kreftene, både i Norge og verden ellers. Rødt vil ha levende distrikter der folk kan bo, med økt verdiskaping og nye arbeidsplasser innenfor de rammene naturen setter. Norge er rikt på naturressurser som historisk har gitt grunnlag for spredt bosetting. Det er et mål å sikre strukturelle og økonomiske forhold som sikrer en fortsatt bosetting i distriktene.

Distriktsbefolkningen opplever en voldsom sentralisering. Offentlige etater og politi fjernes, lokalsykehus med fødetilbud og akuttberedskap legges ned, posttjenesten blir redusert. Dette fører til færre arbeidsplasser og færre kompetansearbeidsplasser for unge mennesker som skal etablere seg.

Avfolking av distrikts-Norge er ingen naturlov, men skyldes at den økonomiske og politiske sentralmakta, ut fra snevre økonomiske perspektiver, har funnet det formålstjenlig å sentralisere. Vi vil ta hele landet i bruk! Befolkningen i Distrikts-Norge og lokal forvaltning har krav på Rødts støtte.

17.1 Rødt vil arbeide for et likeverdig tjenestetilbud i distriktene

  • Kommunene og fylkeskommunene må sikres økonomiske tilbakeføringer fra staten som realiserer et desentralisert og fullverdig tjenestetilbud. Dette gjelder innafor slikt som barnehager, skoler, helse, eldreomsorg og kultur, fordi dette er en betingelse for å motvirke sentralisering og avfolking.
  • Det kommunale inntektssystemet må gi full kompensasjon for ekstrakostnader med desentralisert struktur.
  • Kommunene gjøres økonomisk ansvarlige for skoleruter til grunnskolen, som stimulans til å opprettholde mindre skoler i stedet for å sentralisere og la andre betale mye av regningen.
  • Nettleia på elektrisk kraft skal være lik uansett hvor du bor.

17.2 Gi rammebetingelser for et levedyktig og bærekraftig næringsliv

  • Oppjustering av politisk og økonomiske støtte til bedriftsetableringer basert på lokale ressurser. Spesielt bedrifter som baserer seg på råvarer fra jord, skog og fiske må styrkes i konkurransen med sentraliserte foredlingsanlegg.
  • Gjeninnføring av langsiktige og myndighetsbestemte kraftavtaler som sikrer kraftkrevende arbeidsplasser i distriktene, og som har miljømessige fordeler framfor konkurrenter i utlandet. Samtidig må det stilles krav til energisparing, bruk av grønn teknologi og at krafta brukes til produksjon.
  • Opprettholding av vannkraftkommunenes kraftinntekter. Disse er vederlag for forringelse av eget naturmiljø gjennom å stille naturressurser til rådighet for storsamfunnet.
  • Differensiert arbeidsgiveravgift
  • Støtteordninger til nærbutikker som er truet av nedlegging

17.3 Samferdsel og infrastruktur må innrettes etter forholdene

  • Styrking av kollektivtrafikk i utkantene
  • Vegsikkerhet og vedlikehold må prioriteres høyere enn gul midtstripe og fjordbroer
  • Kompenserende tiltak for avgiftsystemet knyttet til privatbil i de områder i distrikta hvor alternative kollektivtilbud ikke er på plass

17.4 Sentralisering er ingen naturlov, men villet politikk. Rødt krever

  • Ingen sammenslåing av kommuner og fylkeskommuner uten et flertall i folkeavstemming
  • Stopp i sentralisering og svekking av offentlige tjenester; ambulansetjenester, sykehus, offentlige kontor, politi, post, rettsvesen, alarmsentral, brannvesen, Innovasjon Norge. Reversering av allerede gjennomført sentralisering og flytting av statlige arbeidsplasser ut til distrikts-Norge.

17.5 Reiseliv

  • Vi må bevare allemannsretten i samsvar med norsk lov. Reiseliv er viktig for å styrke deler av næringslivet i Utkant-Norge. Men det er nødvendig å ha turisttrafikken i ordna former på grunn av slitasje og uvettig framferd, og avgrense tilgangen til sårbar natur med utryddingstrua dyr og planter. Cruisetrafikken må reguleres strengere enn i dag for å unngå sterk forurensing og utslipp til fjorder og luft.
  • Det må arbeides for at cruisetrafikken blir tilknyttet landstrøm når de ligger til kai.

18. Urfolkspolitikk

  • 18.1. Samenes naturressurser og selvråderett
  • 18.2. Samisk råderett over fiskeriressursene
  • 18.3. Forsvare urfolkskultur
  • 18.4. Arbeide for reell og god samisk utdanning

Den norske staten er bygd på territoriet til to folk, det samiske og det norske og omfatter et tredje folk: det kvenske folket. Dette må gjennomsyre arbeidet på alle plan i stat, fylke og kommuner, slik at samiske og kvenske nasjonale, kulturelle og territorielle interesser blir vurdert i all samfunnsplanlegging der det er relevant, både innenfor næringsutvikling, miljøvern, helse og utdanning og andre.

Det samiske folket er urfolk på Nord-kalotten. Gjennom mange århundrer har det vært et stort press fra statene i dette området for å få tilgang til og kontroll over de rike naturressursene i Sápmi. Det samiske folket og landet deres, Sápmi, er delt mellom fire stater, Norge, Sverige, Finland og Russland, etter at nasjonsgrensene på Nordkalotten ble trukket opp i hovedsak de siste tre hundreårene i siste årtusen.

Samenes rettigheter er fastsatt i ILO-konvensjon 169 og FNs urfolksdeklarasjon. Likevel brytes samenes rettigheter av myndigheter og næringslivet daglig.

Råderett over naturresurser og landområder, og utviklingen av samisk språk, kultur og utdanning er viktig for en fortsatt levedyktig samisk kultur. Fordi det samiske folket er spredt over fire land er samarbeid over grensene og arbeidet for at grensene i minst mulig grad skal skape hinder for samisk samarbeid og utvikling av fellessamiske institusjoner viktig.

Identitet og etnisitet er ofte noe mangefasettert og flertydig i områder med samisk befolkning. Som følge av fornorskningspolitikk og marginalisering, er det fortsatt mange som har et komplisert eller uavklart forhold til sin samiske tilhørighet. Dette gjelder også kvenene. Mange har også flere etniske tilhørigheter. I tillegg til samer og nordmenn har også kvenene lange tradisjoner i områdene. I likhet med samene, har kvenene blitt utsatt for hard undertrykking og fornorskingspolitikk fra den norske staten.

De samiske områdene inneholder store naturrikdommer som kapitalkreftene ønsker å kontrollere. Utmarksforvaltninga må bygge på at lokalbefolkninga har førsteretten til utnytting av fornybare og ikke-fornybare ressurser i sitt virkeområde, og at bruksrett til disse ressursene og rettigheter kan reserveres bygdelag og innbyggere av kommune og fylke.

Rødt anser Finnmarksloven som en bedring av forvaltningssystemet i Finnmark, hvor områdene som tidligere ble forvaltet av Statsskog , ble overført til et privatsrettslig eiendomsselskap, Finnmarkseiendommen. Selv om Sametinget oppnevner halvparten av styremedlemmene, må det fortsatt arbeides for at styreorganet fullt ut tilfredsstiller kravet i ILO-konvensjon 169, som sier at urfolket skal ha bestemmende flertall i forvaltningsutvalg i urfolksområde.

I dag gjelder ikke Finnmarksloven for ressurser som befinner seg under bakken eller marine ressurser. Et stadig større press på mineralressursene i de samiske områdene, og press for utbygging av marine næringer aktualiserer kampen for å inkludere disse områdene under forvaltninga for Finnmarkseiendommen og Sametinget. Dette for å sikre at en tar hensyn til samiske og lokale interesser med tanke på klimaendringer, kystfisket og den sjøsamiske kulturen, og den omfangsrike bergverksnæringa i forhold til for eksempel reindrifta.

Rødt anser et det er utilstrekkelig at rettighetene bestemt i Finnmarkslova kun gjelder Finnmark fylke - ikke minst når kommunegrenser er i endring. Rødet mener at det fellesrettighetene som Det samiske folket har ervervet gjennom Finnmarkslova ikke skal trues av grenseendringene og at de må utvides til å dekke Troms fylke og andre områder, selv med begrenset virkning.

Som Samene og Kvenene i Norge, finnes det ut i verden urfolk som slåss for sine felles rettigheter og som Rødt gir sin støtte til.

Rødt vil ha et samfunn der samiske rettigheter ivaretas og samisk kultur har rettmessig plass. Dette vil vi jobbe for ved å:

18.1 Støtte samenes kamp for kontroll over naturressursene i egne områder og for selvråderett over utviklinga av egen kultur, språk og utdanning.

  • Støtte arbeidet med den nordiske samekonvensjonen og arbeide for at denne blir vedtatt og gjennomført. Samenes rettigheter i henhold til ILO-konvensjon 169 og FNs urfolkdeklarasjon må styrkes i alle fire land.
  • Arbeide for at samene skal ha fast representasjon i Nordisk råd og kunne delta i parlamentarisk arbeid over landegrensene på Nordkalotten og at konsultasjonsretten til samene som urfolk i saker som gjelder dem må overholdes.
  • Lokal kontroll med naturressursene Finnmarksloven/-eiendommen/ Hålogalandsalmenningen
  • Rødt vil støtte endringer i Finnmarksloven, som klargjør den samiske vetoretten mot naturinngrep i samiske områder, jf ILO-konvensjon 169 som Norge har forplikta seg til å følge.
  • Rødt mener at også de svenske samebyene som tradisjonelt driver grenseoverskridende reindrift, må sikres deltakelse i denne forvaltninga i de områder i Troms og Nordland der de tradisjonelt har drevet sin næring.

18.2 Arbeide for samisk råderett over fiskeriressursene i samiske områder

  • Arbeide for at Kystfiskeutvalgets konklusjon om samisk rett til fiske i havet utenfor Finnmark implementeres, og at de samme prinsippene må legges til grunn i alle fylker med historisk samisk kystbefolkning.
  • Forsvare allmenningretten til folk i fjorder og kystnære områder slik at den sjøsamiske kulturen og den tradisjonelle nordnorske kystkulturen bevares, og for å motarbeide konsentrasjon av kapital og kvotehandel i fiskerinæringa.

18.3 Forsvare urfolkskultur

  • Vi går inn for at også kvenene får sitt fond som erstatning for fornorskingspolitikken, og at det blir gitt tilstrekkelige statlige tilskudd til revitalisering av kvensk språk og kultur, samt kvensk forsking og museumsvirksomhet.

18.4 Arbeide for reell og god samisk utdanning

  • All utdanning i Norge skal ta opp samiske spørsmål og samiske perspektiv innenfor eget fagområde. Dette er viktig for å motvirke fordommer og kunnskapsmangel om samer generelt.
  • Alle elever i norsk grunnskole og videregående skole skal ha rett til å velge samisk som fag, uavhengig av egen etnisk bakgrunn.
  • Samisktalende elever skal ha lovfesta individuell rett til undervisning på samisk.
  • Samiske elever skal så langt det er mulig ha rett til å velge samisk læreplan uavhengig av hvor i landet de bor, og lærere må få utdanning til å gi undervisning også etter samisk læreplan.
  • Lovfeste retten til samiske læremiddel.
  • Gi skoler i samiske områder et særskilt vern mot nedlegging.
  • At det samiske barnehagetilbudet videreutvikles, både i form av samiske barnehager og barnehageavdelinger, og av språkstøtte for enkelte samisktalende barn.
  • Voksne samer som ikke har fått fullverdig opplæring i samisk språk og kultur får dette fullfinansiert ved statlige middel, med permisjon med lønn eller vilkår som for arbeidsmarkedskurs.

19. Justispolitikk og forebygging

  • 19.1 Sivilt preg på politiet
  • 19.2. Politiets prioriteringer
  • 19.3. Trygge innbyggere og trygge lokalsamfunn
  • 19.4. Offeromsorg
  • 19.5. Kriminalomsorg

Det er en viktig samfunnsoppgave å forhindre og forebygge forbrytelser. Hva samfunnet kriminaliserer gjenspeiler ofte maktforhold, sosiale, økonomiske og kulturelle verdier. Kriminalitetsbegrepet rommer mange fenomener fra grådige bedriftseieres økende utbytting av mennesker og miljø, til handlinger som vold og sedelighetslovbrudd.

Undertrykking, diskriminering, fattigdom og økte klasseforskjeller kan gi økt kriminalitet. Både for samfunnet og for enkeltofre er kriminalitet en sterk belastning. Det er derfor i alles interesse å forebygge og forhindre forbrytelser. Kriminalitetspolitikken skal ivareta menneskeverd og menneskerettigheter for både offer og utøver. Straff må suppleres med rehabiliterende tiltak som reduserer risikoen for gjentakelse.

Politiet er til for å skape trygghet for folket. Det norske folk har generelt stor tillit til politiet. Men denne tilliten kan bli utfordret. Den såkalte nærpolitireformen ser ikke ut til å fungere godt, og vi ser negativt på sentralisering av store deler av politikraften.

Vi ønsker fortsatt et politi med et sivilt preg, en medmenneskelig tilnærming og rettferdig behandling.

19.1 Politiet skal ha et sivilt preg, og være demokratisk forankret.

Rødt ønsker et ubevæpnet politi som ingen skal være redd for å kontakte, som er der hvor folk bor tilgjengelig i hele Norge. Vi ønsker å forhindre at norsk politi går i samme fotspor som politiet i USA med stadige økende militarisering. Samtidig løsnes det svært få skudd av norsk politi sammenlignet med verden for øvrig. Rødt tror mye av årsaken til dette er strenge krav til politiutdanningen, og et strengt regelverk rundt bevæpning. Et ubevæpnet politi er et samfunnsgode i seg selv. Det sender et signal om at konflikter kan løses på fredelig vis, og bygger tillit mellom politi og befolkning.

Tilliten mellom folket og politiet i Norge bør baseres på god dialog og fredelige løsninger, med politibetjenter som forstår menneskene bak handlingene. Lensmannsmodellen har i mange år skapt gode relasjoner mellom lokalbefolkning og politi. Det er ikke heldig at politiet nå sentraliserer store deler av tjenesten og mister både kjennskap og lokalkunnskap. Tilliten mellom folket og politiet er helt avgjørende for hvordan en stat fungerer.

Rødt går inn for at

  • Justissektoren ikke privatiseres
  • Politiet som hovedregel skal være ubevæbnet
  • Det sikres en god og uavhengig kontroll av politiet
  • Politimestere bør velges av innbyggere i det distrikt hun/han skal lede
  • Politiets tilstedeværelse i lokalsamfunnene styrkes
  • Det sikres en bred rekruttering til Politihøgskolen, slik at politietaten gjenspeiler befolkningen med tanke på etnisitet, kjønn, legning og religion

19.2 Politiets prioriteringer skal rettes mot de «virkelige skurkene»

Rødt ønsker et politi som benytter sine ressurser for å få bukt med de virkelig kriminelle i vårt samfunn. Alvorlig kriminalitet som går utover svake grupper og enkeltmennesker, som for eksempel menneskehandel, organisert kriminalitet og seksuelle overgrep må ha politiets høyeste prioritet og gjenspeiles i domstolenes straffutmålinger.

Økt tverretatlig kunnskap om pedofili og menneskehandel forutsetter en satsning på forskning innen området. Ekstremisme og hatkriminalitet er ofte et resultat av samfunnets klassedeling og sosialpolitikk. En god integrering og mangfoldspolitikk, rettferdighet og tilstedeværelse er gode satsningsområder for å hindre utstøtning og rekruttering til ekstremistmiljøer. Vold i nære relasjoner, og spesielt der barn er involvert, må også ha høy prioritet.

Miljø, arbeid og økonomisk kriminalitet; Kriminalitet begått av borgerskap og maktelite skal ikke bagatelliseres og henlegges. Dette forutsetter at politiet har kunnskap om, og ressurser til, å etterforske områder som økonomisk kriminalitet og korrupsjon, arbeidsmiljøkriminalitet og miljøkriminalitet. Rødt er kjent med at fagfeltet idag ofte er en nedprioritert arbeidsoppgave hos politiet, og dette ønsker vi å endre på. Strengere straffer på dette området vil vise at misbruk av naturen, velferdsgodene og den norske tillitsbaserte modellen ikke aksepteres.

Prioriter utsendelse av kriminelle fremfor asylsøkere
Politiet har under FRP og Høyres regjering deportert rekordmange flyktninger og mennesker uten oppholdstillatelse fra Norge. I stedet for å prioritere å sende ut barnefamilier ut av landet, må politiet heller slå hardt ned på mobile vinningskriminelle (MVK) og utenlandske borgere som begår alvorlig kriminalitet i Norge.

Rødt vil

  • Øke politiets kompetanse og prioriteringer om menneskehandel og seksuelle overgrep, og økt prioritering av alvorlig kriminalitet
  • Økte bevilgninger til forskning om pedofili og seksuelle overgrep, og økt satsning på politiets arbeid på området.
  • Skjerpe straffeutmålingen, og jobbe for lovens strengeste straffeutmåling i saker som omhandler seksuelle overgrep og menneskehandel.
  • Økt satsning på politiets arbeid med miljø, arbeidsmiljø og økonomisk kriminalitet
  • Skjerpe straffeutmålingen for sosial dumping, økonomisk og miljøkriminalitet.
  • Sikre retten til å drive politisk kamp mot undertrykkelse og urettferdighet gjennom streik, sivil ulydighet og lignende
  • Innføre en lovendring som gjør sjødeponi til en straffbar handling mot miljøet
  • Stoppe bruken av fengsling i asylsaker, ingen barn skal på Trandum.

19.3 Forebyggende tverrfaglig ansvar for trygge innbyggere og trygge lokalsamfunn.

Forebyggende tiltak må sees i sammenheng med øvrig sosialpolitikk. Gode oppvekstvilkår er sentralt for å forhindre utstøting og forebygge kriminalitet. Politiet bør være tilstede der ungdom og voksne er, både på formelle og uformelle arenaer. Politi, fagmiljøer og frivillige bør samarbeide om tiltak i lokalsamfunn og jobbe forebyggende med utsatte grupper og individer for å forebygge utvikling av kriminelle miljøer.

Rødt vil gå inn for at

  • Politi, helsestasjon og barnevern skal tilby tverrfaglig undervisning/foredrag om vold, voldtekt og overgrep i skolen.
  • Det forebyggende ungdomsarbeidet styrkes
  • Det etableres utekontakt i alle landets kommuner.
  • Politiet skal etterforske all kriminalitet begått av barn mellom 15–18 år, eventuelt gjennomføre bekymringssamtaler.
  • En fortsatt restriktiv alkohol- og skjenkepolitikk, med skjenkestopp for alle utesteder senest kl 02.
  • Den kriminelle lavalderen heves til 16 år.
  • Tettere oppfølging av førstegangs vinningskriminelle.

19.4 Offeromsorg

Samfunnet har i dag lite fokus på mennesker som blir utsatt for kriminalitet. Men ofre for voldtekt, grov vold og grove trusler, terrorisme, seksuelle overgrep, vold i nære relasjoner, ofre for menneskehandel og andre ofre for kriminalitet er mennesker samfunnet har et ansvar for å ivareta. Rødt ønsker en langvarig helhetlig lavterskeltilbud og langtidsoppfølging av kriminalitetsofre, for eksempel gjennom en statlig finansiert rehabilitering.

Kriminalitetsofre må få støtten de trenger for å stå i en straffesak til den er ferdigbehandlet, og sakene må få så kort saksbehandlingstid som mulig uten å gå på bekostning av rettssikkerheten og kvaliteten i straffesaksgangen. Men offeromsorg innebærer også å sikre ofres rettigheter til bistand og oppfølging i de saker der beviskravene ikke holder til domfellelse. Det bør gis tilbud om gjenopprettende rett i regi av konfliktrådet der offeret ønsker det.

Rødt vil

  • Gi et helhetlig tilbud til ofre for kriminalitet
  • Tilrettelegge og tilby gjenopprettende rett i alle rettssaker
  • Øke voldsoffererstatningen i de alvorligste sakene
  • Sikre gode rammer for offeromsorg lokalt
  • Øke støtten til krisesentre over hele landet og sikre at krisesenterets brukere får et verdig liv etter endt opphold.
  • Styrke vernet av ofre i volds- og overgrepssaker. Dette innebærer også å sikre ofres rettigheter til bistand og oppfølging også der hvor beviskravene ikke holder til domfellelse
  • Sikre raskere behandling i rettssakene
  • Kriminalomsorgen skal sørge for en trygg og forutsigbar løslatelse som ivaretar offerets behov for informasjon og sikkerhet.
  • Fri rettshjelp må bli en lovfesta rettighet for alle med inntekt eller trygd under 4G, men også for de som kan dokumentere at lav inntekt/trygd står i veien for likeverdig rettshjelp
  • Øke støtten til organisasjoner som gir gratis rettshjelp og opprette offentlige kontorer som tilbyr førstelinjerettshjelp

19.5 Kriminalomsorg med formål å gjøre den straffede i stand til å komme ut igjen til et liv uten lovbrudd

Rødt ønsker en tettere oppfølging av domfelte under soning og etter soning for å sørge for at den kriminelle løpebanen ikke fortsetter, og at den domfelte får reell hjelp til å få livet på rett vei. Spesielt ønsker vi et tett oppfølgingsprogram for vold i hjemmet som enten begått av menn eller kvinner.

Vi ønsker å utvide Alternativ til Vold tilbudte i hele Norge slik at det er tilgjengelig for alle, og at tilbudet også retter seg inn mot barn og ungdom som benytter vold for å løse sine problemer.

Rødt vil

  • Sikre at kriminalomsorgen ikke privatiseres
  • Styrke kriminalomsorgens enheter.
  • Sikre tverretatlig samarbeid etter soning
  • Øke bemanningen I kriminalomsorgen for å kunne øke innholdsarbeidet og rehabiliteringen av innsatte og domfelte.
  • Igangsette tiltak mot vold og trusler mot ansatte i kriminalomsorgen
  • Sikre at Alternativ til Vold (ATV) for ungdom og voksne blir tilgjengelig i hele Norge, også i fengslene
  • Gi tilbud om behandling til alle som blir dømt for volds- og sedelighetsforbrytelser
  • Ivareta innsattes rett til utdanning og helsetilbud. Alle straffedømte skal få behandlings-, arbeids- og utdanningstilbud. Soningen skal ha et innhold.
  • Fengslet i Norgerhaven (Nederland) må forbli midlertidig, og opphøre snarest.

20. Anti-imperalisme og forsvarspolitikk

  • 20.1 En reell forsvarspolitikk
  • 20.2. Internasjonal politikk for nedrustning og avvæpning
  • 20.3. Internasjonal solidaritet
  • 20.4. Humanitær innsats og en aktiv fredspolitikk

Dagens politiske og økonomiske verdensorden må erstattes av et solidarisk system som tar utgangspunkt i arbeiderklassens og det store flertallet av jordas befolkning sine interesser, ikke et lite mindretalls profitthunger. Derfor er Rødt for at Norge skifter side i utenrikspolitikken ved at vi bryter med den imperialistiske blokken, som med politiske, økonomiske og militære middel tvinger land i hele verden til å tilpasse seg deres verdensorden. Norge må i stedet stille seg solidarisk med de kreftene som slåss for frigjøring og likeverd.

Rødt er for en internasjonal rettsorden som ivaretar folkeretten og grunnleggende menneskerettigheter. Vi er derfor sterke motstandere av det misbruket av FN som Norge har vært med på gjennom å delta i angrepskrigene mot Jugoslavia, Afghanistan og Libya de siste tiårene. Selv om Norge ikke deltok i krigen mot Irak, er vi imot å sende norske politifolk og militære for å drive undervisning og opplæring, slik det ble gjort en periode under okkupasjonen av Irak.

Rødt er for et nasjonalt forsvar, uavhengig av NATO og EU-hær. Rødt er for å utvikle et forsvar som tar sikte på å bekjempe en invasjon gjennom en vernepliktshær, og opplegg for å mobilisere befolkninga til ulike former for motstandskamp.

Det norske forsvaret struktureres i dag etter Usa og Natos behov. Dette medfører en sterk ubalanse hvor investeringene til F-35 jagerflykonseptet vil kreve det vesentlige av investeringsmidlene det kommende tiåret. Det territorielle forsvaret av Norge forsømmes og oppbygging og vedlikehold av norske hærstyrker til forsvar av landområdet neglisjeres.

Rødt vil at jagerflyprogrammet stanses. Det må fokuseres på styrking av hæren, mobilt kystartilleri og et missilbasert luftvernsystem i tillegg til avdelingsbasert luftvern for hæren.

Rødt er tilhenger av avvikling og destruksjon av alle atomvåpen. Rødt går imot det intensiverte rakettprogrammet til USA og Nato med posisjonering av nye rakettsystemer opp mot Russland sine grenser.

Rødt tar avstand fra den økonomiske krigføringa som uttrykkes gjennom USA, EU og Norges handelsboikott av Russland. Rødt tar avstand fra den aggressive krigsretorikken som benyttes av NATO overfor Russland, uttrykt gjennom NATO-toppmøtet i Warszawa 9. juli 2016.

Rødt vil ha en politikk som baserer seg på internasjonal solidaritet og ikke imperialistisk utenrikspolitikk. Vi jobber derfor for:

20.1 En reell forsvarspolitikk, ikke angrepshær til utenlandsoppdrag

  • Norge må meldes ut av NATO
  • Hindre norsk deltagelse i og økonomisk støtte til angrepskriger
  • Motarbeide imperialistmaktenes intervensjonspolitikk, også når dette kamufleres som støtte til humanitære operasjoner. Internasjonal deltakelse i fredsbevarende operasjoner skal bare skje der alle parter aksepterer tilstedeværelsen.
  • Arbeide for at det skal gis opplæring til sivile, fredsbevarende kontingenter som kan drive hjelpearbeid i konflikter der partene aksepterer det.
  • Styrke det mobile land- og sjøbaserte luft- og kystvernet for å bedre suverenitetshevdelsen i norske nærområder
  • Sikre retten til politisk militærnekting og politisk arbeid i militæret, samt sikre sivile vernepliktige retten til å få opplæring i sivile motstandsformer, teknikker og organisering.
  • Oppfordre til desertering hvis militærapparatet blir brukt mot landets egne innbyggere, og oppfordre til ikke å verve seg til imperialistiske aggresjonskriger.

20.2 Internasjonal politikk for nedrustning og avvæpning

  • Stanse våpeneksport til bruk i aggresjonskriger og kreve sluttbrukererklæring for all våpeneksport fra Norge og våpen produsert I andre land av norskeide selskap.
  • Forby ABC-våpen og arbeide for en atomnedrustning der stormaktene går i spissen.
  • Forby all bruk av ioniserende stråling (atomvåpen) som våpen
  • Avbryte kjøpet av nye kampfly, uavhengig av om det er F-35 eller JAS Gripen.

20.3 Internasjonal solidaritet

  • Slette u-landsgjelda og avvikle dagens praksis med å gi næringslivsstøtte kamuflert som u-hjelp.
  • Utvikle samarbeid med Palestina, Vest-Sahara, Kurdistan og fremme norske tiltak mot okkupasjon og undertrykkingspolitikk i disse områdene, og støtte kampen for selvstyre og demokratiske rettigheter.

20.4 Internasjonal humanitær innsats og en aktiv fredspolitikk

  • Krig, konflikt og humanitære kriser fører til et økende behov for humanitær innsats, men det internasjonale humanitære apparatet er for svakt, byråkratisk og risikovegrende til å respondere rasklt. Rødt vil jobbe for at det internasjonale nødhjelpsapparatet er i stand til å reagere raskt i en krisesituasjon.
  • Humanitær respons skal følge humanitære behov og prinsipper, ikke mediedekning eller politiske føringer; likevel ser vi at svært sårbare land og grupper i dyp krise blir glemt. Rødt skal jobbe for at norsk og internasjonal humanitær innsats følger humanitære behov.
  • Konflikthandtering er en viktig del av all sikkerhets- og utenrikspolitikk. Det er både vår plikt, og i vår interesse, å bidra til at konflikter løses på fredelig vis, og at overgrep og vold begrenses. Norge må prioritere fredsinnsats og humanitær innsats i årene som kommer. Rødt vil at FN skal være den grunnleggende pilaren i norsk utenrikspolitikk i motsetning til allianseforholdet til USA og Nato. Rødt vil bidra til å sette på dagsorden behovet for at Norges primære internasjonale rolle skal være bidrag til nedrustning, fredsmegling og gjenoppbygging av samfunn etter konflikter.

21. Internasjonale investerings- og handelsavtaler

  • 21.1 Hindre at EU-direktiver får forrang
  • 21.2. Påvirkning på Norges politikk

Norge er en del av Europa. Det kommer vi alltid til å være. Vi kommer til å handle varer, arbeide over landegrenser, studere i utlandet, feriere i utlandet og så videre. Utallige handelsavtaler sikrer Norge mot flere handelshindringer eller økt toll. Norge er i dag tilknyttet EU gjennom EØS-avtalen. Dette er en ensidig avtale som tvinger Norge til å innføre direktiv på direktiv som EU vedtar, selv om Norge ikke er medlem av EU. Vi kan si nei til direktiver, men den politiske viljen til å motsette seg Brussel og EU er ikke til stede blant dagens politikerne på Stortinget. Rødt vil ha makten tilbake til folket, ikke til delegasjoner i Brussel og andre maktsentra som forhandler avtaler bak vår rygg, mot folkeviljen. Den overstatlige strukturen til EU og markedsliberalismen er noe folket i Europa ikke ønsker. Britene stemte for utmelding av EU i folkeavstemningen i juni 2016. Flere andre land har allerede varslet nye folkeavstemninger om deres EU-medlemskap. Jo flere land som varsler at de vil forlate EU, jo sterkere vil presset på Norges tilknytning til EU være, gjennom EØS-avtalen. Alt for lenge har Norge vært del av denne avtalen, alt for lenge har vi vært nødt til å forringe Norges lover og tariffavtaler for at det skal passe med den «frie flyten» i EU. Rødt krever at folkeavstemning om EØS-avtalen, da folket aldri tidligere har hatt mulighet til å stemme JA eller NEI.

I dag dekker det offentlige de fleste tjenestene som utgjør det vi kaller velferdsstaten. Tjenester som blir overtatt av privat virksomhet, kan vi ikke senere bruke reservasjonsretten på om ei regjering sier ja til den kommende TISA-avtalen som Norge forhandler på.

Ved å privatisere stadig flere offentlige tjenester, gir vi gradvis fra oss muliget og rett til å styre gjennom valg av folkevalgte forsamlinger. Forskjells-Norge vil vokse raskt.

Private selskaper blir styrt etter sine egne lover. Oppkjøperne er dessuten ofte fra ett av mange søsterselskaper knyttet til et større, ressurssterkt moderselskap. Evt. konflikter kan bli både dyre og vanskelige offentlig eller for individ/miljø nasjonalt.

Uansett om ei regjering sier ja til TISA-avtalen eller ikke, er privatisering av offentlige tjenester det samme som å selge ut velferdsstaten, rettigheter og hensyn til miljø.

Rødt vil bekjempe innskrenking av demokratiet i Norge ved å arbeide for å:

21.1 Hindre at EU-direktiver får forrang framfor norske lover, ILO-konvensjoner og tariffavtaler

  • Utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen med å aktivt bruke reservasjonsretten.
  • EØS-avtalen binder oss til EUs markedsliberale politikk, men også den påtroppende (og hemmelige) handelsavtalen «TTIP» mellom USA og EU. Rødt er imot TTIP.
  • Si opp EØS-avtalen og erstatte den med en balansert handelsavtale som sikrer nasjonal kontroll.

21.2 Begrense lobbyisters og multinasjonale selskapers mulighet til å påvirke Norges politikk, samt stoppe økende privatisering av offentlige tjenester.

  • Kreve at Norge trekker seg ut av forhandlinger om “TISA-avtalen”. Avtalens mål er ubgrenset global handel av tjenester, der multinasjonale selskaper vil beskyttes mot lover og regler som hindrer dem å tjene penger på handel av tjenester. Tilgang til helsetjenester, rent vann og offentlig utdanning er grunnleggende menneskerettigheter som vil kunne trues under TISA. Privatisering av slike tjenester av hensyn til handel er ikke noe vi kan godta
  • Norge bør ikke inngå flere bilaterale handelsavtaler uten at lav- og mellominntektslands interesser blir ivaretatt.
  • Norge må være en sterk pådriver for at multilateral handelspolitikk gir utviklingsland reelle påvirkningsmuligheter
  • Stoppe privatiseringen av offentlige selskaper og ta tilbake eierskapet til offentlig eie.
  • Hindre at handelsavtaler som WTO brukes som brekkstang for privatisering og markedsstyring av offentlig sektor, derfor må WTO-avtalen sies opp

22. Kultur, idrett og media

  • 22.1 Bibliotekene
  • 22.2 Kulturminner og museumene
  • 22.3 Kulturpolitikken
  • 22.4 Kulturarbeidere og kulturskoler
  • 22.5 Radio og TV-kanaler
  • 22.6 Nynorsk i medier
  • 22.7 Ungdom
  • 22.8 Idrett
  • 22.9 Informasjon og kunnskap
  • 22.10 Fri programvare i offentlig sektor

Kultur er et offentlig ansvar. Viktig kunst- og kulturhistorie går i dag tapt eller forfaller på grunn av manglende statlig støtte. Arkeologiske kulturminner ødelegges fordi grunneieren ikke har råd til å påkoste vern eller utgraving. Rødt mener det er viktig å bevare og formidle kunnskap om vår felles kulturarv og kulturminner, enten de finnes som anlegg og bygninger, som kulturlandskap, eller som gjenstander i arkiver eller museer. Denne arven er vår felles eiendom.

Rødt ønsker et rikt og variert kulturliv, der ulike kunstarter, stilretninger og kulturer med både profesjonelle utøvere og et bredt folkelig kulturliv blir stimulert. Gjennom offentlig støtte må man satse mer på kultur gjennom rimelig utleie av lokaler til kulturaktivitet, støtte til profesjonelle og amatører sin aktivitet, og ved subsidiering av priser. Kunstner- og forfatterorganisasjonene krav til økt bruk og vederlag må innfris. Kulturminner må kartlegges og vedlikeholdes. Nynorsk, det rusfrie kulturtilbudet og det frivillige studiearbeidet må styrkes.

Rødt mener at kommersialisering av kultur bidrar til å svekke de kulturformene som ikke har størst publikum. Kulturformer uten et kommersielt potensial må synliggjøres bl. a. Ved at Norsk Kulturråd i langt større grad enn i dag gir støtte til kulturutrykk tilknyttet minoriteter, ungdom og andre grupper. Kommunal kinodrift og norsk filmproduksjon må styrkes.

Rødt vil styrke den offentlige støtten av kulturen ved å arbeide for:

22.1 Styrke bibliotekenes kvalitet med øremerkede midler

  • Tegneserier må få sin egen innkjøpsordning gjennom Norsk kulturråd.
  • Forsvare bokavtalen, lik pris for bøker over hele landet.
  • Bruke statlige midler til å ruste opp lokalbibliotekene som garanterer lik kvalitet i alle kommuner.

22.2 Bevare kulturminnene og styrke museumene

  • Økt statlig andel av arkeologiske utgravninger for små og mellomstore grunneiere og tiltakshavere.
  • Styrkning av arkiver og museer som bevarer kvinne- og arbeiderkultur, industri- og urfolkshistorie, så vel som nasjonale og nye minoriteters kulturhistorie.

22.3 Kulturpolitikken må avspeile den flerkulturelle virkeligheten

  • Øremerka midler til økt satsing på nye og uavhengige kulturuttrykk.
  • Økt andel av norsk, samisk og kvensk folkekultur, romanikultur og innvandrerkultur i mediene.
  • Kravet til lønnsomhet og forretningsdrift av kulturelle institusjoner fjernes.

22.4 Styrke kulturarbeidere og kulturskolene

  • Kulturskolene bygges ut med flere fag, tilby gratis undervisning for alle aldersgrupper.
  • Bygge kommunale kulturskoler og internasjonale kultursentre over hele landet.
  • Kulturarbeidere må sikres inntekter som er tryggere og bedre enn i dag.
  • Forsvare permanent høyskoleutdanning for norsk folkekultur.
  • Behovet for skolen som lokalt kulturhus og kulturutøvers behov skal vurderes tidlig i planprosessen ved bygging og rehabilitering av skolebygg.

22.5 Mangfoldige radio- og TV-kanaler

  • Gjenopprette NRK som en riksdekkende kultur- og mediebedrift som ikke er markedsstyrt.
  • Strengere avgrensning av eierkonsentrasjon i mediebransjen for å sikre mangfoldige massemedier og ytringsfrihet.
  • Økt pressestøtte som sikrer mangfold.
  • Økt støtte til nærradiostasjoner, og støtte til ombygging fra FM-nett til DAB+

22.6 Mer bruk av nynorsk i medier

  • Målbruksloven må håndheves strengere.
  • Mer bruk av nynorsk i NRK og statsforvaltningen.
  • Økt støtte til Nynorsk mediesenter.

22.7 Styrk ungdomskulturen og la ungdommen skape og utvikle sine egne kulturutrykk

  • Ungdom uten stemmerett taper alt for ofte i budsjettkampen. Fritidsklubber nedlegges, og det er for få kulturtilbud. Derfor må fritidsklubber lovfestes.
  • Innfør ungdomskulturkort til 200 kroner på kultur- og fritidstilbud.
  • Graffiti er kunst. Det må gjøres tilgjengelig graffitivegger for de som ønsker å utfolde sin kunst. Det offentlige må stille vegger til rådighet.
  • Ungdomshus styrt av ungdom.
  • Opprett flere øvingslokaler for ungdom,
  • Øke tilgangen til gratis utleie av utstyr og instrumenter som kan gjøre det mulig for barn og ungdom å tilnærme seg kunst i ulike grener.

22.8 Satse på breddeidretten som er av svært stor helsemessig, sosial og ­demokratisk betydning i samfunnet

  • Fysisk bevegelse og god fysisk form er grunnleggende for menneskenes velbefinnede, derfor må det være det offentliges å fremme breddeidretten og klubbene som driver breddeidrett.
  • Sette av mer midler til utbygging, vedlikehold og tilgang til offentlige idrettsanlegg i Norge.
  • Styrke plassen til idrettsrådene i Idrettsforbundet.
  • For å ikke være avhengig av inntektskilder som Norsk Tipping må det i tillegg bevilges midler over statsbudsjettet til breddeidretten.

22.9 Informasjon og kunnskap skal være gratis tilgjengelig for alle i en åpen digital framtid

  • For å unngå å skape klasseskiller med at noen har tilgang til informasjonen og noen ikke, må det bygges ut bredbåndstilknytning til alle. Tilgang til nett bør være en menneskerett.
  • Felles minstekrav til PCer og nett i alle skoler, og støtte fri programvare til bruk i skolen.
  • Pressestøtte for gratis aviser og tidsskrifter på nett.
  • Lage kompensasjonsordninger til forfattere, oversettere og forlag for å legge ut bøker, film, musikk osv. som ikke er i salg, fritt tilgjengelig på nett.
  • Avkriminalisere fildeling mellom venner og familie.

22.10 Fri programvare i offentlig sektor

  • Ha åpne formater lovbestemt til datalagring og kommunikasjon.
  • Forby lukkede, proprietær programvare som standard i kommune/stat.
  • Innføre en offentlig stipendordning for programmerere som utvikler fri programvare (åpen kildekode) til allmenn bruk.

23. 6 timers normal arbeidsdag

  • 23.1 Forsvare normalarbeidsdagen
  • 23.2. Foreslå arbeidstidsordninger
  • 23.3. Normalarbeidsdagen

Kampen for kortere arbeidstid og høyere lønn har vært bærebjelker i fagbevegelsen sitt arbeid. Nå har kampen for kortere daglig arbeidstid stått stille i mange år. Vi ser at utviklinga går i motsatt retning – mange blir pressa til å jobbe lenger. Lover og reguleringer om arbeidstid er under stadige angrep, det samme gjelder normalarbeidsdagen.

Vi ser at de lange arbeidsdagene går på helsa løs for mange. Mange kvinner ender med å jobbe deltid og mister på denne måten muligheten til økonomisk sjølstendighet. 6-timersdagen er en naturlig løsning på disse problemene, men blir framstilt som urealistisk til tross for at den er både økonomisk og teknologisk fullt mulig å gjennomføre.

Rødt mener kravet om 6 timers normalarbeidsdag er et helt nødvendig klasse- og kvinnekrav. Alle mennesker, kvinner og menn, skal ha en mulighet til å være søkonomisk jølstendige, forsørge unger, ha en arbeidsdag å leve med og kunne delta i utforminga av samfunnet. Et arbeidsliv som ikke tar helsa fra folk er en forutsetning for et godt liv. 6-timersdagen er også en del av kampen for et samfunn som legger vekt på kollektive og miljøvennlige løsninger, og mindre vekt på materielt overforbruk som truer klima og miljø.

Rødt mener 6-timersdagen er et viktig, nødvendig og rettferdig krav, og vil derfor:

23.1 Forsvare normalarbeisdagen

  • Rødt vil gå mot alle forslag om forlenging av arbeidstida og undergraving av dagens arbeidstidsregler.
  • Rødt vil at endringene om arbeidstid som ble gjort i arbeidsmiljøloven i 2015 skal reverseres. Vi trenger et lovverk som verner de ansatte, ikke et lovverk som gir arbeidsgiver økt fleksibilitet og rom for å presse de ansatte.

23.2 Foreslå arbeidstidsordninger med 6-timersdag i ulike deler av offentlig sektor

  • Rødt vil samarbeide med fag-, kvinne- og miljøorganisasjoner for å innført ordninger med 6-timersdag som kan gi konkrete erfaringer med hvordan en ny arbeidstidsordning kan gjennomføres.
  • Alle ordninger med 6-timersdag må utvikles i nært samarbeid med ansatte og deres tillitsvalgte.
  • Ny arbeidstidsordninger skal ikke føre til økt arbeidspress, kortere daglig arbeidstid vil i store deler av offentlig sektor bety flere arbeidsplasser.

23.3 Jobbe for at normalarbeidsdagen skal bli 6 timer.

  • Rødt vil støtte alle faglige initiativ om forkorting av daglig arbeidstid med en halv time av gangen i kommende tariffoppgjør.
  • Rødt vil jobbe for at forkorting av daglig arbeidstid som blir avtalt i tariffoppgjør skal føre til at den lovbestemte normalarbeidsdagen også blir kortere.

Forslagsinnlevering

Forslag til arbeidsprogrammet leveres inn i det vanlige forslagsskjemaet, som du finner på landsmøtesiden.

Google+