Det å åpne området rundt Jan Mayen for petroleumsaktivitet, er klimapolitisk og miljømessig galskap. Venstre og Krf var de eneste som argumenterte mot dette da Stortinget behandlet saken. Det skal de ha honnør for.

Men så kommer vi til det selsomme oljepolitiske nettet som mektige krefter har spunnet rundt Stortinget. For det var et enstemmig Storting som ekspederte planen videre. Også Venstre og Krf stemte for. INGEN reiste motforslag på noe punkt!

Jeg vet godt at mange i SV, kanskje alle, var imot. Likevel var det SVs mljøvernminister Solheim som fremmet forslaget om å åpne området rundt Jan Mayen for petroleumsaktivitet, SVs representanter argumenterte FOR at dette var en flott forvaltningsplan, og alle stemte FOR. Ingen av dem sa et kritisk ord. Hvor interessant er det da at de i sitt hjerte var imot?

Uten Rødt på Stortinget vil klimapolitikken bare dingle videre, med stadig mer offensiv oljeleting i sårbare områder, med stadig nye rekorder i antall lete- og utvinningstillatelser. Norge vil fortsette å være en klimapolitisk versting med en falsk fasade av klimaengasjement ved festlige anledninger.

Med Rødt på Stortinget vil motforslagene bli fremmet. De vil bli stemt over. Kanskje vil Venstre og Krf da stemme for Rødts forslag, i tråd med det de sier i debatten? Og med en engasjert miljøbevegelse som mobiliserer stadig større kraft mot dette miljøpolitiske vanviddet, vil kanskje SVs representanter finne at samvittigheten ikke tillater dem å stemme mot når Rødt fremmer miljøbevegelsens krav? Kanskje også noen fra andre partier innser at de ikke kan være med på vanviddet lenger?

Med Rødt på Tinget kan det omsider bli bevegelse i den tilstivnede klimapolitikken. Det er tvingende nødvendig å klare det. Hele menneskehetens framtidig avhenger av at vi lykkes med å gjennomføre en kraftig snuoperasjon – både i Norge og i resten av verden.

Torstein Dahle, partileder og stortingskandidat for Rødt

(innlegget var på trykk i BA 6. august 2009)