Tusen takk for at jeg fikk muligheten til å komme her og åpne RVs valgkamp.

Det er knapt noe sted i Norges land der kontrasten er like sterk som i
Odda mellom det som folk skaper av verdier gjennom den
arbeidsinnsatsen de gjør med basis i lokale naturressurser, og det som
de selv og lokalsamfunnet får beholde av disse verdiene.

Innenfor Odda kommunes grenser ligger det enestående verdifulle
naturressurser. Uten arbeidsinnsatsen fra dem som bor her nå og fra de
tidligere generasjonene her, hadde dette forblitt naturverdier uten
økonomisk verdi. Nå skapes det hvert år gigantiske formuer her. I
skjærende kontrast til dette er Odda en kommune med store
vanskeligheter, og der folk flytter fordi de tviler på at det er noen
framtid her.

Aldri før har Odda-samfunnet produsert større verdier. I 2006
produserte kraftverkene i Tyssedal og Røldal om lag 5 terrawattimer
elektrisitet. Det er nesten fem prosent av Norges samlede produksjon
av elektrisitet.

Aldri før har TTI i Tyssedal produser flere tonn titandioksid og
råjern. Aldri før har Zinken produsert flere tonn sink og
aluminiumfluorid.

Og ikke bare er mengdene enorme: Prisene på alt Odda-samfunnet
produserer har skutt i været. Bortsett fra en kortvarig vipp ned nå
fordi magasinene renner over, har det normale prisnivået på elektrisk
kraft steget til astronomiske høyder. Prisene på zink er rekordhøye,
og etterspørselen etter aluminiumfluorid har aldri vært større.

Hva får Odda-samfunnet igjen av dette? Hvem får nyte godt av verdiene
som skapes i Odda?

Noen av de som nyter godt av verdiene, sitter på Notodden, der
direksjonen i Tinfos de siste årene har tatt ut over 600 millioner i
utbytte. Noen sitter i Stockholm, der Wallenberg-familien har tatt ut
enorme verdier fra Boliden-selskapet. Og i regjeringskvartalet sitter
finansminister Kristin Halvorsen med alle sine sosialøkonomiske
embetsmenn rundt seg. De har de siste årene brukt Statkraft som
milliard-melkeku for statskassa..

Odda har i hundre år skapt enorme verdier for det norske samfunnet.
Gjennom hardt arbeid og slit er fossene temmet, og millioner av tonn
verdifulle industriprodukter er skapt.

I dag er dette samfunnet i vansker, ikke fordi arbeidsfolk i Odda er
blitt dårligere til å produsere industrivarer, men fordi statens og
kapitalistenes krav til profitt blir stadig høyere.

Før valget i 2005 lovet Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Arbeiderpartiet å innføre et nytt industrikraftregime, som skulle
sikre industrien kraft til en rimelig pris gjennom langsiktige
avtaler. Tiden har vist oss at disse løftene var reint valgflesk.

SVs representanter reiser fortsatt land og strand rundt og lover at
arbeidet med industrikraften er på vei, og at saken har såkalt høy
prioritet i regjeringen.

Senterpartiets olje- og energiminister Odd Roger Enoksen kommer stadig
med løfter om et nytt industrikraftregime, og blåser av og til i
barten og snakker lavmælt om utmelding av EØS.

I ledende miljøer i Arbeiderpartiet er det et utbredt syn at EU og ESA
har rett i at særegne kraftpriser til industrien er subsidiering. Å
sikre livskraftige lokalsamfunn, miljøvennlig industri og fornuftig
anvendelse av vannkrafta, er det samme som å subsidiere
ikke-konkurransedyktig industri, mener tydeligvis hele Stortinget.

Alt tyder på at regjeringen Stoltenberg ikke vil videreføre systemet
med industrikraftavtaler, fordi de mener at det er en subsidiering av
industrisamfunnene rundt om i Norge, d a s i e r j e g: Det er
industrisamfunnene som subsidierer AS Norge! Det er industrisamfunnene
som sender enorme verdier til statskassa i Oslo, det er disse
samfunnene som har gitt kraftverkene sine gratis til et Statkraft som
driver internasjonal kraftbisniss, og det er disse samfunnene som
betaler blodpriser for å få krafta tilbake.

Stortingspartiene har de siste femten årene ment at det ikke har noen
betydning hva vannkrafta i Norge blir brukt til, så lenge den omsettes
i et marked. I markedet vil jo krafta fordele seg selv, og på et helt
magisk vis vil det bli samsvar mellom produksjon og etterspørsel, uten
at politikerne trenger å gjøre noe som helst.

Vi mener at vannkrafta i Norge er en svært verdifull, evigvarende
samfunnsmessig ressurs. Og kaste den ut som en vare på et
internasjonalt kraftmarked, er det samme som å rane de
kraftproduserende og kraftforedlende lokalsamfunnene for enorme
verdier, og overføre disse verdiene til profitt for privat og statlig
storkapital. Og – veldig viktig – det betyr et voldsomt angrep mot
mulighetene til å bruke denne verdens reneste energikilde til viktige,
produktive formål for menneskeheten, i stedet for allverdens
energisløsende anvendelser rundt omkring i Europa.

Det er ikke uvesentlig hva krafta brukes til. Om det er sånn at man
ved en kraftpris på 10-15 øre kilowattimen kan produsere sink på en
miljøvennlig måte i Odda, mens alternativet ved høy kraftpris er å
flytte fabrikken til Kina, er det jo svært viktig å beholde industrien
i Odda. Om den flytter til Kina, vil den jo flytte til et land med
lave miljøkrav, der energibehovet dekkes gjennom at man fyrer på kull,
med enorme utslipp av CO2 som resultat. Om man tar dette i
betraktning, er det jo svært god miljøpolitikk at en del av
verdensproduksjonen av industriprodukter skjer på en miljøvennlig måte
i norske lokalsamfunn, med vannkraft som innsatsfaktor.

Istedenfor å betale kinesiske kullkraftverk for å slutte å forurense,
kunne Jens Stoltenberg skaffet Norge et industrikraftregime som hadde
gjort at kineserne brukte desto mindre kullkraft!

Å avspise kravet om rimelig industrikraft med hånlige bemerkninger om
at industrien ikke er konkurransedyktig, er grovt usaklig..

RV inviterer folk fra andre partier, fagforening, ja også
industrilederne i Odda, for å drøfte en felles strategi for å få satt
mye større press på denne saken. Her er det felles interesser med dem
som bor i Kvinnherad med Sør-Al på Husnes, Karmøy med Aluminiumsverket
der, Høyanger, Årdal og mange andre steder, og det er grunnlag for å
utvikle en felles forståelse med alle dem som engasjerer seg i kampen
mot en klimakatastrofe. Å rive grunnlaget vekk under verdens mest
miljøvennlige smelteveksproduksjon, er det motsatte av å kjempe mot
klimakatastrofen. Jeg håper møtet vårt på Hardanger Hotell seinere i
dag kan være starten på en felles innsats for å sikre et videre liv
for en miljøvennlig industriproduksjon.

Klimakampen vinnes ikke gjennom å kjøpe klimakvoter som letter norsk
samvittighet, men som i beste fall lemper ansvaret for kutt i
klimagassene over på fattigere land, og i verste faller penger ut av
vinduet og rett ned i spekulantenes lommer.

Vi mener dette bør bli et av valgkampens viktigste temaer.

Det betyr ikke at det ikke er viktig å diskutere eldreomsorg. Det er
viktig å avsløre svindelen i eldreomsorgsdebatten, der Jens
Stoltenberg lover 12000 nye sykehjemsplasser innen 2015, men der det
viser seg at det slett ikke er sykehjemsplasser han lover, men
sykehjemsplasser ELLER heldøgns omsorgsboliger, der det nesten ikke
jobber utdannet pleiepersonale og som derfor er mye billigere i drift,
som .ligger under en helt annen lov (lov om sosiale tjenester), og som
erfaringen viser at kommunene foretrekker nettopp fordi de belaster
kommuneøkonomien mye mindre.

Det ER viktig å bruke denne valgkampen til å hindre at titusener av
ungdommer blir gjeldsofre etter å ha skaffet seg bolig i et vanvittig
dyrt boligmarked, for så å oppleve at de har havnet i en gjeldsfelle
når rentene går opp og boligprisene går ned, og boligene blir
tvangssolgt uten at salgssummen dekker alle de svære lånene de tok
opp.

Det ER viktig å bruke valgkampen til slå tilbake sykehusreformen som
gjør bedriftsøkonomi til sykehusenes viktigste rettesnor, og som fører
til at folk til stadighet må gå lage svære aksjoner for å verne
lokalsykehusene sine.

Og det ER viktig å bruke valgkampen til å rette et skarpt lys mot at
Norge er i krig og sender sine dyktigste soldater ut for å ofre livet
sitt i okkupasjon og angrepskrig i Afghanistan. Norske soldater skal
forsvare landet vårt og ikke bombe afghanere. Vi må få hentet
soldatene hjem, så raskt som overhodet mulig.

Men blant disse viktige sakene må vi sørge for å trekke fram det som
ligger i bunnen av alt: Hvordan arbeidsfolk over hele verden skaper
verdier som de så gang på gang opplever å bli ranet for.
Naturressursene og arbeidskraften i Odda-samfunnet må bli brukt ti å
skape et vitalt og levedyktig samfunn, med grunnlag for langsiktig
satsing og tro på framtida. På partiets vegne er jeg stolt av den
innsatsen som RVs representanter med Terje Kollbotn i spissen har
gjort for trekke opp slike perspektiver for Odda-samfunnet.

Det er viktig for oss alle at de går ytterligere styrket inn i neste
fireårsperiode, med Terje Kollbotn som en visjonær og dyktig ordfører
i spissen for en aktivisering og mobilisering av hele Odda-samfunnet!

Takk for oppmerksomheten