Videre peker hun på den uansvarlige oppførselen til unge jenter i Bergen på nattestid, misvisende nok illustrert med et bilde av en halvnaken dame på gaten i Manchester. 

Det er imidlertid ikke slik at jenter blir voldtatt fordi de går kledd på en spesiell måte, eller fordi de går aleine hjem fra byen. Hvis dette hadde vært tilfellet ville voldtektsstatistikken sett annerledes ut. Den viser derimot at de fleste voldtekter skjer i nære relasjoner, og ikke på åpen gate. 

Voldtekt er en tragedie for hver enkelt person som utsettes for det. Det er også et samfunnsproblem som gjenspeiler et skjevt maktforhold mellom kjønnene og et forvrengt syn på seksualitet og på grensesetting. Derfor må også voldtekt bekjempes samfunnsmessig. Holdninger i samfunnet som begrenser kvinners spillerom er etter min mening med på å opprettholde det skjeve maktforholdet mellom menn og kvinner, og mellom overgriper og offer. Det er slike holdninger som må bekjempes – ikke jenters atferd som må endres. 

Det at Sandvik kommer frem til den samme konklusjonen som Andersen nå, etter ti år, tyder på at samfunnet dessverre ikke har endret seg radikalt siden da. Gammeldagse, kvinnefiendtlige holdninger, som er med på å begrense jenters handlingsrom, lever i beste velgående! Å rette ansvar mot voldtektsofrene vil i verste fall bare forsterke de samme holdningene som allerede er med på å rettferdiggjøre overgrep. 

Sofie Marhaug,
bystyrekandidat for Rødt 

 Innlegget sto på trykk i Bergens Tidende 15. juli 2011.