Rødt

Kart over Norge

Lokallag

Appell på niårsdagen for invasjonen av Afghanistan

Foto: Rødt Hordaland
Navngivelse-Ikkekommersiell-Ingen Bearbeidelse (by-nc-nd)

Av: Jonas Tjeldflaat

Jeg vet ikke hvor mange av dere som husker vietnamkrigen. Den gangen holdt krigen på i cirka ti år før krigsmotstanden skjøt fart for alvor. Nå har krigen i Afghanistan gått inn i sitt tiende år og det er flertall i Norges befolkning for å trekke troppene ut.

Likevel har vi nært sagt ingen debatt om Norge sin krigsdeltakelse her.

Dette står i kontrast til andre NATO land. Nederland er allerede i gang med å trekke ut troppene, etter at krigen førte til kollaps i regjeringskoallisjonen. Canada har vedtatt å trekke troppene ut neste høst. Det er på tide at tausheten i Norge blir brutt, den og.

Når forsvarsminister Grete Faremo blir tvunget til å faktisk snakke om krigen i Afghanistan får vi høre denne leksa: For det første er det ikke krig vi er i men “deltakelse”, “bidrag”, “engasjement” eller “innsats”. For det andre er norske soldater ikke der for å skyte på folk, men for å bore brønner, bygge jenteskole og å skape demokrati. Demokratiargumentet er verdens eldste og verdens dårligste unskyldning for å føre krig. Det har blitt brukt av alle fra Aleksander den Store til George Bush Junior. Hvis vi spør afghanerne får vi en litt annen historie.

En av de viktigste forkjemperene for demokrati i Afghanistan, den kvinnelige parlamentarikeren Malalai Joya hadde dette å si om president Hamid Karzai og demokratiet som NATO har insatt der:

- Karzai er løpegutt for Vesten. Vi har ikke noe demokrati, vi har en ledelse som omverdenen har tvunget på oss. Dette er ikke folkevalgte, dette er en bande skammelige drapsmenn som beskytter hverandre og er fiender av demokratiet.

I 2009 utmerka NATO seg på områdene kvinnekamp, demokrati og fred. Det vil si: Den NATO-støttede regjeringen gjorde voldtekt i ekteskapet lovlig, folk blei trua med våpen til å stemme på Hamid Karzai, og NATO-styrkene slo ny rekord ved å drepe 2500 sivile.

Så spør noen: Men ka hvis Taliban kommer til makten igjen da? Blir det ikke et helvete for Afghanerne da? Kanskje, men Taliban er allerede på vei tilbake til makten. De får økt oppslutning for hver dag som går, og grunnen er den vestlige okkupasjonen.

Den praktiske betydningen av dette er at de kreftene som faktisk sloss for et demokratisk afghanistan nå må kjempe på to fronter i stedet for en, med Taliban på en side og okkupasjonsregimet på den andre.

Noen begrunner krigen med at de er redde for terrorister, skjeggete busemenn fra Al Qaida. Jeg er ikke redd for terrorister, men for hykleriet til våre egne politikere.

Jeg blir skremt av at en krig kan bli framstilt som en humanitær hjelpeaksjon. Det er farlig. Det er farlig når skylda for at det går til helvete i Afghanistan havner hos soldatene, og ikke hos de som har sendt dem ned dit. Nå må hykleriet ta slutt. Noen må stilles til ansvar, og jeg vet jaffal hvem jeg vil legge skylda på. Det er Faremo og Stoltenberg og alle de andre ryggradsløse regjeringsfolka som har makt til å få slutt på galskapen, men som ikke gjør det. Send dem med A-post til Meymaneh, hele gjengen og hent troppene hjem nå!

Jonas Tjeldflaat, Rødt Bergen

Appellen ble holdt på en markering i Bergen 7. oktober 2010 i anledning niårsdagen for invasjonen av Afghanistan. Les også – Vi må ut av denne uverdige krigen

Publisert: , oppdatert: