Rødt

Kart over Norge

Lokallag

Menu

Lindebergsaken

Hvorfor vedtok Oslo bystyre å politianmelde Rødt-leder Bjørnar Moxnes?

24. januar 2014 publiserte Rødt en nedsladda versjon av Kommunerevisjonens Rapport om Oslo kommunes saksbehandling i Lindeberg-sakene. Torsdag 3. september 2015 møter Rødts partileder Bjørnar Moxnes som tiltalt i Oslo tingrett. Et bredt flertall i bystyret anmeldte han for å ha brutt taushetsplikten. Politiet gjorde som bystyret ba om, og tok ut tiltale.

Tirsdag 1. september arrangerer Rødt Oslo et åpent møte med tittelen Hvilke lærdommer kan vi trekke av Lindebergsaken? på Kulturhuset kl 19:00. Politikere fra Høyre, Venstre, SV, FrP (med forbehold) og Rødt møtes til debatt.

Klikk her for mer informasjon om møtet

Innhold

1. Dette er saken
2. Dette mener andre om saken
3. Pressen om saken
4. Boka Byråden mot hjelpepleieren
5. Kontakt oss for mer informasjon

Dette er saken


Hjelpepleier Stig Berntsen.

Det starta høsten 2011

Straffesaken mot Moxnes er en del av Lindeberg-sakens politiske etterspill. Saken starta med at en avdelingssykepleier og en av overlegene ved Lindeberg omsorgssenter i november 2011 retta usanne overgrepsbeskyldninger mot hjelpepleier Stig Berntsen. Daværende direktør Bente Riis i Sykehjemsetaten anmeldte Berntsen og krevde uten forbehold at han skulle tiltales og straffes.

Kommunerevisjonen i Oslo granska saksbehandlinga, fra Post 5 på Lindeberg og helt opp til byrådsleder Stian Berger Røslands kontor. Dette er første gang Kommunerevisjonen går inn og gransker byrådslederens handlinger i en sak der det ble begått alvorlige lov- og regelbrudd.

Kommunerevisjonens rapport, som var ferdig i juni 2013, inneholder ingen navn. Men kritiserte personer i kommunens toppledelse er lett gjenkjennbare fordi de omtales med titler. Noen eksempler: Byrådslederen, eldrebyråden, kommunaldirektøren, direktøren i Sykehjemsetaten, osv. Rapporten beskriver toppolitikeres, direktørers og andre kommunale lederes tjenestefeil, lov- og regelbrudd.

Rapporten gir også en detaljert beskrivelse av prosessen som starta med de usanne beskyldningene mot Berntsen. Her kan vi bl.a. lese hvordan særlig avdelingssykepleieren og en av sykehjemsoverlegene forvrengte pasientutsagn. Rapporten påviser blant annet at ingen pasient hadde beskyldt Berntsen for overgrep. Og vi kan lese i detalj hvordan overordnede ledere på alle nivåer unnlot å gripe inn og rydde opp. Uten denne beskrivelsen av hendelsene fra november 2011 til juni 2012 vil ikke leseren få tak i alvoret i de feilene byråd Aud Kvalbein (KrF) og byrådsleder Stian Berger Røsland (H) gjorde.


Eldrebyråd Aud Kvalbein (KrF).

Politisk uenighet

Rødts bystyregruppe er enig i at taushetsplikten skal beskytte enkeltpersoner mot offentliggjøring av personlige opplysninger. Det skal for eksempel være trygt å være klient ved et sosialkontor. Ingen skal frykte at en ansatts venner eller naboer får vite noe om det. Men om en ansatt på sosialkontoret underslår penger eller på annen måte opptrer ulovlig overfor klienter, er det ikke selvsagt at dette skal hemmeligholdes.

I Lindeberg-saken er det uenighet om store deler av hemmeligholdet. Rødt mener hemmeligholdet beskytter kommunale toppledere og hindrer renvasking av Berntsen.

Rødt gjorde derfor sin egen vurdering av hvor mye som bør hemmeligholdes på grunn av den lovbestemte taushetsplikten. 24. januar 2014 offentliggjorde Rødt Lindeberg-rapporten med vesentlig mindre sladding enn det bystyreflertallet mente var riktig.

Klikk her for å lese den nedsladdede rapporten og Rødts begrunnelse

Her er to eksempler:

Eksempel 1:
Under overskriften 2.1.2 Faktabeskrivelse. (Nederst på side 14):

Beboer fremmet påstander om voldtekt – varsling til avdelingssykepleier.
Tirsdag 08.11.2011 fortalte en kvinnelig beboer ved Lindeberg omsorgssenter til assisterende avdelingssykepleier at en mann hadde banket på utsiden av vinduet hennes i andre etasje. Beboeren skal videre ha forklart at mannen hadde kommet inn på rommet og voldtatt henne. Beboeren gråt og ga uttrykk for at hun aldri hadde sett ham før, og nevnte ingen navn.

Dette er selve grunnlaget for at avdelingssykepleieren og overlegen noen dager seinere beskyldte hjelpepleier Stig Berntsen for å ha voldtatt denne pasienten. Å offentliggjøre dette røper ingen personopplysninger. Men hemmeligholdet skjuler at Oslo kommunes påstander om at pasienter hadde fremmet voldtektsanklager mot Berntsen var usanne.

Eksempel 2:
Under overskriften «Suspensjonen av institusjonssjefen». (Side 88, tredje avsnitt):

Kommunaldirektøren i Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester instruerte 27.04.2012 Sykehjemsetatens direktør om å suspendere institusjonssjefen og lederen for fagavdelingen ved Lindeberg omsorgssenter.

Kommunaldirektør Bjørg Månum Andersson kunne bare gi en slik instruksjon etter fullmakt fra eldrebyråd Aud Kvalbein. Hemmeligholdet skjuler at eldrebyråden er direkte ansvarlig for to suspensjoner som raskt viste seg å være uten grunnlag.


Bjørnar Moxnes (R).

Verken første eller siste gang

Politikere behandler ofte dokumenter og opplysninger som er hemmeligstempla. Uenighet om hva som bør være hemmelig, er ikke uvanlig. Mange politikere som er uenige i hemmelighold, bruker metoden med å gi eller vise fram dokumenter til journalister mot løfte om å ikke bli navngitt. Noen ganger får vedkommende politiker spalteplass for å komme med kommentarer om det journalistene har avslørt.

Graden av hemmelighold er ofte et politisk spørsmål. Det samme gjelder hvilke metoder politikere bør bruke når de er uenige i hemmeligholdet. Rødts bystyregruppe og Bjørnar Moxnes valgte å opptre helt åpent.

Noe av det som er enestående i denne saken er at ordfører Fabian Stang (H) fremmet forslag om at bystyret skulle anmelde bystyremedlem Bjørnar Moxnes til politiet. Ordfører Stang ba om Kommuneadvokatens råd før han fremmet forslaget. I en åtte siders utredning kommer Kommuneadvokaten med argumenter både for og i mot. Kommunens eget advokat sier rett ut at: «Deler av det sladdete materiale kunne han dermed lovlig publisere. (Kommune-advokatens uttalelse datert 24. februar 2014.)

Det er vanlig at et firmas advokat bidrar med juridisk støtte til firmaets ledelse. Men i Lindebergsaken presiserer kommunens egen advokat: «Om forholdet skal anmeldes, må dermed avgjøres på bakgrunn av et konkret skjønn.»

Etter sin egen skjønnsmessige vurdering fremmet ordfører Fabian Stang dette forslaget i bystyret:

Bystyrerepresentant Bjørnar Moxnes (R) politianmeldes for å ha brutt straffeloven § 121, ved å ha publisert personopplysninger som er undergitt taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13.


Ordfører Fabian Stang (H).

Hastebehandling

Det er første gang bystyreflertallet i Oslo vedtar å anmelde en opposisjonspolitiker. Ordfører Stangs saksforberedelse var kreativ. Innkalling til bystyremøte skal sendes ut minst ei uke på forhånd. Dessuten: «Sakskartet sendes normalt ut sammen med innkallingen til møtet.» (Punkt 9 i Reglement for bystyret.) Vanlige unntak fra denne fristen er saker der kommunen må fatte vedtak innen en bestemt dato for å ivareta kommunens interesser.

En eventuell anmeldelse av Moxnes stod ikke på det utsendte sakskartet. Og dette var ingen hastesak. Viss ordføreren hadde respektert fristen på en uke, ville det blitt en åpen, offentlig debatt før bystyret behandla forslaget hans. Mandagen før bystyremøtet fikk ordfører Stang likevel med seg Forretningsutvalget på et enstemmig vedtak om hastebehandling. Saken skulle behandles som siste sak på bystyremøtet onsdag 5. mars 2014. Og de bystyremedlemmene som ikke ble forhåndsinformert, skulle ikke få forslaget og Kommuneadvokatens redegjørelse før de var på plass i bystyresalen.

Mandag 3. mars 2014 stemte Fabian Stang (H), Libe Rieber-Mohn (A), Øystein R. Sundelin (H), Rina Mariann Hansen (A), Carl Ivar Hagen (F), Marianne Borgen (SV) og Annelise Høegh (H) for denne hastebehandlinga. Ingen av dem har forklart hvorfor det hasta så voldsomt.

Moxnes fikk selv vite om vedtaket da Aftenposten ringte.

Før debatten i bystyret 5. mars vedtok flertallet at Moxnes var inhabil. Han fikk dermed ikke anledning til å svare på anklagene før bystyret fattet vedtak. Etter debatten stemte Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne ja til anmeldelse. Bare Sosialistisk Venstreparti og Rødt stemte nei.

Klikk her for å se video fra bystyredebatten

Kommunal Rapport var først ute

Kommunal Rapport var de første som omtalte den hemmeligholdte delen av Kommunerevisjonens kritikk av byrådsleder Røsland. Journalist Vegard Venlig forklarte bakgrunnen slik:

Var det opp til kommunens ledelse, ville aldri kommunerevisjonens relativt utilslørte kritikk av byrådslederens handlinger kommet ut i offentligheten. At vi likevel kunne referere kritikken, skyldes at vi gjennom vårt kildenettverk fikk tilgang til de hemmeligholdte delene av rapporten.

Kommunal Rapport-journalistens egen vurdering kan du lese her.


Byrådsleder Stian Berger Røssland (H).

Ikke bare Berntsen

Byrådets opptreden i Lindebergsakene rammet ikke bare Berntsen. Ett eksempel kan illustrere dette:

Våren 2012 sendte byrådsleder Røsland og eldrebyråd Kvalbein ut en pressemelding der de rettet en uriktig drapsmistanke mot den tidligere avdelingssykepleieren på Post 5. Byrådene sørga for hastebehandling. Pressemeldingen skulle nå redaksjonen i løpet av søndag 29. april. Røsland og Kvalbein hadde ikke tid til å vente på resultatet av den undersøkelsen Sykehjemsetaten allerede hadde satt i gang for å finne ut om det var grunnlag for mistanken.

Det ble naturlig nok en riksnyhet. I pressemeldingen ble sykepleieren beskrevet slik at hun var lett å identifisere. Neste dag, mandag 30. april, avklarte Sykehjemsetaten at begrunnelsen for anmeldelsen var uriktig. VG dokumenterte dette i et stort oppslag dagen etter.

Byrådsleder Røsland og byråd Kvalbein unnlot å straks informere politiet om at begrunnelsen for anmeldelsen var tilbakevist. De sendte heller ikke ut en korrigering, verken til pressen, ansatte, pasienter eller pårørende. Byrådene lot drapsmistanken bli hengende.

Til slutt fant politiadvokaten det nødvendig å gå ut offentlig for å avkrefte drapsmistanken: «Jeg synes det er viktig at det kommer ut, av hensyn til pårørende og andre berørte, sier politiadvokat Cecilie Schløsser Møller.» (Aftenposten 14. juni 2012.)

To offentlige rapporter

Sommeren 2012 la Internrevisjonen fram to Lindeberg-rapporter. Byrådet offentliggjorde seinere begge, uten sladding. Internrevisjonen er en avdeling ved byrådslederens kontor, og den må ikke forveksles med Kommunerevisjonen.

Rapportene beskrev tjenestefeil begått av ansatte på de lavere nivåene i det kommunale apparatet. Det vil si regelbrudd og lovbrudd begått av eldrebyråd Kvalbeins underordnede. Rapportene er uten navn, men en interessert leser kunne på grunnlag av detaljer i de offentliggjorte rapportene lett finne ut hvilke kommunalt ansatte som ble omtalt. En som var kjent med forholdene på sykehjemmet, kunne kanskje også finne ut hvilke pasienter som var omtalt.

Offentliggjøringa av rapportene fra Internrevisjonen i 2012 var en ny belastning for flere av eldrebyrådens underordnede. Verst må det ha vært for den ansatte som hadde byrådenes uriktige drapsmistanke hengende over seg. Noen kan ha lest og med god grunn oppfatta beskrivelsen av vedkommendes tjenestefeil som en underbygging av den uriktige drapsmistanken.

Ville flertallet skjule byrådslederens ansvar?

Kommunerevisjonens rapport fra 2013 er også uten navn, men den gir et bredere bilde. Den beskriver også eldrebyrådens og byrådslederens tjenestehandlinger. Denne rapporten ble sladdet slik at sammenhengene ble borte.

Fordi Rødt offentliggjorde mye av de hemmeligholdte delen av Kommunerevisjonens rapport, ble sammenhengene synlige. For leseren ble det nå lettere å forstå lov- og regelbrudd begått av byrådene og deres direktører i Rådhuset. Også andre opplysninger om skandaløs handtering av Lindebergsakene kom fram.

Ingen påstod at byrådet brøt taushetsplikten ved offentliggjøringen av den uriktige drapsmistanken i 2012. Hvorfor skal Moxnes da anmeldes i 2014?

Dette mener andre om saken

Jusprofessor Jan Fridtjof Bernt


Jusprofessor Jan Fridtjof Bernt.

Jusprofessor Jan Fridtjof Bernt var tidlig ute med å kommentere saken. Til Kommunal Rapport sier han:

«Slik jeg ser det, må det alminnelige utgangspunkt være at man ikke kan legge lokk på opplysninger om mulige feil i pasientomsorg eller tjenesteutføring. Jeg har vanskelig for å forstå ordføreren når han hevder at så lenge det ikke blir vedtatt tjenstlige reaksjoner, så skal dette anses som personlige forhold som er vernet av taushetsplikt etter forvaltningslovens 13. Hvor godt eller dårlig tilsatte utfører sitt arbeid for kommunen, er klart nok et offentlig anliggende, og ikke minst der det kan reises tvil om kommunen tar dette alvorlig nok.»

«Rødts offentliggjøring dreier seg om å offentliggjøre hele historien om hva som skjedde i denne saken, for å få belyst hvem som er det virkelige offeret, nemlig hjelpepleier Stig Berntsen, og ikke minst hvem som er ansvarlige for de alvorlige feilgrepene som ble gjort.»

Professor Bernt sier også at:

«Det er rimelig å kreve at det skapes mest mulig klarhet om det aktuelle hendelsesforløpet, både for å unngå at det fortsatt skal hefte mistro eller mistanke mot han [Berntsen], og fordi det som har skjedd er så alvorlig at almenheten må ha krav på å få den informasjonen for å få et klart bilde av ansvarsforholdet.»

«Sagt på en annen måte, med den mediedekningen og de dokumentene som allerede er kjent om denne saken, finnes det langt enklere måter å nøste seg fram til hvem vedkommende er. Innsyn i den rapporten som Rødt har offentliggjort, vil ikke utgjøre noen særlig forskjell.»

(Kommunal Rapport 7. mars 2014.)

Generalsekretær i Norgs Redaktørforening, Arne Jensen


Arne Jensen, Norsk Redaktørforening.

Generalsekretæren i Norsk Redaktørforening har kommentert anmeldelsen av Moxnes fra en annen vinkel. Han karakteriserte anmeldelsen som uverdig i en kronikk i Aftenposten:

«Dersom Rødt, som resten av bystyret, hadde akseptert sladdingen, ville Oslo kommune - ulovlig - unntatt viktig informasjon fra innsyn. […] Bystyrets flertall går til anmeldelse på vegne av seg selv. De er politikerne som er «fornærmet» i saken.

Kanskje det er mer reelt og bokstavelig enn flertallet liker å innrømme?»

Og videre:

«Bjørnar Moxnes har tilgjengeliggjort viktig informasjon i en sak av stor offentlig interesse; en sak som er svært ubehagelig for det sittende politiske regimet, bestående av Høyre, KrF og Venstre. Det som overrasker er at man har fått med både Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og De Grønne på heksejakten.»

(Aftenposten 11. mars 2014.)

SV-politiker Ivar Johansen


Bystyrepolitiker Ivar Johansen (SV).

På sin blogg skriver SV-politiker og bystyremedlem Ivar Johansen:

«Enkeltrepresentanter kan trå feil. Men grenser for hemmelighold og taushetsplikt, og hvordan vi behandler fortrolige eller taushetshetsbelagte opplysninger, er noe vi som folkevalgte her i Rådhuset først og fremst må klare å finne ut av selv. Oslo Politikammer har viktigere ting å prioritere enn dette. For SVs del stemte vi i mot forslaget om å politianmelde Bjørnar Moxnes.»

(Ivar Johansens blogg 5. mars 2014.)

Pressen om saken

Boka Byråden mot hjelpepleieren


Nå tilgjengelig som E-bok!

I 2013 skrev Rødt-politiker Erling Folkvord boka Byråden mot hjelpepleieren med undertittelen Lindebergsaken: Hvorfor tråkker eldrebyråden i Oslo så brutalt på en ansatt?

Boka forsøker å besvare spørsmålene: hvorfor har ikke etatens nye direktør, Per Johannessen, retta opp feilene som forgjengeren gjorde? Hvorfor tillater eldrebyråd Aud Kvalbein (KrF) enda mer av trakasseringen som noen få av hennes underordnede startet i november 2011? Og hvorfor tråkker Oslo kommunes toppledelse så brutalt på en hjelpepleier og faglig tillitsvalgt som ikke har gjort noe galt?

Etter bokutgivelsen fikk Stig Berntsen omsider jobben tilbake. Boka ble utgitt før Oslo bystyre politianmeldte Bjørnar Moxnes, men inneholder mye nyttig bakgrunnsinformasjon om saken.

Klikk her for å laste ned Byråden mot hjelpepleieren som pdf.

Kontakt oss for mer informasjon

Har du spørsmål om saken, eller ønsker du innsyn i sakens dokumenter? Ta kontakt med Erling Folkvord på telefon: 415 10 303 eller epost: erfolk@online.no og vi vil hjelpe deg så godt vi kan.



Google+