Noe av det mest absurde er at han avslutter med å understreke at han kunne ha dokumentert disse påstandene hvis han ville, men han ønsker at folk skal gjøre seg opp sin egen mening. Ja vel? Hvorfor skriver han i det hele tatt en kronikk, hvis han ikke ønsker å påvirke folk? Er det bedre å påvirke folk med løse påstander enn med fakta?

Påstandene er dessverre ikke bare løse. De er usanne. Norge har ikke en storstilt innvandring. Tall fra Flyktningehjelpen viser at Europa, inkludert Norge, tar en uanstendig liten del av ansvaret for situasjonen når det gjelder flyktninger globalt. På tross av at antallet flyktninger i verden økte i 2008, var tallet på asylsøkere til industrilandene relativt stabilt. Og man prøver stadig å begrense antallet som får hjelp. Regjeringas siste innstramminger, som blant annet åpner for at man sender asylsøkere i retur til Hellas, hvor det er dokumentert systematiske brudd på menneskerettighetene for asylsøkere, er ett eksempel på det.

Han påstår at innvandring truer velferdsstaten. Et av de mest vektige argumentene bak pensjonsreformen har vært at den største trusselen mot velferden er at befolkningen eldes. Hvis dette er sant, vil innvandring være det mest effektive virkemiddelet i mot. Det som virkelig underminerer fellesskapet er at tusenvis av virkelystne mennesker blir tvunget ut i passivitet eller svart arbeid på grunn av et stivbeint byråkrati og en umenneskelig innvandringspolitikk.

I en artikkel på hjemmesidene til Den norske Helsingforskomite vises det til forskere som har funnet ut at Oslo-ungdom er de minst innvandrerfiendtlige. De mest fiendtlige bor på landsbygda, hvor det er færrest innvandrere. Grunnen antas å være at kontakt motvirker fordommer. På tross av de dystre fra spådommene fra Toje viser altså forskning at den største segregeringa skjer hvor det er færrest innvandrere. Bydelsordføreren i Rosengård i Malmø påpeker i BT samme dag at det er fattigdommen som er problemet der, ikke muslimene. Arbeidsledigheten er i gjennomsnitt på 38 prosent i bydelen. På samme måte er det først og fremst økonomi som avgjør hvor du bor hen i Norge. De som flytter, gjør det ikke fordi de er høflige, men fordi de har råd. Hvor det regnes som mest attraktivt å bo har de siste par hundre år stadig endret seg. Noen nordmenn velger for eksempel å bo i Spania, segregert fra den øvrige befolkningen. 

Tojes forsøk på å skape frykt bygger på falske premisser. Vi med våre verdier, mot de andre. Dugnadsånd og velferdsstat. Men hvem er vi? Rederne som hyler i angst hver gang noen hvisker ordet skatt? FrP som vil gjøre velferd til en vare på et åpent marked for kjøp og salg? Asle Toje har noe av sin bakgrunn i FrPs internasjonale utvalg. Det rimer. Det er betegnende at FrP og dets medløpere, i ei tid hvor livsgrunnlaget for mange står i fare på grunn av en kapitalisme som har gått i spinn, ikke har noe vesentlig å bidra med. De vil tvert i mot ha enda mer av det som forårsaket krisa, og vet at det er lite populært akkurat nå. Derfor er det beleilig at fokuset heller flyttes over på hijab og islam. Denne gangen var det muslimene. Hvem er syndebukken neste gang?

Odd Arild Viste
Antirasistisk utvalg, Rødt Bergen