Kompromisset skal gjøre det mulig for de tre partiene å regjere sammen, selv om de er dypt uenige om EØS-avtalen er bra eller dårlig for Norge. Hvor mye EØS-motstand SV og SP yter vil i stor grad avhenge av hvilket politisk press EØS-motstanderne i og utenfor disse partiene er i stand til å mobilisere.

EØS-avtalen legger sterke føringer på norsk politikk. Den hindrer oss i å velge fellesskapsløsninger fremfor å overlate samfunnsoppgaver til markedskreftene. Virkeligheten er derfor at løftene om ny politisk kurs i bunn og grunn også krever at partiene tørr å utfordre EØS-avtalens regler.

Vetoretten må brukes
En rekke av de EU-reglene Norge har blitt tvunget til å innføre de siste ti årene er så alvorlige at det burde vært nedlagt veto utelukkende for å stoppe disse enkeltdirektivene. I neste stortingsperiode vil det komme flere. Det mest kjente er forslaget til nytt tjenestedirektiv, som også vekker stor motstand i EU-landene. EU-kommisjonen har forslått at bedrifter som tilbyr tjenester skal være underlagt hjemlandets regelverk også når de operer i andre medlemsland. Skulle direktivet bli en realitet vil det være umulig å hindre at lønn, arbeidsvilkår og andre sosiale standarder forringes.

En av de viktigste grunnene til at Norge står utenfor EU er nettopp troen på at vi kan velge andre løsninger enn de ekstreme markedsliberalistiske modellene som Brussel står for. Selv om et EU-medlemskap vil være langt mer alvorlig enn EØS-avtalen, så undergraver EØS daglig troen på at det er mulig å få til andre løsninger. For å få større demokratisk kontroll over samfunnsutviklingen må derfor EØS-avtalen vekk. Et første ledd for å få til dette er at Norge legger ned veto mot de mest skadelige direktivene som kommer fra Brussel.

EØS-avtalen står i veien for en ny politisk kurs
EØS-avtalen undergraver demokratiet ved at det norske folk blir fratatt muligheten til å ha innflytelse over hvilke lover og regler som skal gjelde i Norge. Vi har ingen mulighet til å stille lovgiverne i Brussel til ansvar for den politikken de fører, verken gjennom stemmeseddelen eller i den offentlige debatten. På de områdene som omfattes av EØS-avtalen, må vi følge EU.

EØS-avtalen fungerer også som et skjold mot å snu utviklingen: Norske lover og regler blir overvåket. Hvis ESA (EØS-avtalens overvåkningsorgan) mener at vi bryter EUs regelverk blir vi bedt om å endre reglene. Det siste eksemplet på dette er ESA har satt opp en rekke krav for å godta de såkalte såkornfondene. Fondene får penger både fra staten og private og skal hjelpe nye bedrifter og produkter i gang. Nå stiller ESA blant annet krav om hvilke kommuner som skal kunne nyttegjøre seg av midler fra fondene og hvor stor del av fondene som kan være statlig finansiert.

I 2002 ble de norske konsesjonslovene (hjemfall) klaget inn for ESA som har sagt at de mener at hjemfallsretten er i strid med EUS prinsipper om fri flyt av kapital fordi det ikke er hjemfall på kommunale og fylkeskommunale kraftverk, men bare når private eier mer enn en tredjedel av kraftverket. Blant annet på bakgrunn av dette har regjeringen nå foreslått at også de offentlige kraftverkene skal omfattes av hjemfallsretten, noe som blant annet vil presse frem salg av offentlige kraftverk.

Hvis vi ikke følger ESAs oppfordringer, kan vi bli dømt i EFTA-domstolen. Derfor er det også slik at norske lovgivere hele tiden skjeler til EU. Tiltak som kan tenkes å være i strid med reglene i EU skrinlegges, og vi foreslår ikke egne regler fordi vi avventer vedtak i EU.

Sist, men ikke minst fungerer EØS-avtalen som en rambukk for de som ønsker et stadig mer markedsliberalistisk Norge. Ja-partiene bruker EØS-avtalen som argument for at vi må innføre tiltak som det ellers ville vært vanskelig å få gjennomslag for.
Veto mot et enkeltdirektiv vil ikke bety et dramatisk skifte i norsk EU-politikk, men det vil slå hull på myten om at det er umulig å benytte vetoretten. Det er første skritt på veien for å skape større handlingsrom til å velge en annen kurs enn EU.

Press fra grasrota
Av erfaring vet vi at det vil være vanskelig for SV og SP å slåss for et EØS-veto når de sitter i regjering. Det blir ikke lettere nå som partiene har lagt EØS kampen steindød allerede før striden har begynt. Derfor vil det være avgjørende å mobilisere EØS-motstand på utsiden av regjeringskonstellasjonene – i og utenfor Stortinget.
De viktigste aktørene i denne mobiliseringen er EØS-motstandere både i og utenfor nei-partiene. RV vil med sine klare EØS-motstand og uavhengighet til samarbeidspartiene være en viktig pådriver og samarbeidspartner i dette arbeidet. EØS-motstanden vil trenge en kraftfull og tydelig opposisjon for å slå gjennom ”fredningsbarrieren.”