Derfor er det helt uakseptabelt at folk som har dårlig råd og derfor er henvist til å søke leilighet via kommunens boligetat, må vente i årevis på å få kommunal leilighet. I kommunens fine trykksaker i farger og pent papir, sies det at boligkøen er på 350. Men det boligsøkerne får beskjed om når de faktisk søker om bolig, er at køen omfatter cirka 600 husstander, og at ventetiden i gjennomsnitt er 1,5-2 år. Det er altså gjennomsnittet, og det betyr at i enkelttilfeller kan det ta enda lengre tid.

I kommunens årsmelding står det at 58 prosent av søkerne får tildelt bolig innen ett år. For det første kan man lure på om tallet er riktig, når køen er på 600 og ikke de 350 som årsmeldingen skriver. Men sett at 58 prosent er et riktig tall – Da er det i så fall 42 prosent som må vente mer enn ett år på å få bolig. Og for en del av disse kan det tydeligvis ta vesentlig lengre tid. Det er helt uakseptabelt. 

Også prismessig er utviklingen svært problematisk for de kommunale boligene. Det har til dels vært kraftige husleieøkninger, fordi husleienivået blir markedstilpasset til såkalt ”gjengs leie”. For dem som kommer inn under reglene om kommunal bostøtte blir virkningen sterkt avdempet, men for dem som bor i kommunale boliger fordi de har bodd der i 40 år, er virkningen dramatisk. 

Bergen Bolig og Byfornyelse er en sammenslutning av flere kommunale boligselskaper, bl.a. Boligselskapet av 1956, som var et stort boligselskap der en rekke av beboerne ikke bodde ut fra såkalte ”sosiale kriterier”. Det er disse som først og fremst er blitt skviset ut opp gjennom årene, på grunn av en voldsom husleieøkning. Det argumenteres med at de ikke trenger billigere boliger enn de kan få i markedet. Det holder ikke.

Det er viktig å unngå kommunale ”ghettoer”. Det var en styrke ved Boligselskapet av 1956 at der bodde det veletablerte arbeiderfamilier som fungerte godt sosialt, sammen med folk som hadde fått boliger gjennom kommunen på ”sosiale kriterier”. Noen av de siste er mennesker med sosiale problemer av ulike slag, og spesielt for dem er det viktig at de er i et bomiljø som også kan gi stabilitet og sosial trygghet. Det gjør faktisk stor skade når man presser ut dem som representerer denne stabiliteten, og som spiller en viktig rolle for å holde hele bomiljøet sammen.

Dessuten: Leienivået på utleieboliger i markedet inneholder store fortjenester for investorene. Bor man i et borettslag får man del i boligens verdistigning over tid. Når kommunen bruker ”gjengs leie” som utgangspunkt, overfører man markedets leienivå på leietakere som slett ikke får del i noen verdistigning. 

Sosial boligbygging i kommunal regi må på nytt bli et satsingsområde. Og staten må stå for finansieringen.

Torstein Dahle,
bystyrerepresentant for Rødt i Bergen

Innlegget står på trykk i Bergen byavis 14. juni