Her er teksten på løpeseddelen vår:

Visste du om disse byggeprosjektene i bydel Grüner­løkka? Noen er godkjent av bystyret, andre er på skissestadiet.

• 1) På Carl Berner planlegges boliger og forretninger der Jysk/Meny/Elkjøp er i dag. Likeså på de to tomtene ovenfor. Der Kiwi er i dag, er det fore­slått ei høyblokk på 12 etasjer.
  
• 2) På studentboligene i Hasleveien (bak Kiwi) er det foreslått å bygge på i høyden, pluss ei blokk i bakgården.
  
• 3) Sophies Minde skal bebygges med 8–10 boligblokker.
  
• 4) En del av Freia-tomta skal få tett med boligblokker i fem etasjer. Det skal bygges oppå nabohusene til Bergene-høyblokka – og på mange av tomtene i området omkring.
  
• 5) Det foregår stadig utbygging på Lørenfeltet og Frydenlund.
  
• 6) Arcus-tomta på Hasle (det gamle Vinmono­polet) er foreslått fylt med blokker – på det høyeste med tjue etasjer.
  
• 7) Waldemars hage trinn 2 er i full utbygging.
  
• 8) Det skal bygges boliger (og hotell og mye annet) på Vulkan-tomta.
  
• 9) På grensa til bydelen ligger utbyggingsområder som Ringnes park, Wexels plass og Ensjøbyen.
  

TRANGT BLIR DET – OG LITE GRØNT

Noen av disse områdene har (planer om) litt grønt. Stort sett bygges det høyt og tett. Mellom blokker på seks etasjer er det ikke uvanlig ned en avstand på stusslige 15 meter. Noen steder er det nedi seks meter. Det mangler ofte sol, lekeområder for barn og steder for eldre folk. Dersom ungdom ønsker seg ei rampe til skateboard, er det ofte ikke ledige kvadrat­meter på bakken.

Utbyggerne og Plan- og bygningsetaten mener at takterrasser og balkonger kan regnes med i utearea­let. Det er et råttent knep.

PLANLEGGINGA SOM FORSVANT

Utbyggerne har fått forkjørsrett: Deres ønsker om rask og stor profitt blir godtatt, mens menneskenes behov for boliger der alle generasjoner skal kunne trives, har fått vikeplikt. Kommunen som byplanlegger har abdisert.

Så henvises altså folk til takterrassene. Barna skal vandre til de stadig mer velbrukte parkene. Barnehagene får toppetasjer og nytt bygg på lekeplassen. Gamle folk og ungdom får ingenting.

PROFITT PÅ HVER TOMT ...

Tenk deg tre kvartaler ved sida av hverandre i Oslo med hver sin eier. Alle tre eierne tenker:  Hvordan skal jeg tjene mest mulig på tomta mi?  De lager hver sin plan for seks–sju etasjers boligblokker, tett og uten særlig med friarealer. Planene behandles i kommunen, nærmest helt uavhengig av hverandre. Kanskje får utbyggerne beskjed om å kutte en etasje, men det hadde de allerede kalkulert med.

Dette skjer i bydel Grünerløkka i dag, og resul­tatet er at det bygges like tett nå som før byfor­nyelsen satte i gang med åpning av bakgårdene. Det bygges høyere enn før.

... ELLER HELHET OG PLAN

Et enkelt alternativ ville være å se området under ett. Vi kunne si at det er greit om det bygges på to av tomtene, men på den tredje skal det være park og barnehage. Kommunen kunne si til eierne:  Dere får bli enig om en plan og hvordan dere deler på det økonomisk.

Det vil ikke skje – på grunn av privateiendommens forkjørsrett. Kommunen har likevel lovmessig makt til å kunne begrense utbyggingene. Det vil byrådet ikke. Det er derfor behov for en stor,  boligpolitisk bevegelse.

NOEN FORSLAG FRA RØDT Rødt har disse forslaga til en ny boligpolitikk: Det trengs en offentlig boligpolitikk som ikke er styrt av markedet. Kommunen må kjøpe/beholde tomter. Infrastrukturen (veier, vann, kloakk) må betales av kommunen. Gjenreis Husbanken som den sentrale måten å finansiere boliger på. Fortsatt husleieregulering minst som i dag. Det trengs flere kommunale boliger – stans salget. Kutt ut bruken av markedsleie/«gjengs leie» i kommunale boliger. Sett av mye plass til parker og lekeplasser ved all nybygging. Rett til eget soverom – ikke bygg flere ettroms­leiligheter. Gi rom for bokollektiver og andre løsninger utenom A4. Støtte til universell utforming. Sol i alle leiligheter og god avstand mellom blokker.