Om å bruke anbud til å rive i stykker
Å berge ungdom som har rusproblemer, burde være en topp prioritert oppgave. Det kan vel knapt tenkes noe viktigere enn å berge et medmenneske fra undergang. Og hvis du regner på det, viser det seg at den økonomiske satsingen som skal til, er ekstremt lønnsom. Stiller man et liv med skapende innsats i samfunnet opp mot et liv i fengsler og institusjoner, ser man fort at en slik investering er mer lønnsom enn høyprofitable oljeinvesteringer i Nordsjøen.
Likevel er det bare 8 av 19 fylker som i dag har et behandlingstilbud til ungdom med rusproblemer. Politikerne snakker stadig om sin vilje til satsing på dette området, men virkeligheten står i skjærende kontrast til de store ordene.
Hordaland er ett av de 8 fylkene som har slikt behandlingstilbud. Styve Gard har et høykvalitets tilbud med gode resultater. Og så presterer man å lage en anbudsprosess som konkluderer med at – dessverre, dere ble for dyre. Dere har 14 ungdommer boende hos dere i dag, men dere får bare tre plasser i fortsettelsen. Mangeårig, seig og målbevisst innsats for å bygge opp kompetanse og et kvalitetsmessig godt tilbud, kastes over bord for å spare noen kroner.
Kirkens Sosialtjeneste, som driver Styve Gard, har nå likevel fattet vedtak om ikke å legge ned, bl.a. av hensyn til de ungdommene som bor der i dag. Men det er en kriseløsning som betyr usikkerhet
Garnes Ungdomssenter har hatt en skjebne som likner. Også det er midlertidig berget gjennom en kriseløsning.
De senere årene er det blitt en mani å skulle sette all slags offentlig virksomhet ut på anbud.
I Oslo har byrådet i noen år konkurranseutsatt kommunale sykehjem. Ulike private drivere har overtatt ansvaret på 5-års-kontrakter. I 2003 kunne Høyre gledesstrålende konstatere at Kirkens Bymisjon hadde vunnet anbudet på drift av Paulus sykehjem. Høyre viste til tilsynsrapporter om at aktiviseringstilbudene på kveld og helg ikke var så gode. Dette kunne løses ved å ansette flere aktivitører, eller man kunne alternativt trekke inn frivillige organisasjoner og pårørende. Høyre foretrakk det siste. Et merkelig resonnement: Skal vi reparere bilen, vil vi ha fagfolk til å gjøre jobben. Når det gjelder bestemors livsforhold, er det derimot en sak for glade amatører.
Kirkens Bymisjon i Oslo har gjennom noen år bygd opp mye god kompetanse på drift av sykehjem, og de har innsett betydningen av høy kvalitet. Da kontraktsperioden på fem år utløp i 2008, leverte Kirkens Bymisjon et anbud som la opp til videreføring av de gode resultatene de hadde jobbet seg fram til. Nei takk, nå i 2008 var profittselskapet Attendo Care AS litt billigere. Ut med Kirkens Bymisjon, inn med Attendo Care.
Skjebnen til ansatte og pasienter er ikke så viktig. I stedet blir beslutningene tilrettelagt av høyt betalte konsulenter med økonomutdanning og null peiling på helse og sosial omsorg. Litt billigere akkurat når beslutningen tas, men meget kostbart både menneskelig og økonomisk.
Torstein Dahle,
bystyremedlem i Bergen og stortingskandidat for Rødt
Publisert: , oppdatert:







