Det er et system som skaper ekstra administrasjon og mye fordyrende dobbeltarbeid i offentlig forvaltning (se punkt 4 under).

I dag drives bare hjemmehjelpstjenesten, dvs. 2 prosent av tjenester fra kommunalavdeling for helse og omsorg (KHSO), etter prinsippet om innsatsstyrt finansiering. Bergen hjemmetjenester KF og private leverandører med rammeavtale utfører tjenestene, mens forvaltningsenhetene bestiller dem.

Innføring av ISF-prinsippet for hjemmesykepleie vil være en dramatisk utviding til rundt 15 % av tjenestene til KHSO. Ut fra punktene 3, 4 og 5 under, vil jeg hevde at dette vil være skadelig for alle berørte og for hele samfunnsøkonomien.

Til og med blant tilhengerne av EUs grunnleggende prinsipper om konkurranseutsetting og fri flyt av kapital er det nå erkjent at denne politikken har svært betenkelige sider. Jeg vil særlig vise til OECD-rapporten "Distributed Public Governance: Agencies, authorities and other government bodies" som kom allerede i 2002.

Dette er en studie av politikken med mer fristilling og konkurranseutsetting på regjeringsnivå som omfatter ni land, seks av dem vesteuropeiske: Sverige, Tyskland, Frankrike, Nederland, Spania og Storbritannia. Studiens resultater har også gyldighet for lavere administrasjonsnivåer, som kommuner.

Rapporten sier at erfaringer fra OECD har vist at slike ordninger har skapt en rekke spesielle problemer, knyttet til folks tillit, demokrati og politisk kontroll.

Rapporten anbefaler fem særlige tiltak for å motvirke disse uheldige tendensene:

1) Offentlighetsloven må revideres for å oppnå bedre innsyn og åpenhet i institusjonenes arbeid og funksjoner.

2) Styringskapasiteten til folkevalgte organer styrkes på alle nivåer som ledd i kampen mot det økende demokratiske underskudd.

3) Institusjonenes organisatoriske struktur må utformes mer enhetlig etter prinsipper vi kjenner fra tradisjonell offentlig forvaltning.

4) Det nå miskjente planverktøyet tas i større grad i bruk igjen på de ulike forvaltningsnivåene for å motvirke mangelfull koordinering og voksende transaksjonskostnader som følge av mange uavhengige og konkurrerende aktører.

5) Organisatorisk fristilling innen offentlig tjenesteyting oppfattes ikke lenger som fornyelsestiltak. Tilbakeføring til tradisjonell forvaltning er blitt en mer aktuell politikk.

Noralv Veggeland, professor i europeisk integrasjon og regionutvikling ved Høgskolen på Lillehammer, som skriver om dette, sier at stadig flere mener at folk bør beholde status som pasienter og klienter når det gjelder tjenester de ikke kan velge bort gjennom livsløpet, i stedet for å tumle rundt i et uoversiktlig marked av tilbud. Helsetjenester er klart slike som ikke kan velges bort, sammen med noen sosialtjenester.

Med henvisning særlig til punkt fem ovenfor mener jeg at byrådet her er på ville veier og bør snu før skadevirkningene for folk som trenger hjelp blir alt for store.

Terje Valen, Rødt Bergen Nord, 1. vara til bystyret i Bergen.