Muntlig spørsmål til bystyrets møte 28. mars 2011:

Underlivsundersøkelse for å avdekke om jentebarn er kjønnslemlestet

Loven mot kjønnslemlestelse er kjent. Den brukes både i diskusjoner innad i miljøene i Norge og som argument når familier møter forventninger og press i opprinnelseslandet.

Nye tiltak må ta utgangspunkt i at holdningsendringer er i gang, og at utbredelsen har gått ned, internasjonalt. Slike tiltak må støtte opp om berørte gruppers arbeid og motivasjon for endring.

Opplysningsarbeid og mobilisering i miljøene, kunnskap om generell kvinneanatomi og helse, utdanning for barn og foreldre, teologisk kompetanse og lovverket er viktige faktorer som virker i arbeidet mot kvinnelig omskjæring.

Målgruppen hilser velkommen tiltak som vil styrke kompetansen i barnevernet, helsestasjoner, skole, barnehage og øvrig hjelpeapparat.

En ønsker å ha mer helhetlig fokus på barns oppvekstsituasjon. Innføre forebyggende samtale med barnefamilier, med barn gjennom skolehelsetjenesten mm. Underlivsundersøkelse er ikke en bra løsning. Den er et forsøk på å reparere skaden og ikke et forebyggende tiltak.

Spørsmål:

Kan byråden garantere at tvungen underlivsundersøkelse ikke hører hjemme i Bergen kommune? Og at Bergen kommune vil satse på forebyggende arbeid for å kvalitetssikre at de berørte gruppene blir gjort inneforstått med at omskjæring av kvinner har negative helsekonsekvenser, slik at berørte grupper kan være i stand til å forstå budskapet, og at det dermed kan oppnås en holdningsendring?