GULLALDER FOR RIKINGANE – SMALHANS I KOMMUNANE

I velferdsstatens stordomstid var det viktig å dokumentere at lønnsmottakerne fekk stadig betre kår ved at en økende del av verdiskapningen vart overført til de som skaper verdiene – arbeidsfolka. Etter den nyliberale revolusjonen i 80- og 90 åra har kapitaleierne tatt en solid hevn. I 1998 var lønnsmottakerne sin andel av Noregs verdiskapning på 70%, mens den i 2006 er nede i 52%. På 8 år har rikingane tilrana seg nærmere 20% av den årlige samfunnskaka.

Det store flertall av den norske befolkningen har opplevd en betydelig forbedring i inntekt og velstand, i de siste åra og det er de sterke offentlige velferdsordningene som er nøkkelen til at Norge har utviklet seg til det  gode samfunnet vi har i dag.

I dag øker skilnadene kraftigere enn noen gang før i Noregs nyere historie.
”Drømmetider for kapitalen” er overskrifta i Dagens Næringsliv 3.august 2006. ”Verden er nå inne i kapitalens tidsalder, hvor en rekordstor andel av den samlede verdiskapningen tilfaller eierne av kapitalen”.

Peder Martin Lysestøl, samfunnsøkonom ved Høgskulen i Sør-Trøndelag påpeker at de 10% med høyest inntekt i 2005 hadde i gjennomsnitt en husholdningsinntekt på kr. 829.000 etter skatt mot 92.000 for de 10% med lavest husholdningsinntekt. På et år (2004 – 2005) hadde de rikeste en lønnsøkning på 28,7% (!) og det ble utbetalt 99 milliarder i aksjeutbytte.

I 1992 hadde daværende Statoil-sjef Harald Norvik Noregs høyeste lønn – 1,2 millioner kroner. I fjor tjente leierne i Noregs børsnoterte selskapa 3,8 millioner i gjennomsnitt.

”Stein Erik Hagen tjente 1,8 millarder kroner etter skatt i fjor. Dette er en kraftig nedgang fra året før”(!) skriver HegnarOnline. I VG begrunnet ”Rimi”-Hagen sin politiske støtte på 5 millioner til FRP på følgende måte: ”FRP er det partiet som er klarest på det som er viktig for min familie, det vil si formueskatt og kapitalavgift. Avgjørelsen om å skifte parti er noe hele familien står bak”.

De 60% av FRP sine velgere som tjener under 300.000 kroner, er neppe tjent med at det liberalistiske politikken til FRP gjør oss likere USA og EU. Mens Norge har en minstelønn på 90 – 110 kroner/timen er minstelønna i EU  og USA mellom 25 til 60 kroner. I Tyskland er timelønnen for en frisør med tariffavtale kr. 25 pr. time, vektere har kr. 34, transport kr. 34 – 40, butikkansatte kr. 52, offentlig ansatt kr.56 pr. time – er det ditt vi vil?

Det er først og fremst kommunene som står for basistilbudene innen velferd, miljøpolitikk, barnehage, skole, eldreomsorgen og et trivelig og trygt nærmiljø. Men typisk for vår tid er at alle disse godene er under konstante åtak. Mens kommunene i 1992 hadde litt over 14 % av bruttonasjonalproduktet, ble det redusert til om lag 11 % i 2005. ”Skattelette - lokkinga” fra den politiske høyresida i norsk politikk er i praksis skattelette til de rikeste og en av årsakene til nedbygginga av kommuneøkonomien.

Radøy er blant de tre kommunene i Norhordland som har dårligst råd og kun 90 kr. til disposisjon for hver 100 kr. i utgiftsbehov. Dersom alle kommunene i regionen hadde frie inntekter fra Staten i høve til berekna utgiftsbehov, ville Radøy, Meland og Osterøy fått merinntekter i størrelse 16 – 19 mill kr. pr. år. Det må bli slutt på at distriktene står med lua i hånden og venter på milde gaver.
 
Me har råd til velferd
Me har råd til omsorg
Me har råd til verdas beste skule, men
Me har ikkje råd til å halda fast ved dei latterlege skattesatsane til dei rike eller til å strupe kommuneøkonomien.

Felleslista RV/SV på Radøy
Michael Bartsch