Rapporten lignet mye på den rapporten som tidligere er framlagt om forholdene i Bergen.
På samme måte som i Bergen ble det avdekket seksuelle overgrep, fysisk mishandling, manglende omsorg, og sviktende tilsyn. På samme måte som i Bergen konkluderes det med at det overordnede ansvaret for mishandlingen og omsorgssvikten ligger hos kommunen.

På samme måte som i Bergen vil også Oslo kommune etablere en egen erstatningsordning for barnehjemsofre, slik at de ikke skal være nødt til å gå til erstatningssak. Men heller ikke i Oslo blir denne erstatningsordningen av en slik art at alle ofrene føler at de får en oppreisning og en erstatning som står i noe som helst rimelig forhold til de overgrepene som de har vært utsatt for.

I Bergen har noen av barnehjemsofrene følt det nødvendig å gå til erstatningssak mot Bergen kommune. Det kommer sannsynligvis også noen i Oslo til å gjøre. I Stjørdal har syv søsken gått til sak mot Stjørdal kommune på grunn av omfattende svikt fra barnevernets side. Saken er av en annen art enn barnehjemssakene, men også den gjelder omfattende svikt fra kommunens side overfor de barna som hadde et lovfestet krav på en hjelp de ikke fikk.

Kommunene velger å møte disse kravene med påstand om foreldelse. Det er ille. De overgrepene vi snakker om her, er av en slik art at det ofte kan ta mange år før offeret føler seg i stand til å ta opp kampen mot den uretten som ble begått. Mange gjemmer minnene om overgrepene langt inne i sjelen sin – ofte så langt inne at de knapt nok orker å erkjenne dem selv.

Når de da omsider klarer å se sin egen fortid i øynene, så er altså kommunenes svar: Du har ventet for lenge. Vi innser at kommunen har sviktet, men saken din er foreldet! Det er rett og slett umoralsk å møte ofrene på denne måten.

Da Stortinget 10. juni behandlet den spesielle statlige erstatningsordningen for barnehjemsofre, uttalte en enstemmig stortingskomité: ”Komitéen føreset at forelding ikkje vert gjort gjeldande i saker som omhandlar denne gruppa”.

I en sak som tre barnehjemsofre har reist mot Bergen kommune, har kommunen valgt å prosedere på foreldelse. Dette vant kommunen fram med i tingretten. Nå prøver kommunen på tilsvarende måte å hindre at ankesaken skal tas opp til reell behandling av Gulating lagmannsrett. I Stjørdal-saken har kommunen fulgt Bergen kommunes eksempel, og på tross av at kommunen innrømmer at barnevernet kjente til at sju barn vokste opp under rystende forhold der juling og drapstrusler var hverdagskost, hevder man også i Stjørdal at saken er foreldet.

Det strider mot folks alminnelige følelse av rett og galt når kommunene prosederer på foreldelse i slike saker. Selv om loven gir adgang til å påberope seg foreldelse, er man ikke nødt til å gjøre det. Kommunen kan opptre i samsvar med Stortingets forutsetning og ikke fremme påstand om foreldelse. Det er den politiske ledelsen i kommunen som avgjør det.

Nå går Bergen kommune i spissen for å sette til side stortingskomitéens enstemmige anbefaling. Overfor ofrene og overfor folk flest virker det rett og slett umenneskelig at ofrene på denne måten skal hindres i få en rettslig vurdering av om erstatningskravene er berettiget. Hvis retten kommer til at kommunen har sviktet sin oppgave på en slik måte aat den er erstatningspliktig, må kommunen ta ansvar.

Nettopp det at det har gått lang tid før ofrene orker å reise saken, viser at de har fått et helt liv ødelagt. Penger kan aldri reparere den urett som er gjort. Men la dem i hvert fall få prøve sin sak, og få den pengemessige oppreisning som de egentlig har krav på!

Torstein Dahle
Leder i RV/
Bystyrerepresentant for RV i Bergen