Hva kan gjøres for å sikre at unge under offentlig omsorg får forsvarlige leveforhold?
Under forrige bystyremøte i Bergen fremmet Torstein Dahle følgende muntlige forslag:
Det har den siste uken vært en rekke rystende reportasjer i Bergens Tidende, der det er eksempler på at barnevernsinstitusjoner fungerer som steder for opplæring i dop. Overskrifter som ”Har lært alt om dop i barnevernet” og ”Dopdebuterer på barnehjem” forteller om fullstendig uakseptable forhold.
Blant de intervjuede er Utekontaktens Marit Sagen Grung. Hun presenterte også Utekontaktens rapport ”Unge med tilknytning til tunge rusmiljøer i Bergen Sentrum” på kommunens ruspolitiske seminar 22. januar. Av rapportens side 15 og 16 framgår det at terskelen er svært høy for at ungdom under 18 år skal få behandlingstilbud; ”behandlingsmulighetene synes å være tilnærmet ikke-eksisterende” på rusfeltet. Videre heter det at det ”er et klart funn at det både er tilgang på rusmidler og utstrakt rusmisbruk blant ungdom på de ordinære ungdomshjemmene… Et like klart funn er at systemet som har i oppdrag å ivareta barn og ungdom, i seg selv bidrar til problemet”.
Bergen kommune er i ferd med å avslutte en langvarig prosess der man på ulike måter prøver å kompensere for at mennesker under offentlig omsorg for 20-40 år siden har fått sine liv ødelagt. Det må for all del forhindres at vi om noen år igjen skal måtte etablere erstatningsordninger for ødelagte liv for unge mennesker som i dag er under offentlig omsorg.
Hvilke tiltak vil byrådet iverksette overfor bl.a. buf-etat, buf-direktoratet og sentrale politiske myndigheter for å få den nødvendige opprioritering og opprydning på dette svært viktige området?
Torstein Dahle
Rødt
Publisert: , oppdatert:







