Denne høsten har Marit Bjærang byttet ut jordmorjobben på Nordlandssykehuset i Bodø med omsorg for gravide kvinner i Palestina.

Marit Bjærang

Trude Landstad 48 04 77 73
tl@an.no

Alt vel. Jordmor Khadidja sammen med nybakt mamma Anameh og lille Donia (navnet betyr «hele verden») i Palestina. Takket være jordmorprosjektet har Anameh og andre gravide fått oppfølging av jordmødre gjennom svangerskapet.

     Etter å ha vært hjemme på juleferie etter tre måneder på Vestbredden der hun har jobbet for å få i gang jordmortjeneste for de gravide er hun i dag på vei tilbake for å fortsette.
    – Det har vært utrolig spennende, og det har gått veldig bra. Vi er godt i gang med tjenesten og har kontakt med hundre gravide kvinner, sier Marit Bjærang. Hun er koordinator og faglig støtte for palestinske jordmødre som reiser rundt til seks landsbyer og gir svangerskapsomsorg der kvinnene bor. Arbeidet støttes av Utenriksdepartementet gjennom Palestinakomiteen.

  Lite omsorg. – Tidligere har jordmødrene bare jobbet på fødeavdelingen på sykehuset i Ramallah. Den oppfølgingen kvinnene har hatt i svangerskapet, er tilbud om å betale dyrt for å komme til lege på sykehuset. Det har vært mye ultralyd og lite omsorg. Noen kan ha vært til ultralyd fem ganger i svangerskapet, men knapt fått snakket om svangerskap og fødsel, forteller Bjærang. Noen av kvinnene har hatt traumatiske fødselsopplevelser tidligere og er svært engstelige for å føde på nytt. Én opplevde å føde på sjekkpunkt under intifadaen i 2002. Barnet lå i seteleie og døde. Ingen hadde snakket med henne om det.

   Kurs for alle. Nå reiser de palestinske jordmødrene rundt til landsbyene og tar imot de gravide både til gratis timer og til svangerskapskurs på helseklinikkene.
– Og til svangerskapskursene kommer både de gravide, mødrene og tantene. Til og med en gammel kvinne som aldri har født, møter opp.... Det skjer ikke så mye i landsbyene, og dette blir tydeligvis et samlingspunkt, sier Marit Bjærang. Kvinnene diskuterer barnestell og oppdragelse, og det blir navnediskusjoner, forteller hun.

   Frykt. Bjærang har opplevd demonstrasjoner på avstand, men har ikke selv opplevd farlige situasjoner den tiden hun har vært i Palestina.
    – Det er veldig stor forskjell på måten utlendinger og palestinere blir behandlet på. Når vi har leiebil med israelske skilt på, blir vi bare vinket igjennom sjekkpunktene. Mens for eksempel palestinske studenter som skal til universitetet, kan oppleve å bare måtte dra hjem igjen.
    En av jordmorkollegene til Marit Bjærang kom på jobb en dag og fortalte at den 19 år gamle broren, jusstudent, var hentet av israelske soldater om natten. Sist Bjærang snakket med henne, var han fortsatt bevisstløs etter tortur.
    – Det er store kontraster fra vårt hjemlige liv – det å oppleve at noen er trist når de kommer på jobb på grunn av noen sånt, og ikke fordi de har sovet dårlig på natten.

Gjest. Marit Bjærang får oppleve kulturen på innsiden samtidig som hun bidrar til bedre svangerskapsomsorg for kvinnene. Etter juleferie i Bodø er hun klar for våren i Palestina.