Muntlig spørsmål til møtet 16. juni 2010:

Jeg har i det siste fått flere henvendelser fra ensomme gamle med varierende helseproblemer. De uttrykker angst fordi ryktene går om at en del brukere av hjemmetjenestene vil få redusert eller fjernet det tilbudet de har i dag.

Det er viktig å understreke at et menneskes behov for kontakt med og besøk fra hjemmehjelp og hjemmesykepleie ikke bare er et spørsmål om somatiske helseproblemer, men at det også er en viktig sosial og følelsesmessig faktor som må vektlegges. Det er fullstendig uakseptabelt at ensomhet og sosiale behov ikke skal telle med ved behovsvurderingen før man kommer så langt at det utvikles psykiske lidelser som depresjon og angst i et slikt omfang at det defineres som sykdom.

Jeg er sterkt alarmert over de henvendelsene jeg mottar. Det er kan ikke på noen måte aksepteres at man bruker budsjettproblemer som argument for å kutte i denne type tilbud. Det er IKKE inntrykket hos dem som arbeider i denne sektoren at de bruker mye av sine ressurser på kontakt med mennesker som ikke trenger deres tjenester. De ansattes opplevelser bør i så måte veie svært mye tyngre enn anbefalinger framkommet fra innleide skrivebordsanalytikere.

Jeg vil spørre byråden om hun kan gå ut og forsikre offentligheten i Bergen om at dagens brukere av hjemmetjenestene ikke har noen grunn til slike bekymringer som jeg har pekt på her.